Rt-1987-192
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-02-20 |
| Publisert: | Rt-1987-192 (37-87) |
| Stikkord: | Skatterett, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 23B/1987, Snr 165/1986 |
| Parter: | statsadvokat Pål S. Berg aktor mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Michelsen, Røstad, Halvorsen, Hellesylt, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §286, §288, Skatteloven (1911) §118, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, §52, §62, LOV-1983-06-03-46 |
Dommer Michelsen: Drammen byrett avsa den 3 juni 1986 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1923, dømmes for overtredelse av merverdiavgiftsloven §72, 2. ledd, 2. punktum slik bestemmelsen lød før endring av 3. juni 1983, skattelovens §118, 1. ledd og straffelovens §286, jfr. §288 1. ledd til fengsel i 30 - tretti - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
I medhold av straffelovens §52 nr. 3 ilegges han en ubetinget bot til det offentlige på kr. 10.000,- - kronertitusen 00/100 -, subsidiært 10 - ti - dagers fengsel.
Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 5 000,- - femtusen."
Dommen er avsagt under dissens. Rettens formann stemte for at tiltalte skulle dømmes til ubetinget fengsel i 30 dager.
Det er to feil i domsslutningen. Henvisningen til skattelovens §118 skulle ha vært til nr 1 i bestemmelsen, og det skulle vært vist til straffelovens §62 som er omtalt i dommens premisser.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Statsadvokatene i Eidsivating har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen, og påtalemyndigheten hevder under henvisning til rettsformannens dissens at fengselsstraffen må gjøres ubetinget.
Forsvareren hevder med adresse til straffespørsmålet at byretten er kommet til uriktige verdier når det gjelder de arbeider som ble utført på henholdsvis - - gate 22 og på - - gård. Fakturabeløpene som byretten har belastet domfelte for, er således for høye, og dette må etter forsvarerens oppfatning få vesentlig betydning når det skal avgjøres om det skal idømmes ubetinget eller betinget fengselsstraff.
I anledning av denne anførsel har forsvareren med samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg latt et vitne avhøre ved bevisopptak. Vitnet avga forklaring også for byretten.
Det er videre fra forsvareren pekt på den belastning strafforfølgingen har vært for domfelte, og på den lange tid som behandlingen av saken har tatt.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i 2 overtredelser av merverdiavgiftslovens §72 annet ledd, annet punktum, slik bestemmelsen lød før lovendringen av 3 juni 1983. På grunnlag av en faktura som hadde et pålydende beløp på kr 54 000, og som uriktig var utstedt til selskapet A A/S hvor domfelte er disponent og styreformann, har han unndratt merverdiavgift. Det samme har skjedd i tilknytning til en faktura på kr 74 100 som likeledes uriktig er utstedt til selskapet. Ved disse disposisjoner er inngående merverdiavgift uriktig blitt fratrukket.
Videre er domfelte dømt for å ha unnlatt å føre de kr 54 000 til inntekt i sin selvangivelse, og for i forbindelse med den annen faktura å ha oppnådd at selskapets overskudd i forhold til skatteberegningen ble redusert med kr 61 750.
I tilknytning til de disposisjoner jeg har nevnt, er domfelte også funnet skyldig i overtredelse av straffelovens §286, jf §288 første ledd.
Etter sin tekst refererer de to fakturaene seg til arbeider som skal være utført av et gartnerfirma med planering ved et verksted som tilhører domfeltes selskap, og til arbeider ved Buskerud sentralsykehus hvor firmaet hadde oppdrag. Byretten har imidlertid funnet det bevist at arbeider som dekkes av fakturaene, er utført på eiendommen - - gate 22 som er domfeltes privatbolig, og på - - gård som eies av domfeltes datter og svigersønn.
Byretten har videre etter bevisførselen slått fast at domfelte har handlet forsettlig.
Ved bevisbedømmelsen har retten blant annet bygget på en forklaring som er avgitt av et vitne som var ansatt som regnskapsassistent hos det gartnerfirmaet som utførte arbeidene. Det sies i dommen om denne forklaringen som også kaster lys over straffspørsmålet:
"Hun har forklart at hun en dag høsten 1981 fikk beskjed av C om å dele opp en faktura på ca. kr. 70.000,- slik at det ble utferdiget en faktura på kr. 54.000,- til A A/S og en faktura på kr. 12.240,- til B og A . C kom rett fra tiltalte da hun fikk beskjed om å utferdige forannevnte to fakturaer. Etter at D hadde skrevet de to fakturaene reiste C tilbake til tiltalte med fakturaene for å hente penger."
De innsigelser mot beløpenes størrelse som domfeltes forsvarer er fremkommet med for Høyesterett, er også, som det går frem av den påankede dom, gjort gjeldende for byretten. Forsvareren hevder at det i beløpene som er belastet domfelte, inngår arbeider som er utført ved selskapets verksted og ved sykehuset.
Byretten har tatt stilling til innsigelsene og har uttalt:
"Retten er kommet til at de underbilag som er fremlagt av skatterevisorene og som også i store trekk bekreftes av Aaserud og Kjeksli som begge var med på å utføre arbeidet som ansatte hos C & Co, viser at det ble utført betydelige arbeider både i - - gt. 22 og på - - gård.
Retten antar at de fremlagte fakturaene gir et noenlunde korrekt bilde av det arbeid som ble utført.
Under enhver omstendighet har tiltalte akseptert og sørget for at A A/S har betalt de to fakturaene på kr. 54.000,- og kr. 74.100,- til tross for at de refererer seg til privatarbeider henholdsvis hos tiltalte og tiltaltes svigersønn."
Det er under behandlingen av saken for Høyesterett ikke fremkommet noe som gir grunnlag for å fravike den bevisbedømmelsen byretten etter en umiddelbar bevisførsel er kommet frem til.
Jeg legger således til grunn at det er unndratt avgift til staten med henimot kr 21 000, og at beløp henimot kr 115 000 er holdt unna beskatning.
Hensett til disse beløp og til de øvrige straffskjerpende omstendigheter som fremgår av hva jeg tidligere har fremholdt, kan det i en sak av denne art bare under særlig formildende omstendigheter bli plass for en betinget reaksjon.
Det kan i formildende retning i en sak som den foreliggende ikke legges særlig vekt på at saken har vært en belastning for domfelte.
Det er nå gått lang tid siden de straffbare handlingene ble begått. Fakturaene skriver seg fra august og november 1981, og skatteunndragelsene refererer seg til inntektsåret 1981. Etter min oppfatning kan dog ikke det lange tidsforløp i denne saken lede til at det anvendes en betinget reaksjon overfor forgåelser av den karakter domfelte er funnet skyldig i. Etterforskningen av en slik sak vil vanligvis måtte ta tid dersom det ikke foreligger en tilståelse, og i dette tilfellet er oppklaringen av saken vanskeliggjort gjennom domfeltes holdning og hans disposisjoner. Jeg peker på hva byretten uttaler om den uriktige taksten domfelte lot avholde da mistanken ble rettet mot ham, og viser til at domfelte gjorde forsøk på å få frem forklaringer som skulle tildekke de reelle forhold.
Det må således her reageres med en ubetinget fengselsstraff som etter min mening passende kan settes til 24 dager. Når fengselsstraffen gjøres ubetinget, bør boten falle bort.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til ubetinget fengsel i 24 - tjuefire - dager.