Rt-1987-259
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-02-12 |
| Publisert: | Rt-1987-259 (58-87) |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 72 K/1987, jnr. 4/1987: |
| Parter: | Gunnar Tore Torgersen (advokat Hans-Petter Jahre) mot Turid Meidell (advokat Olav Chr. Myhr) |
| Forfatter: | Holmøy, Skåre, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §176, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234 |
I prosesskriv 14 august 1986 til Drammen namsrett begjærte Gunnar Tore Torgersen Turid Meidell kastet ut fra forretningsog lagerlokaler hun leier i Styrmoes vei 70. Han gjorde gjeldende at Meidell hadde misligholdt husleieavtalen vesentlig, og at hennes hjemmel for fortsatt å leie derfor var "åpenbart uholdbar", jfr tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd.
Drammen namsrett avsa 22 september 1986 kjennelse med slik slutning:
"Turid Meidell kastets ut av det forretningslokale hun har leid i Styrmoesvei 70, Drammen.
Turid Meidell betaler innen 2 -to- uker fra denne kjennelse kr 2 540,-totusenfemhundreogførti - til Gunnar Tore Torgersen."
Turid Meidell påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 3 desember 1986 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om utkastelse tas ikke til følge.
2. I saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett betaler Gunnar Tore Torgersen til Turid Meidell 6.000 - sekstusen- kroner innen 2 -to- uker fra denne kjennelse."
Lagmannsretten fant at forskjellen i partenes syn på størrelsen av leierestanser ikke var så stor at det kunne sies å foreligge et vesentlig mislighold, og leietakeren påberopte seg i denne sammenheng ingen åpenbart uholdbar hjemmel. Utleieren hadde da også anført at det vesentlige var leietakerens mislighold av sin forpliktelse til å betale innskudd. Lagmannsretten fant imidlertid at innskuddet ikke kunne anses ubetalt.
Saksforholdet går ellers frem av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Gunnar Tore Torgersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og senere inngitt ytterligere et prosesskriv. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens lovtolking. Det gjøres blant annet gjeldende at det foreligger en uriktig tolking av tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd når lagmannsretten har ansett det irrelevant at innskuddet er bortfalt. Det gjøres i denne sammenheng nærmere rede for forholdene omkring innskuddet. Det anføres også at det ikke er treffende når lagmannsretten synes å ha lagt til grunn at innskuddet ikke kan anses ubetalt. Videre anføres det at lagmannsretten bygger på en uriktig tolking av uttrykket "åpenbart uholdbar hjemmel". Det går ikke frem av kjennelsen at det er tatt hensyn til varigheten av misligholdet, og det må være en uriktig tolking av §234 tredje ledd at lagmannsretten ikke har tatt hensyn til forsinkelsens lengde. Det anføres at en så langvarig betalingsforsinkelse som det her er tale om, må utgjøre et vesentlig mislighold.
Det anføres subsidiært at lagmannsrettens premisser er mangelfulle ved at den bare har drøftet spørsmålet om innskuddet er betalt, og ikke om det senere er bortfalt. Dette er en saksbehandlingsfeil som må føre til opphevelse.
Det anføres også at det foreligger saksbehandlingsfeil fordi lagmannsrettens begrunnelse er så knapp med hensynt il om det foreligger åpenbart uholdbar hjemmel at det ikke er mulig å overprøve lagmannsrettens lovtolking.
Under alle omstendigheter er lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse uriktig. Det går frem av tvistemålslovens §176 at saksomkostningene skal dekke reelle kostnader. Motparten er tilkjent 6 000 kroner, derav 2 000 for namsretten. Hun hadde imidlertid ikke prosessfullmektig for namsretten, og ga heller ikke selv uttalelse til namsretten, og det kan da ikke ha påløpt noen omkostninger for namsretten som kan kreves dekket.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til fortsatt behandling ved lagmannsretten.
2. Gunnar Tore Torgersen tilkjennes saksomkostninger."
Turid Meidell gjør i tilsvar gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig. Lagmannsretten har ikke sett innskuddet som irrelevant for misligholdsspørsmålet, og det foreligger ingen feiltolking av §234 tredje ledd. Det er i denne sammenheng redegjort for en del av det økonomiske forholdet mellom partene. Kjæremålet må avvises fordi det som er anført ikke gjelder tolking av §234 tredje ledd. Den konkrete subsumsjon kan ikke prøves. Det foreligger heller ingen saksbehandlingsfeil, kjennelsesgrunnene er tilstrekkelige.
Det gjøres prinsipalt gjeldende at saksomkostningsspørsmålet ikke kan prøves av kjæremålsutvalget, fordi kjæremålet her gjelder lagmannsrettens skjønnsmessige fastsetting. Det er normalt tilstrekkelig å henvise til hovedregelen når saksomkostninger tilkjennes, slik lagmannsretten har gjort her.
Om realiteten i saksomkostningsspørsmålet anføres at kjæremålsmotpartens prosessfullmektig i hvert fall har bistått sin part for namsrettens med namsrettens avgjørelse av om kjæremålet skulle gis oppsettende virkning.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"Prinsipalt: Kjæremålet forkastes.
Subsidiært: Lagmannsrettens avgjørelse stadfestes.
I begge tilfeller: Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det er tale om et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er her - som partene er oppmerksomme på - begrenset, jfr. tvistemålslovens §404. Kjæremålet angis å være rettet mot lovtolkingen - forståelsen av tvangsfullbyrdelseslovens §234 tredje ledd - og lagmannsrettens saksbehandling - utilstrekkelige premisser for kjennelsen. Dette er spørsmål som utvalget kan prøve.
Utvalget finner imidlertid at det som er anført når det gjelder feil ved lovtolkingen går på den konkrete lovanvendelse - subsumsjonen - som utvalget ikke kan prøve. Heller ikke kan utvalget se at det foreligger mangler ved lagmannsrettens premisser, idet disse lest i sammenheng gir tilstrekkelig grunnlag for utvalget til å utøve sin begrensede prøvelsesrett. Kjæremålet kan således på disse punkter ikke føre frem.
Til kjæremålet over lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse i forbindelse med behandlingen for namsretten bemerkes at når resultatet av lagmannsrettens kjennelse er brakt inn for utvalget, følger det av tvistemålslovens §181 første ledd at utvalget kan prøve saksomkostningsspørsmålet for alle instanser. Utvalget finner at kjæremålet på dette punkt må gis medhold, slik at saksomkostninger for namsretten ikke tilkjennes.
Kjæremålet har ikke ført frem når det gjelder realiteten og utvalget finner at kjæremotparten må tilkjennes saksomkostninger også for utvalget. Samlet for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg settes saksomkostningene til 6 000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
1. Kjæremålet forkastes for så vidt gjelder lagmannsrettens kjennelse slutningens punkt 1.
2. I saksomkostninger for lagmannsrett og Høyesterett betaler Gunnar Tore Torgersen til Turid Meidell 6 000 - sekstusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. *****