Rt-1987-412
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-03-05 |
| Publisert: | Rt-1987-412 (89-87) |
| Stikkord: | Gjenopptagelse, Rettskraft |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 104 K/1987, jnr. 266/1986. |
| Parter: | Arne Boganes (advokat Pål Mitsem) mot Stavanger kommune (kommuneadvokat Øystein Grotmol). |
| Forfatter: | Holmøy, Skåre, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §191, §412, §86 |
I søksmål anlagt av Arne Boganes mot Stavanger kommune med krav om erstatning for tap på grunn av feil ved kommunens behandling av søknad fra Boganes om byggetillatelse, avsa Gulating lagmannsrett 15 februar 1983 dom med slik slutning:
"I hovedanken:
1. Stavanger kommune dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Arne Boganes med kr. 300 000,- kronertrehundretusen - med tillegg av 15 - femten - prosent rente p.a. fra domstidspunktet til betaling skjer.
2. Stavanger kommune dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger for byretten til Arne Boganes med kr. 35.640,- kronertrettifemtusensekshundreogførti- med tillegg av 15 -femten- prosent årlig rente fra 01.12.1980 til betaling skjer og for lagmannsretten med kr. 37.580,- kronertrettisjutusenfemhundreogåtti.
I motanken:
1. Stavanger kommune frifinnes.
2. Arne Boganes dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale saksomkostninger for lagmannsretten til Stavanger kommune med kr. 3.000,- - kronertretusen -." Boganes ble tilkjent erstatning for tap ved at han ikke fikk påbegynt oppføringen av fem boliger på eiendommen sin. Husene skulle leies ut. Om beregningen av erstatningens størrelse het det blant annet i lagmannsrettens dom:
"De fem boligene som er aktuelle, tok imidlertid Boganes sikte på å føre opp i forretningsmessig øyemed. For hans vedkommende vil det således være spørsmål om hvorvidt myndighetenes uriktige saksbehandling har påført ham tap i inntekt. I denne sammenheng spiller utviklingen på leiemarkedet en viss rolle, og det må også tas noe hensyn til at Boganes under gitte forutsetninger ville kunne ha solgt oppførte boliger med en viss fortjeneste. Dette må sammenholdes med kostnadene med å føre opp og gjøre inntektsbringende tilsvarende boliger i dag. - - - - -
Fastsettelsen av erstatningen må også for lagmannsretten bli skjønnsmessig, jfr. Rt-1977-1069 flg. Lagmannsretten ser det imidlertid slik at Boganes har hatt muligheter for å gi mer nøyaktige opplysninger om tapet, slik at eventuell tvil ikke kan komme kommunen til skade. - Lagmannsretten har forstått Boganes slik at han, bortsett fra tomtene, ikke hadde noen egenkapital å investere. Dette innebærer at han måtte ta opp betydelige lån i forbindelse med oppføringen. Prosjektet ville således påføre ham store kostnader. - På den annen side regner lagmannsretten det som sannsynlig at han i hvert fall den første tiden etter oppføringen ville kunne oppnå betydelige leieinntekter, selv om lagmannsretten finner det mindre sannsynlig at det kunne oppnås en månedsleie på kr. 12.000,pr. hus. I hvilken utstrekning inntektene ville overskride utgiftene, finner lagmannsretten det vanskelig å ha noen klar formening om. Det må i denne sammenheng også tas hensyn til at inntektene formodentlig ville være skattepliktige, og til at Boganes trolig ville få ikke ubetydelige utgifter til vedlikehold, særlig med tanke på senere salg av en eller flere boliger. Det må også tas hensyn til at eventuell gevinst ved salg formodentlig også ville være skattepliktig.
På bakgrunn av ovenstående finner lagmannsretten at tapet skjønnsmessig kan utmåles til kr. 60.000,- pr. hus. Ved utmålingen har lagmannsretten tatt hensyn til at det er tale om et løpende tap, og lagmannsretten har funnet det riktigst å beregne tapet frem til domstidspunktet. Lagmannsretten setter etter dette det samlede tapet til kr. 300.000,-. Det tilkjennes 15 % renter fra domstidspunktet. Slik lagmannsretten har fastsatt erstatningen, er det ikke grunnlag for å tilkjenne renter forut for dette. "
Som det går fram av domsslutningen fikk Boganes ikke medhold i sin motanke over byrettens fastsettelse av erstatningens størrelse.
Ved prosesskriv 3 november 1986 til Gulating lagannsrett begjærte Arne Boganes saken gjenopptatt for så vidt gjaldt punkt 1 i hovedanken og punkt 1 og 2 i motanken. Begjæringen er bygget på at det erstatningsbeløp lagmannsretten har utmålt, er en nettoerstatning, det vil si en erstatning for den netto Boganes ville hatt igjen etter å ha betalt skatt av de inntekter som erstatningen skal kompensere. Det anføres at det forhold at Stavanger overlikningsnemnd har gjort vedtak om at erstatningsbeløpet er undergitt beskatning, er en ny kjennsgjerning eller nytt bevis som gir grunnlag for gjenopptakelse, jfr tvistemålslovens §407 nr 6.
Gulating lagmannsrett avsa 27 november 1986 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
I kjennelsen heter det blant annet:
"Lagmannsretten finner med hjemmel i tvml. §412, 1. 2. pkt. at det er åpenbart at gjenopptagelsesbegjæringen ikke kan føre frem. De forhold som Arne Boganes påberoper seg innebærer etter rettens oppfatning at Boganes påberoper seg at retten har tatt feil i den rettslige vurdering. Det er en del av den rettslige vurdering ved erstatningsutmålingen å ta standpunkt til i hvilken grad skatterettslige regler får betydning for størrelsen av det økonomiske tap som lides. Som et ledd i utmålingen av erstatningen må retten vurdere innholdet av de skatterettslige regler og hvilken betydning de får for tapets størrelse, jfr. tvml. §191. Det fremgår også av dommen at retten har vurdert spørsmålet og kommet til at erstatningen ikke er skattepliktig. Hvis en part er uenig med det må dette brukes som grunnlag for anke. At det etterpå viser seg at retten har tatt feil i sin rettslige vurdering kan ikke det begrunne gjenopptagelse. Dette kan ikke regnes som en kjennsgjerning eller bevis i forhold til tvml. §407 nr. 6. Hvis det derimot skulle være tale om et faktisk forhold ville det dessuten som utgangspunkt vært parten selv som hadde ansvaret for å fremskaffe det, tvml. §407, 2. ledd, jfr. §86, og skattbarheten av erstatningen har ikke endret seg. Det er også et spørsmål om det er fastslått at retten har tatt feil når det bare foreligger en avgjørelse av overligningsnemnda, men det er det ikke nødvendig å ta standpunkt til."
Arne Boganes har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålserklæringen
anføres det at lagmannsretten tar feil når den mener at det fremgår på bindende måte av tvistemålslovens §407 nr. 6 at en etterfølgende administrativ avgjørelse ikke kan være en kjennsgjerning i lovens forstand. En administrativ avgjørelse vil regelmessig innebære utøvelse av et skjønnsmessig element i tilknytning til fakta og rettssetninger. Det er derfor ikke karakteristisk å henføre slike avgjørelser til rene rettsfakta. Ordlyden i §407 nr 6 er romslig nok til at gjenopptakelse kan gis under henvisning til en administrativ avgjørelse. Det kan heller ikke være grunn til å innfortolke en begrensning med hensyn til etterfølgende forhold, når loven ikke angir dette.
Det anføres videre at det må kunne legges til grunn at en administrativ avgjørelse må sees som et faktisk forhold når mulighetene til aministrativ klage er fullt utnyttet.
Det anføres også at resultatet dersom gjenopptakelse nektes, er sterkt urimelig for den kjærende part. Det kan på denne bakgrunn ikke være grunn til å innfortolke rettslige skranker for gjenopptakelse når slike skranker ikke følger av lovens ordlyd. Det er lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Begjæringen om gjenopptagelse henvises til hovedforhandling.
3. Arne Boganes tilkjennes saksomkostninger."
Stavanger kommune gjør i tilsvar gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er korrekt, og viser til rettens begrunnelse. Det avgjørende må være at skattereglene var kjent på domstidspunktet i 1983. Hvis den senere skatteligning er uriktig, kan den prøves for domstolene, men den kan ikke under noen omstendighet gi grunnlag for gjenopptakelse. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Stavanger kommune tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet ikke kan føre fram. Utvalget viser til lagmannsrettens begrunnelse som det i det vesentlige slutter seg til.
Etter utfallet må den kjærende part svare saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg til Stavanger kommune. Beløpet settes til 700 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Arne Boganes til Stavanger kommune 700 - sjuhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.