Rt-1987-199
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1987-02-21 |
| Publisert: | Rt-1987-199 (39-87) |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 26B/1987, nr 218/1985 |
| Parter: | Shinco A/S (Prosessfullmektig: advokat Amund Fougner - til prøve) mot Bamble kommune (Prosessfullmektig: advokat Lars Aspeflaten) |
| Forfatter: | Langvand, Halvorsen, Michelsen, Røstad, Justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §48, Skadeserstatningsloven (1969) §2-1, Ligningsloven (1980) |
Dommer Langvand: Saken gjelder krav om erstatning for tap påført ved en ulovhjemlet utpanting.
I samsvar med Stortingets vedtak 14 juni 1974, foregikk det i de etterfølgende år en betydelig utbygging av anlegg for petrokjemi på Rafnes i Bamble. Utbyggingen skjedde i regi av interessentskapet Norpolifin, som benyttet seg av en pyramidelignende organisasjonsplan med en lang rekke selskaper som entreprenører og underentreprenører. Mer enn 100 selskaper var involvert. Flere av de selskaper som hadde oppdrag i forbindelse med utbyggingen, var utenlandske, og det ble i atskillig utstrekning benyttet utenlandsk arbeidskraft. Anslagsvis arbeidet det ca 3000 utlendinger ved anleggene i utbyggingsperioden. Petrokjemianleggene består av flere delfabrikker, og rørkonstruksjonene til en av disse ble bortsatt til blant andre det finske selskapet Tehdasputkitus OY (heretter kalt TP). I telex 31 januar 1977 aksepterte TP et anbud fra det norske selskap Shinco A/S, Sandefjord. Aksepten omfattet i følge telexen "materialhantering och transport av material till rørbrygger, tankfarn". TP skulle holde "fri bostad samt skydsutrustning føruten vanliga arbetsklader och overaller". Shinco skulle dekke alle sosiale utgifter for sine arbeidsfolk, samt forsikringer. Da Shinco bare hadde en ansatt - disponent Vangstein - avtalte denne med det svenske firma Farep AB at dette selskap skulle skaffe den nødvendige arbeidskraft til å utføre de oppdrag Shinco hadde påtatt seg overfor TP, men slik at arbeidene skulle utføres i Shincos regi. Farep sendte i alt 86 arbeidere - i det vesentlige finner - til Rafnes. Etter avtalen mellom Shinco og Farep garanterte det svenske selskap for innbetaling av sosiale avgifter til vedkommende myndighet, samt for at "kallskatterna inbetalas". Det ble imidlertid verken fra Shincos eller Fareps side sendt melding til de norske skattemyndigheter om de 86 arbeidstakere. Da Bamble ligningskontor i februar/mars 1977 på annen måte ble oppmerksom på forholdet, skrev kontoret til Vangstein i Shinco og bad om opplysninger. Ut fra det som kom frem, var det skattemyndighetenes oppfatning at Farep var ansvarlig for skattetrekk og arbeidsgiveravgift, men slik at ansvaret subsidiært påhvilte Shinco.
Da trekk ikke ble innbetalt til norske myndigheter, begjærte kommunekassereren i Bamble i april 1978 utpanting for et samlet beløp på kr 2050000, først hos Farep og deretter hos Shinco. Utpanting ble foretatt hos begge selskaper, henholdsvis 21 april og 9 mai 1978. Shinco påklaget forretningen til Sandefjord namsrett, og klagesaken ble etter begjæring overført til søksmåls former. Namsretten avsa 5 februar 1979 dom i saken hvorved utpantingsforretningen ble opphevet og Shinco frifunnet for det trekk- og avgiftsansvar som lå til grunn for utpantingen. I samråd med fylkesskattesjefen i Telemark og Skattedirektoratet påanket Bamble kommune namsrettens dom til Agder lagmannsrett, men anken ble trukket tilbake etter at Finansdepartementet hadde funnet ikke å ville overta saken som deretter ble hevet ved lagmannsrettens kjennelse av 12 februar 1981.
Ved stevning av 8 januar 1982 reiste Shinco søksmål mot Bamble kommune med krav om erstatning for tap påført selskapet som følge av utpantingsforretningen. Skien og Porsgrunn byrett avsa 22 desember 1983 dom i erstatningssaken med slik domsslutning:
"1. Bamble kommune frifinnes.
2. Saksomkostninger ilegges ikke."
Shinco påanket dommen til Agder lagmannsrett som 3 juli 1985 avsa dom med denne domsslutning:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Det nærmere saksforhold og partenes anførsler for de tidligere retter fremgår av byrettens og lagmannsrettens dommer.
Shinco har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Under ankeforberedelsen for Høyesterett er partene blitt enige om erstatningsbeløpets størrelse i tilfelle erstatningsplikt foreligger. Kommunen vil i så fall erkjenne at tilstrekkelig årsakssammenheng er til stede. For Høyesterett er saken etter dette begrenset til å gjelde spørsmålet om det foreligger rettslig grunnlag for å gjøre Bamble kommune erstatningsansvarlig.
Til bruk for Høyesterett har disponent Kjell Vangstein og sju vitner forklart seg ved bevisopptak. Det er fremlagt noen nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å spesifisere.
Shinco har for Høyesterett blant annet anført:
Ligningsvesenet tilhører i dag statens forvaltning. Selv om søksmålet er rettet bare mot Bamble kommune, følger det imidlertid enten direkte eller analogisk av skattebetalingsloven av 21 november 1952 nr 2 §48 nr 2 at en dom om erstatningsgrunnlaget er bindende ikke bare for kommunen, men også for staten. Når det gjelder ansvarsgrunnlaget for kommunen, må det tillegges avgjørende vekt at ligningskontorets arbeid i vesentlig grad gjelder kommuneskatten. På dette område opptrer ligningsmyndighetene på vegne av kommunen som her må hefte for erstatningsbetingende forhold fra disse myndigheters side. Iallfall er kommunen ansvarlig for kommunekassereren som er kommunal tjenestemann og begjærte utpantingen. Dette må gjelde også hvor han opptrer i egenskap av oppkrever av skatt og arbeidgiveravgift.
Etter Shincos oppfatning har lagmannsretten tatt feil når den har funnet at det ikke foreligger uaktsomhet fra ligningskontorets eller kommunekassererens side. Ligningskontoret hadde tilstrekkelige opplysninger til å fastslå at det var Farep og ikke Shinco som var forpliktet til å foreta trekk av skatt og arbeidsgiveravgift. Kommunen kan ikke høres med at situasjonen var så uklar både faktisk og rettslig at ligningsmyndighetene ikke kan bebreides for at de tok feil. Den rettslige side burde være tilstrekkelig avklart etter at tilsvarende spørsmål hadde oppstått flere år tidligere i forbindelse med utbyggingen på Mongstad.
Om kommunekassererens forhold anføres at han måtte være kjent med at det rådet uklarhet angående innbetalingen av skatte- og avgiftstrekket. Han burde derfor ha gått frem på en annen måte. Det kan bebreides ham at han, etter i oktober 1977 å ha gitt Farep en frist på ti dager for å ordne med innbetalingen av trekket, ikke foretok seg noe da fristen ikke ble overholdt. Shinco burde ha fått varsel om forholdet, men fikk ingen underretning før det seks måneder seinere kom begjæring om utpanting. Under enhver omstendighet burde kommunekassereren ha undersøkt om det var innbetalt trekkbeløp i Sverige, og i tilfelle størrelsen av disse. Dette ble ikke gjort. På denne bakgrunn var det uaktsomt av kommunekassereren å iverksette utpanting hos Shinco med de katastrofale følger det fikk for selskapet.
Shinco anfører endelig at det var erstatningsbetingende uaktsomt av kommunekassereren at han, etter at utpantingsforretningen var opphevet ved Sandefjord namsretts dom, sørget for at den ble avlyst først da anken over dommen var trukket tilbake.
Om det ikke skulle foreligge erstatningsplikt som følge av uaktsomhet, anfører Shinco at kommunen må kjennes erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag. Det anføres at det etter rettspraksis er på det rene at det i særlige tilfeller foreligger et slikt ansvar for det offentlige for objektivt ulovhjemlet myndighetsutøvelse, selv om den ikke kan bebreides vedkommende myndighet. I dette tilfellet taler sterke grunner for å pålegge Bamble kommune et slikt ansvar. Kommunen er nærmere til å bære risikoen for og følgene av den ulovhjemlede utpanting enn Shinco.
Shinco har nedlagt slik påstand:
"1 Bamble kommune er erstatningsansvarlig overfor Shinco A/S for det økonomiske tap selskapet ble påført ved utpantningsforretningen avholdt 9. mai 1978.
2 Bamble kommune dømmes til å betale Shinco A/S sakens omkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Bamble kommune hevder at lagmannsrettens dom er riktig, og har på alle vesentlige punkter henholdt seg til lagmannsrettens begrunnelse for at kommunen ikke er erstatningsansvarlig. Kommunen har blant annet anført:
Det dreier seg om et erstatningskrav utenfor kontraktsforhold, og lovgrunnlaget er i tilfelle utelukkende bestemmelsen om arbeidsgivers ansvar for arbeidstaker, jf skadeserstatningsloven 13 juni 1969 nr 26 §2-1. Etter denne bestemmelse er det avgjørende om noen som på det aktuelle tidspunkt var ansatt i kommunens tjeneste, gjorde seg skyldig i erstatningsbetingende uaktsomhet. Det kan her utelukkende være kommunekassereren. Selv om kommunekassereren også er statens skatteoppkrever, erkjenner kommunen at den hefter for feil han måtte ha begått i tjenesten som oppkrever av skatter og avgifter. - Ligningsmyndighetene derimot har siden 1965 vært statlige myndigheter. I dag fremgår dette av ligningsloven av 13 juni 1980 nr 24 kapittel 2. Det er kommunens oppfatning at den ikke kan gjøres ansvarlig for feil som måtte være begått av ligningsmyndighetene. Et slikt ansvar kan verken bygges på en direkte eller en analogisk fortolkning av skattebetalingslovens §48 nr 2, slik Shinco har anført.
Kommunen anfører at kommunekassereren ikke kan bebreides for sin behandling av de skatte- og avgiftskrav han fikk til innfordring. Dette gjelder så vel det forhold at utpanting ble begjært, som at utpantingen først ble avlyst etter at det var på det rene at namsrettens dom ville bli stående fordi anken var trukket tilbake. Bedømmelsen av om aktsomhetsnormen ble oppfylt, må skje på bakgrunn av den uklarhet som rådet om Shincos trekkplikt og ansvar på den tid utpanting ble begjært. Det har her vesentlig vekt at kommunekassereren handlet i nært samarbeid med ligningsmyndighetene, både lokalt og sentralt. Endelig må det forhold at Shinco selv i betydelig grad hadde bidradd til å skape uklarhet om hvilket selskap som var det trekkansvarlige, tillegges betydning ved bedømmelsen av om kommunekassereren opptrådte så aktsomt som det kunne kreves etter omstendighetene. Det er et sentralt trekk i situasjonsbildet at Shinco heller ikke belyste ansettelsesforholdene etter at de statlige og kommunale myndigheter hadde bedt om bistand til å få klarlagt realitetene i saken. Det må være åpenbart at kommunekassereren ikke kan bebreides for at han ikke avlyste utpantingsforretningen straks namsrettens dom forelå, men ennå ikke var rettskraftig.
Til Shincos anførsel om ansvar på objektivt grunnlag, anfører kommunen at rettspraksis viser at dette ansvarsgrunnlag bare kan føre frem i helt spesielle situasjoner. Slik forholdene ligger an i denne saken taler verken risikobetraktninger eller rimelighetshensyn for at kommunen pålegges et objektivt ansvar.
Bamble kommune har lagt ned denne påstand:
"1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Bamble kommune tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Jeg er kommet til samme resultat som de tidligere retter.
Den omstridte utpantingsforretning ble holdt for å sikre skyldig skattetrekk og arbeidsgiveravgift for arbeidere som etter skatteavtalen mellom Norge og Sverige må ha hatt plikt til å betale skatt til Norge.
Til spørsmålet om det er staten eller kommunen som er den rette adressat for et erstatningssøksmål med basis i ligningsmyndighetenes forhold, vil jeg kort bemerke: Skattebetalingslovens §48 nr 2 løser verken direkte eller analogisk dette spørsmål. Etter saksanlegget og partsforholdet er det etter mitt syn tale om kommunens ansvar for kommunekassererens forhold.
For så vidt gjelder utpantingens lovlighet, bygger jeg på Sandefjord namsretts rettskraftige dom av 5 februar 1979, som opphevet forretningen og frifant Shinco for det trekk- og avgiftsansvar som lå til grunn for utpantingen. Slik jeg ser saken, er det ikke dermed gitt at kommunekassereren har utvist skyld som kan utløse erstatningsansvar. Det dokumenterte kontraktsmateriale gir - slik jeg bedømmer det - ikke noe klart uttrykk for at det var Farep og ikke Shinco som var den ansvarlige for skattetrekk og trekk av arbeidsgiveravgift vedkommende de 86 arbeidere Farep hadde stilt til disposisjon. Jeg viser her til innholdet i telex av 31 januar 1977 fra TP til Shinco. I denne var uttalt at Shinco hadde påtatt seg håndtering og transport av materialer til "rørbrygger, tankfarn", og at Shinco, som "leverantør", skulle dekke alle sosiale utgifter og alle forsikringer "før sin personal". En nærliggende forståelse av den beskrevne avtale synes å være at Shinco, ved overtakelsen av sin underentreprise, ble ansvarlig ovenfor skatte- og avgiftsmyndighetene. - I det etterfølgende interne avtaleforhold mellom Shinco og Farep påtok sist nevnte selskap seg å utføre oppdrag i Shincos "regi på Rafnes". Farep forpliktet seg videre til ikke å "ta uppdrag direkt for Nor-Con eller T.P" og til at alle oppdrag skulle gå via Shinco. Endelig garanterte Farep i det interne kontraktsforhold for innbetaling av alle sosiale kostnader samt for at "kallskatterna inbetalas".
I korrespondanse med ligningsmyndighetene uttalte Shinco i brev av 9 mars 1977 til Bamble ligningskontor at selskapet "opptrer som megler, agent for vår Prinsipal Farep AB". Deretter sies at Shinco "av funksjonelle grunner samt av forretningsmessige grunner" i alle tilfeller står som ansvarlig overfor sin oppdragsgiver, som i dette tilfelle såvidt skjønnes måtte være TP. I følge samme brev var Farep igjen ansvarlig overfor Shinco.
Med bakgrunn i den uklarhet som rådet om Shincos og Fareps rolle i det aktuelle arbeidsoppdrag, måtte ligningsmyndighetene vurdere saken og treffe sine avgjørelser. Jeg kan ikke se at det kan være noe å bebreide kommunekassereren i Bamble at han sluttet seg til det standpunkt de lokale og sentrale ligningsmyndigheter hadde tatt til trekkplikten. Det er også grunn til å peke på de vanskeligheter lignings- og innfordringsmyndigheter i sin alminnelighet sto overfor som følge av det store antall norske og utenlandske selskaper og de mange utenlandske arbeidere som i den aktuelle periode hadde arbeidsoppdrag på anleggene i kommunen. Jeg kan heller ikke finne at det kan bebreides kommunekassereren at han fulgte den rådende oppfatning hos sentrale ligningsmyndigheter og foretok utpanting både hos Farep og hos Shinco.
Etter en samlet vurdering av de overveielser og beslutninger som førte til utpantingsforretningene, kan jeg ikke anse Bamble kommune erstatningsansvarlig på subjektivt grunnlag.
Slik forholdene var kan jeg heller ikke gi Shinco medhold i at kommunekassereren - og dermed kommunen - må kjennes ansvarlig for ikke å ha avlyst utpantingsforretningen straks namsrettens dom forelå. Jeg finner det åpenbart at kommunekassereren i egenskap av skatte- og avgiftsoppkrever handlet forsvarlig ved å vente til den rettslige avgjørelse var endelig.
Jeg behøver ikke i denne saken å ta stilling til om det offentlige i sin alminnelighet på objektivt grunnlag kan ilegges ansvar ved uhjemlet myndighetsutøvelse. I dette tilfelle kan det etter min mening ikke bli spørsmål om et slikt ansvar. Som fremholdt av lagmannsretten, stod de lokale skattemyndighetene i en ekstraordinært vanskelig situasjon både med hensyn til klarleggingen av de faktiske forhold og anvendelsen av rettsreglene. Ut fra dette bedømmer jeg saken slik lagmannsretten har gjort, og jeg kan tiltre lagmannsrettens synspunkter:
"Vanskelighetene oppsto først og fremst fordi Shinco A/S opptrådte i en formell posisjon som underentreprenør som ikke dekket et reelt verksleieforhold. Konstruksjonen skapte uklarhet om arbeidsgiverfunksjonen og store håndhevings- og kontrollproblemer. Overfor de muligheter for feilgrep som et slikt kunstig arrangement skapte, kan Shinco A/S ikke være beskyttet av et objektivt erstatningsansvar for kommunen."
Etter det resultat jeg er kommet til, har anken vært forgjeves, og jeg finner at Shinco bør betale saksomkostninger til Bamble kommune for Høyesterett etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd. Som lagmannsretten antar jeg at det ikke bør ilegges omkostninger for byretten og lagmannsretten. Kommunens prosessfullmektig har levert omkostningsoppgave. Saksomkostningene for Høyesterett settes til kr 76300 hvorav kr 6300 er til dekning av omkostninger.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesterett betaler Shinco A/S til Bamble kommune 76300 - syttisekstusentrehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.