Rt-1987-1553
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-03 |
| Publisert: | Rt-1987-1553 (417-87) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Anke |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 497K/1987, jnr 245/1987. |
| Parter: | Henrik Eriksen v/ Hedly Eriksen (advokat Bjørn P Eidhammer) mot 1 Alta kommune 2 Johan M Olsen. |
| Forfatter: | Michelsen, Aasland, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §360, §364, §365 |
Finnmark jordskifterett avsa 18. desember 1986 dom i grensegangssak vedrørende eiendommene Gammelheim, gnr. 54/12 og Olavik, gnr. 54/13 i Alta. Dommen ble forkynt for partene 24. mars 1987.
Hedly Eriksen påanket 30. april 1987 jordskifterettens dom på vegne av sin far Henrik Eriksen, eieren av gnr. 54/12. Ankeerklæringen, som i det vesentlige omhandler navnebruken på stedet, konkluderer slik:
"Dommen er tatt under tvil på dårlig belyst og tvilsomt saksfremstilling og grunnlag og må komme den skadelidte Henrik Eriksen tilgode."
I brev av 12. mai 1987 til Hedly Eriksen gjorde jordskifteretten oppmerksom på at ankeerklæringen ikke tilfredsstilte lovens krav. Jordskifteretten pekte på at anke som fremsettes ved prosesskrift må være medunderskrevet av advokat i henhold til tvistemålslovens §364 annet ledd, og at kravene til ankeerklæringens innhold fremgår av lovens §364. Retten gjorde også oppmerksom på adgangen til å fremsette muntlig anke ved fremmøte på rettens kontor, jfr §364 første ledd. Jordskifteretten satte frist for å rette manglene ved ankeerklæringen og for innbetaling av gebyr.
Innen fristens utløp innga advokat Odd Halvorsen prosesskrift til jordskifteretten med slik ordlyd:
"Det vises til Hedly Eriksens egenhendige formulering av 30. april 1987 stilet til Finnmark jordskifterett.
Jeg anser Hedly Eriksens anke som tilstrekkelig om de feil som anken grunnes på, og de omstendigheter som er avgjørende for retten til anke, jfr. tvistemålslovens §365.
Dette prosesskrift fremmes som lovlig for medunderskrift i henhold til tvistemålslovens §364, annet ledd.
Innbetaling av påbudt gebyr innen lovlig frist er samtidig foretatt av den ankende part."
Anken ble deretter forkynt for motpartene med pålegg om tilsvar. Alta kommune innga tilsvar med påstand om avvisning av anken uten hovedforhandling under henvisning til at ankeerklæringen var uklar. Også Johan Olsen anførte i sitt tilsvar at anken var uklar.
Jordskifteretten oversendte saken til Hålogaland lagmannsrett, som 7. september 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"Anken avvises."
I kjennelsen er inntatt beslutning om at ny frist for retting ikke gis, tvistemålslovens §360 annet ledd.
Henrik Eriksen har påkjært lagmannsrettens avvisningskjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at lagmannsretten burde ha gitt ny frist for retting av ankeerklæringen i medhold av tvistemålslovens §360 annet ledd, annet punktum.
Han viser til at han har vært av den oppfatning at ankeerklæringen var formelt i orden ved det skriv som advokat Halvorsen innga til jordskifteretten. Han anfører at det da ikke bør gå ut over ham at hans prosessfullmektig burde ha skjønt at prosess-skriftet ikke var tilstrekkelig til å avhjelpe manglene ved ankeerklæringen.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 7. september 1987 oppheves.
2. Den kjærende part gis ny frist til å rette ankeerklæringen."
Alta kommune har i tilsvar anført at Henrik Eriksen selv er ansvarlig for valg av prosessfullmektig.
Kummunen anfører også at dersom kjæremålet fører frem på det angitte grunnlag, vil det åpne muligheter for å trekke en sak ut i langdrag. Dette vil påføre motparten ekstra kostnader og merarbeid.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand:
"Hålogaland lagmannsretts kjennelse av 7. september 1987 opprettholdes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avvisning av en anke, og at utvalget har full kompetanse.
Det er åpenbart at det skriv av 30. april 1987 som Hedly Eriksen på vegne av sin far innga til jordskifteretten, ikke oppfyller kravene til en ankeerklæring i tvistemålslovens §365. Jordskifteretten pekte i sitt skriv av 12. mai 1987 til Hedly Eriksen på at skriftlig ankeerklæring måtte medundertegnes av advokat og på at det måtte innbetales gebyr, og videre på at hva en ankeerklæring må inneholde, fremgår av tvistemålslovens §365. Det ble satt frist til 2. juni 1987 for å rette manglene ved anken. Etter dette innkom det så et prosesskrift av 2. juni 1987 fra partens daværende advokat, hvor det ble fremhevet at kravene om medunderskrift og gebyrinnbetaling var imøtekommet, og hvor det ble gjort gjeldende at innholdet i ankeerklæringen måtte anses tilstrekkelig. Dette syn var klart uriktig.
Forutsetningen for at det skal kunne gis ny frist for ankeerklæring, er etter tvistemålslovens §360 annet ledd annet punktum at særlige omstendigheter taler for det. Den kjærende part fremholder at det ikke bør gå ut over ham at hans daværende prosessfullmektig burde ha skjønt at skrivet ikke var tilstrekkelig til å avhjelpe manglene ved ankeerklæringen. Som også rettspraksis viser, er det imidlertid ikke til å unngå at en part vil kunne rammes av prosessfullmektigens forsømmelse av å foreta de nødvendige prosesshandlinger innen den frist loven foreskriver eller retten har satt. Dette tilsies ikke minst av hensynet til motparten. Utvalget kan på denne bakgrunn ikke se at det foreligger særlige forhold som kan lede til at det gis ny frist for å inngi ankeerklæring.
Lagmannsrettens kjennelse blit etter dette å stadfeste. Saksomkostninger er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.