Rt-1987-1540
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-22 |
| Publisert: | Rt-1987-1540 (411-87) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 150B/1987, snr 194/1987. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Erling O Lyngtveit) mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Holmøy, Dolva, Sandene, Langvand. Mindretall: Smith |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §227, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §35, §37, §52, §53, §54, Legemiddelloven (1964), §31, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Holmøy: Bergen byrett avsa 2. oktober 1987 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §227, straffeloven §127, vegtrafikkloven §31, 1. og annet ledd, jfr. s.l. §22 første ledd og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. s. januar §24 første ledd, første punktum, jfr. §62, §63 annet ledd og 64, til en straff av fengsel 120 - etthundreogtyve - dager hvorav 60 - seksti - dager gjøres ubetinget mens den resterende del gjøres betinget med 2 - to - års prøvetid på vilkår at domfelte i prøvetiden ikke gjør seg skyldig i noen ny straffbar handling, jfr. straffeloven §52 nr. 1 og §53 nr. 1. Ved soning tilkommer domfelte 1 - en - dag fradrag for utholdt varetekt. Dommen er en fellesstraff med den betingete del av Bergen forhørsretts dom av 24. november 1986, jfr. straffeloven §54 nr. 3.
2. A tilpliktes å tåle inndragning til fordel for Statskassen av 1 bajonett med slire, jfr. straffeloven §35, jfr. §37d. første ledd."
Dommen er avsagt under dissens. En av meddommerne stemte for at straffen ble gjort betinget i sin helhet på det særlige vilkår at domfelte utfører samfunnstjeneste i 135 timer. Dette var i samsvar med aktors påstand for byretten. Rettens formann stemte for en straff av 5 måneder fengsel, hvorav 60 dager ble gjort betinget. Den annen meddommer stemte for en straff i samsvar med det som ble resultatet i dommen.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domspremissene.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at fengselsstraffen burde vært gjort betinget i sin helhet på det særlige vilkår at domfelte utfører samfunnstjeneste.
Jeg finner at anken må forkastes. Domfelte er i den påankede dom kjent skyldig i tre tilfelle av kjøring uten førerkort, to tilfelle av promillekjøring, ett tilfelle av trusler og ett tilfelle av vold mot politiet. Han er tidligere straffedømt fire ganger, først og fremst for tyverier, men også for et grovt ran, skadeverk, overtredelser av legemiddelloven og vegtrafikkloven, bl a promillekjøring. Ved Bergen forhørsretts dom av 24. november 1986 ble han idømt syv måneder fengsel, hvorav 90 dager ble gjort betinget. Denne dom gjaldt tyverier, skadeverk, kjøp og besittelse av hasjisj og overtredelse av vegtrafikkloven, herunder tre tilfelle av promillekjøring. Soningen av den ubetingede del av denne dom ble avsluttet 10. juli 1987. Den vold mot politiet og de trusler som han nå er dømt for, fant sted 17. desember 1986. Overtredelsene av vegtrafikkloven, herunder de to tilfelle av promillekjøring, fant sted forut for forhørsrettens dom.
Ved straffutmålingen for de fleste av forholdene som domfelte nå er dømt for, taler allmennpreventive hensyn for at det reageres med ubetinget fengsel. De to tilfelle av promillekjøring fant riktignok sted forut for den tidligere dom og får derfor en redusert betydning ved straffutmålingen i forhold til hva de ellers ville hatt. Jeg går ikke nærmere inn på hvilken betydning dette forhold isolert sett ville hatt for reaksjonen i denne sak. Volden mot politiet er iallfall av en slik karakter at det etter min mening må reageres med ubetinget fengsel. De øvrige forhold i saken og domfeltes tidligere kriminalitet støtter denne vurdering.
Forsvareren for Høyesterett har sterkt fremhevet at domfelte nå for første gang er kommet i en rehabiliteringssituasjon, og at soning av fengselsstraff vil virke svært uheldig for hans muligheter til en rehabilitering. Det er i den forbindelse vist til en personundersøkelse av 29. september 1987 fra Kriminalomsorg i frihet i Hordaland. Det er her opplyst at domfelte etter endt soning i juli 1987 først var tre uker ved Kalfarkollektivet i Bergen, og at han der fungerte svært godt. Han har deretter deltatt i et rehabiliteringsprosjekt - Stiftinga - - -jakt - der det arbeides med restaurering av gamle båter. Det er opplyst at han her fungerer uvanlig godt.
Men etter karakteren av de forhold han nå dømmes for og hans tidligere kriminalitet, kan disse forhold etter min mening ikke gi grunnlag for at man som straff anvender betinget fengsel med samfunnstjeneste.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Kst dommer Smith: Jeg er kommet til at anken bør tas til følge.
I den personundersøkelse med egnethetsvurdering for samfunnstjeneste av 29. september 1987 som Kriminalomsorg i frihet i Hordaland har utført, er det uttalt at domfelte det siste halvåret har endret livet sitt i positiv retning. Ved Stiftinga - - -jakt, som er et prosjekt for verneverdige båter der han har arbeidet siden i sommer, blir det opplyst at han er "uvanleg godt motivert", at han har "eit intenst ønske om å gjera ein god jobb", at han "glir godt inn i miljøet", at han ikke har fraværsdager og at han nå - til tross for sitt tidligere alkoholmisbruk - er blitt rusfri. Det blir videre uttalt at man ser klare tegn på at han vil fortsette der i lengre tid, og at han antakelig vil kunne få påbegynt en fagutdannelse i tilknytning til prosjektet. Kriminalomsorgen finner at det her foreligger et rehabiliteringsopplegg som "fungerer uvanleg godt". Samtidig tyder meget på at det er første gang, etter kriminalomsorgens vurdering, at "føresetnadene for betre sosial fungering" er til stede for domfelte.
Jeg antar på dette grunnlag at domfelte sannsynligvis vil i meget sterk grad dra nytte av ordningen med samfunnstjeneste, om han får adgang til det, samtidig som en soning - i tillegg til den han tidligere i år har gjennomført - vil sette hans nye og positive utvikling i fare.
Det er fra aktors side i Høyesterett henvist til Justisdepartementets veiledende rundskriv om samfunnstjeneste av 3. mai 1985, der det uttales at samfunnstjeneste ikke bør benyttes i de saker hvor hensynet til allmennprevensjonen veier tyngst ved reaksjonsfastsettelsen, som i saker om promillekjøring, grove voldsforbrytelser m.v. Høyesterett har imidlertid i kjennelse i Rt-1986-923 anvendt samfunnstjeneste som eneste reaksjon i en sak der domfellelsen omfattet to tilfelle av promillekjøring, og der domfelte dessuten hadde en omfattende kriminell virksomhet bak seg. Domfelte var riktignok her 22 år, og følgelig noe yngre enn B, som er 26 år, men jeg mener at denne forskjell ikke bør være avgjørende, særlig i betraktning av As vanskelige oppvekst som inkluderer fire år ved psykiatriske behandlingsinstitusjoner.
Jeg tilføyer at Justisdepartementet i det nevnte rundskriv uttaler at et viktig spørsmål for om samfunnstjeneste skal idømmes, er lovbryterens egnethet for en slik reaksjon. Det sies også at domstolen i praksis bør legge betydelig vekt på friomsorgens egnethetsvurdering.
Dommer Langvand: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Holmøy.
I anledning av annenvoterende kst dommer Smiths henvisning til kjennelsen i Rt-1986-923, der Høyesterett forkastet påtalemyndighetens anke over at forhørsretten hadde fastsatt betinget fengselsstraff kombinert med samfunnstjeneste, skal jeg bemerke at Høyesterett der uttalte at det var tvilsomt om det overhodet burde ha vært gitt dom for samfunntjeneste. Høyesterett fant det imidlertid vanskelig å sette til side den konkrete vurdering forhørsretten hadde foretatt på grunnlag av sitt umiddelbare inntrykk av domfelte. Den foreliggende sak stiller seg på dette punkt annerledes, idet byrettens flertall, rettsformannen og en av meddommerne, fant at saken ikke burde avgjøres ved idømmelse av betinget fengselsstraff og samfunnstjeneste.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Anken forkastes.
Riktig utskrift bekreftes: