Rt-1987-1537
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-22 |
| Publisert: | Rt-1987-1537 (410-87) |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Lovanvendelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 149B/1987, snr 197/1987. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Erling O Lyngtveit) mot A (Forsvarer: Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Dolva, Holmøy, Langvand, Smith, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §211, §317, §318, §35, §36, §37, §3, §52, §53, §54, §64, Straffeprosessloven (1981) §362, LOV-1985-05-24-31 |
Dommer Dolva: Statsadvokatene i Eidsivating reiste den 2. juli 1986 tiltale mot A. Tiltalebeslutningens pkt I gjaldt heleri og pkt II gjaldt forbrytelse mot: "straffeloven 211 første ledd, jfr. første ledd, pkt. b, jfr. annet ledd, for ved uaktsomhet å ha utgitt, falholdt, utstilt eller på annen måte å ha søkt å utbre utuktige skrifter, bilder og dets like, eller å ha medvirket hertil, ved primo mai 1985 i X, som innehaver av "- - -", - - - - gt. 10, fra forretningsstedet å ha leid ut eller frembudt til utleie til et ukjent antall personer videofilmene "Highway 66", "Goodbye Hollywood", "Erotic Boulevard", "Dirty Girls" og "Ta - Tas" som alle anses som utuktige fordi de inneholder gjengivelser av nakne menn og kvinner hvor kjønnsorganene er spesielt fremhevet og personene vises i situasjoner hvor de har samleie eller med spesiell fokusering av personenes kjønnsorganer mens det bl.a. vises slikking og suging av kjønnsorganene og sædavgang bl.a. i kvinnens ansikt, eller å ha medvirket hertil."
Fredrikstad byrett avsa den 4. desember 1986 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1945, er skyldig i overtredelse av straffeloven §317 første ledd jfr. §318 første ledd. Fastsettelse av straff utstår i medhold av straffeloven §52 flg. med 2 - to - år prøvetid uten tilsyn. Det skal eventuelt gjøres fradrag for 2 - to - dagers utholdt varetektsfengsel. I medhold av straffeloven §35, 1. og annet ledd jfr. §36 og §37d inndras til fordel for statskassen 10 stk. beslaglagte videofilmer. Han frifinnes for tiltalebeslutningens post II. Saksomkostninger idømmes ikke."
Byrettens begrunnelse for frifinnelse vedrørende tiltalebeslutningens pkt II var at retten fant at tiltalte ikke hadde opptrådt uaktsomt i forbindelse med utleien av filmene. Etter påtalemyndighetens anke ble den frifinnende del av dommen opphevet ved Høyesteretts kjennelse av 19. mars 1987, Rt-1987-362. Etter at tiltalebeslutningens pkt II på ny var bragt inn for retten, avsa Fredrikstad byrett den 11. september 1987 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1945, frifinnes for tiltalebeslutningens post II."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av byrettens dom. Frifinnelsen er begrunnet med at filmenes innhold ikke rammes av utuktsbegrepet i straffeloven §211.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen på grunn av feil lovanvendelse. Aktor har for Høyesterett nedlagt påstand om at det avsies ny dom i saken med hjemmel i straffeprosessloven §362 annet ledd. Forsvareren har påstått anken forkastet.
Jeg finner at anken må gis medhold.
Jeg nevner først at straffeloven §211 ble endret ved lov av 24 mai 1985 nr 31. Det forhold som tiltalens pkt II gjelder, fant sted i begynnelsen av mai 1985, og tiltalen bygger på §211 slik den lød før lovendringen, jf straffeloven §3. Jeg er enig i at forholdet vurderes etter denne bestemmelsen, men tilføyer at det for de sider av utuktsbegrepet som denne saken reiser, etter min mening ikke vil stille seg annerledes etter den nye lov. Jeg viser til Innst. O nr 52 (1984-85), særlig side 28.
For så vidt gjelder innholdet av utuktsbegrepet etter straffeloven §211 viser jeg til uttalelsene i Rt-1978-1111 og Rt-1984-1016, som etter min mening fremdeles må anses å gi dekkende uttrykk for den norm som her skal anvendes.
Jeg nevner videre at filmene anses for å inngå i byrettens domsgrunner, og at Høyesterett har sett deler av de fem videofilmene som saken gjelder. Forsvarer og aktor var enige om det utvalg som ble gjort.
Jeg har ikke funnet vurderingen tvilsom, selv om filmene skulle kunne karakteriseres som "soft porno", og ikke inneholder innslag av kjønnslige skildringer med bruk av barn, dyr, vold, tvang eller sadisme. Straffeloven §211 er ikke begrenset til skildringer av denne karakter.
Selv om hver film må vurderes for seg, er de alle preget av samleiescener med en eller flere partnere, nakne eller delvis avkledde, onani, slikking og suging av kjønnsorganer og sædavgang, med påtrengende fokusering av kjønnsorganene - alt i et slikt omfang at det i sterk grad preger den enkelte film.
Byretten har uttalt at de "former for seksuell adferd som er vist i filmene er etter rettens oppfatning ganske normale". Jeg må imidlertid i denne forbindelse understreke at dette ikke i seg selv bringer forholdet utenfor straffeloven §211. Selv om de utslag av seksuell utfoldelse som en film viser ligger innenfor det som kan defineres som normalt, kan filmen likevel etter omstendighetene rammes av denne bestemmelse. Jeg er videre uenig i byrettens beskrivelse av de aktuelle scenene, når det heter at de framstilles "uten at dette kan sies å fremtre som noen særlig sterk fremhevelse av kjønnsorganet, hverken filmteknisk eller på annen måte."
Jeg finner etter dette at byretten har lagt en feilaktig lovforståelse til grunn.
Tiltalen gjelder uaktsom overtredelse, og jeg finner at både de objektive og subjektive vilkår for fellelse etter §211 tredje ledd jf første ledd bokstav b jf annet ledd overensstemmende med tiltalebeslutningens pkt II er til stede. Tiltalte har som innehaver av forretningen, fra forretningsstedet leid ut eller frambudt til utleie til kundene de videofilmene som omfattes av tiltalen, og som er av den karakter som jeg har beskrevet ovenfor. Hans forhold må i det minste karakteriseres som uaktsomt. Slik saken ligger an foreligger det her ikke unnskyldelig rettsvillfarelse.
Høyesterett har etter dette tilstrekkelig grunnlag for å avsi ny dom i saken, jf straffeprosessloven §362 annet ledd. Påtalemyndighetens påstand om dette tas derfor til følge.
Dommen bør avsies som en fellesdom med Fredrikstad byretts dom av 4. desember 1986, jf straffeloven §64 første ledd. Domfelte ble da dømt for heleri av ca 30 videofilmer. Heleriene skjedde i tilknytning til domfeltes næringsvirksomhet, og domfelte benyttet filmene i sin utleievirksomhet. Straffen ble satt til domsutsettelse med 2 års prøvetid.
Jeg finner at fellesstraffen - overensstemmende med påtalemyndighetens påstand - passende kan settes til betinget fengsel i 45 dager med en prøvetid på 2 år og med tillegg av en ubetinget bot på kr 5.000.
Jeg nevner at bestemmelsen om inndragning i dommen av 1986 er rettskraftig og blir stående. Inndragningen gjelder de fem videokassettene som saken her gjelder, foruten fem kassetter som var gjenstand for heleri, men hvor eierne ikke er funnet.
Jeg stemmer for denne dom:
1. A, født xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av straffeloven §211 tredje ledd jf første ledd bokstav b jf annet ledd. For dette forhold og det forhold som omfattes av Fredrikstad byretts dom av 4. desember 1986 fastsettes en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager, jf straffeloven §64 første ledd.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes i medhold av straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år. I straffen fragår 2 - to - dager for varetektsfengsel.
2. I medhold av straffeloven §52 nr 3 idømmes A i tillegg en ubetinget bot på 5.000 - femtusen - kroner, subsidiært 15 - femten - dager fengsel.