Rt-1987-1568
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-22 |
| Publisert: | Rt-1987-1568 (424-87) |
| Stikkord: | Varetektsfengsling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 1590/1987, jnr 751/1987. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §172, Straffeloven (1902) §233, §49, §171, §174, §184, §388 |
Søndag den 1. november 1987 ble A pågrepet av politiet i forbindelse med at B var blitt skutt i magen og alvorlig skadet. Dagen etter ble A siktet for overtredelse av bl.a. straffeloven §233 første ledd jfr §49, og med hjemmel i straffeprosessloven §184, jfr §172 og §171 første ledd nr 2, jfr §174, varetektsfengslet ved Skien og Porsgrunn forhørsretts kjennelse 2. november 1987 frem til 14. desember 1987 med brev og besøksforbud frem til 16. november 1987. A vedtok kjennelsen.
Den 9. desember 1987 begjærte politimesteren i Telemark forhørsrettens kjennelse for fortsatt vareteksfengseling av A for et tidsrom av nye 6 uker. Skien og Porsgrunn forhørsrett avsa den 10. desember 1987 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1952, blir å løslate."
Påtalemyndigheten påkjærte kjennelsen på stedet, og kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. I kjæremålet viste påtalemyndigheten til at siktede handler uoverveiet og kraftig. Han har vært undergitt judisiell observasjon, men resultatet av denne foreligger ikke. Det kreves subjektivt ikke drapshensikt, og ved forsøk på forsettlig drap er det ikke uvanlig at motivet er uklart.
Agder lagmannsrett avsa den 11. desember 1987 kjennelse med slik slutning:
"A, født xx.xx.1952, kan holdes i fengslig forvaring inntil anderledes av retten eller påtalemyndigheten bestemmes, - dog ikke utover mandag 25. januar 1988 kl. 15.00."
Lagmannsretten har i sin kjennelse bl.a. uttalt:
"Lagmannsretten er enig med forhørsretten i at siktede fortsatt med skjellig grunn kan mistenkes for de forhold som er beskrevet i siktelsen. I motsetning til forhørsretten finner lagmannsretten at fengslingsgrunnlag fremdeles foreligger i henhold til straffeprosessloven §172. Det vises særlig til at siktede har tilstått de rent faktiske omstendigheter, nemlig at han avfyrte to skudd mot fornærmede på kort hold, og at det ene skudd traff fornærmede. Det foreligger således forhold som i særlig grad styrker mistanken mot siktede."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig forståelse av straffeprosessloven §172. Når fengslingen bygger på at det foreligger tilståelse, må tilståelsen også omfatte de subjektive straffbarhetsvilkår. Det er ikke tilfelle her idet tilståelsen bare gjelder det forhold at han faktisk hadde våpenet i hendene da skuddene ble avfyrt. Lagmannsretten har ikke drøftet om det foreligger andre forhold som i særlig grad styrker mistanken. Domfelte har også i en egen erklæring kommet utforlig inn på saksforholdet og sine personlige forhold.
Påtalemyndigheten er kjent med at siktede har påkjært kjennelsen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det dreier seg i denne sak om et videre kjæremål, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har da bare den kompetanse som går frem av straffeprosessloven §388. Det er i den foreliggende sak nr 3 i denne bestemmelse som er aktuell. Den kjærende part hevder at lagmannsretten har lagt til grunn en feil lovtolking ved anvendelsen av straffeprosessloven §172. Etter denne lovbestemmelse er det et vilkår for pågripelse at det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken om at det foreligger forbrytelse eller forsøk på forbrytelse som kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer. Utvalget viser til det som er sitert fra lagmannsrettens kjennelse og kan ikke se at det her foreligger noen uriktig lovtolking. Utvalget bemerker at det oppfatter lagmannsrettens kjennelse slik at lagmannsretten ikke har bygget avgjørelsen på at det foreligger tilståelse, men at det forhold at siktede har tilstått "de rent faktiske omstendigheter", er tatt med i en samlet vurdering av at det her foreligger særlige forhold som styrker mistanken. Det vises til Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 23. oktober 1987 i sak lnr 1325/1987. Den konkrete lovanvendelse ligger utenfor den prøvelse utvalget kan foreta.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning :
Kjæremålet forkastes. ......