Rt-1987-465
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1987-04-07 |
| Publisert: | Rt-1987-465 (134-87) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 44/1987, Snr 240/1986 |
| Parter: | Aktor: kst statsadvokat Petter J. Johnsen mot 1. A, 2. B (Forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr.). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Schei, Backer, Holmøy, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §292, §257, §258, §54, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §17, §22, §31 |
Dommer Sinding-Larsen: Lyngen herredsrett avsa den 5 juni 1986 dom som for A og B hadde slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1968, dømmes for 4 tilfeller av grovt tyveri, strl. §257, jfr. §258, for 2 tilfeller av simpelt tyveri strl. §257, for 2 tilfeller av grovt skadeverk, strl. §291, jfr. §292, for et tilfelle av overtredelse av vegtrafikklovens §31, 1. ledd jfr. §22, 1. ledd og et tilfelle av overtredelse av vegtr.l. §31, 1. ledd, jfr. §17, 1, alt sammenholdt med strl. §62, §1, §63, §2 og §54, §3 til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder.
2. Straffen er en fellesstraff med den straff på 36 dager betinget fengsel som A ble idømt ved Lyngen herredsretts dom av 19.4.1985.
3. B, født xx.xx.1967, dømmes for et tilfelle av grovt tyveri strl. §257, jfr. §258 og et tilfelle av grovt skadeverk strl. §291, jfr. §292, alt sammenholdt med strl. §62 og 54 nr. 3 til en straff av 5 - fem - måneders fengsel med fradrag av 2 dager for utholdt varetekt.
4. Straffen er en fellesstraff med Lyngen forhørsretts dom av 20.9.1984 på 90 dagers betinget fengsel."
5. .....
6. Namsdom:
A og B dømmes in solidum til å erstatte UNI-forsikring kr. 100.000,- under namstvang innen den civilrettslige betalingsfrist på 14 fjorten - dager."
Dommen er avsagt under dissens, idet en av meddommerne stemte for at straffen skulle gjøres betinget både for A og B.
Når det gjelder A, er det to feil i domsslutningen. Dommen omfatter forhold som ligger forut for dom av 19 april 1985 der A ble idømt en betinget fengselsstraff på 36 dager og det skulle ha vært vist til straffelovens §64. Videre er det glemt tatt med at A har krav på fradrag i straffen for varetektsfengsel med 30 dager.
Når det gjelder saksforholdet og de domfeltes personlige forhold, viser jeg til herredsrettens dom.
De domfelte har påanket dommen på grunn av straffutmålingen, idet de hevder at fengselsstraffene burde ha vært gjort betinget. De viser til at de nå er kommet i en stabil livssituasjon, og at en ubetinget fengselsstraff vil virke ødeleggende. Det pekes videre på at de begge var under 18 år da de straffbare forhold fant sted.
Jeg er kommet til at ankene må forkastes.
Det alvorligste forhold var A og B sammen om. Også en tredjemann på samme alder var med, jf Rt-1986-1436. De tre brøt seg den 4 mai 1985 inn på x-videregående skole og borttok to videomaskiner og en kassettspiller. De foretok samtidig meget omfattende ødeleggelser av både bygning og inventar, brøt opp og ødela en rekke dører også inne i bygningen og knuste utstyr i kjøkken og kontorer. De samlede skader løper opp i kr 215 000.
For Bs vedkommende gjelder domfellelsen i tillegg ett grovt tyveri. Straffen er en fellesstraff med dom av 20 september 1984 der B ble idømt betinget fengsel i 90 dager for blant annet et grovt tyveri.
For As vedkommende gjelder domfellelsen i tillegg til de straffbare forhold den 4 mai 1985 nok et tilfelle av grovt skadeverk på en skole med skader for kr 70 900. Dette ble forøvet 24 februar 1985. Han er videre domfelt for ytterligere tre grove tyverier, to simple tyverier og ett tilfelle av promillekjøring. Straffen er en fellesstraff med straffen etter dom av 19 april 1985 der A ble idømt betinget fengsel i 36 dager for blant annet tre grove tyverier.
Det skadeverk som ble forøvet den 4 mai 1985, er så graverende at det ikke for noen av de domfelte kan bli tale om en helt betinget reaksjon. Jeg viser for så vidt til den nevnte høyesterettsdom i Rt-1986-1436 mot den tredje deltaker i hærverket. De var riktignok begge under 18 år og A ennå ikke fylt 17 år. Det er imidlertid ikke minst ungdommer i denne aldersgruppen som kan finne på å forøve hærverk av den art det her dreier seg om. Heller ikke den tid som er gått, kan gi grunnlag for en betinget reaksjon. Saken ble pådømt i herredsretten ca et år etter forøvelsen av de straffbare handlinger, og dette kan ikke anses som noen særlig lang tid.
For As vedkommende må det også veie tungt at det dreier seg om to meget alvorlige tilfelle av hærverk i skoler, og at domfellelsen i tillegg gjelder en rekke andre forhold.
Bs forhold i denne sak er ikke så omfattende som As, men han er straffedømt to ganger tidligere, og straffen omfatter som nevnt også straffen etter en tidligere betinget dom på fengsel i 90 dager.
Jeg finner det ikke tvilsomt at straffen for A og B bør være strengere enn for den tredje deltaker i hærverket 4 mai 1985. Denne ble idømt fengsel i 6 måneder, hvorav fullbyrdelsen av 120 dager ble utsatt. Hans forhold lå i omfang nær Bs forhold, men han var mindre kriminelt belastet tidligere. Det forelå dessuten for hans vedkommende et helt klart rehabiliteringsopplegg, og de konkrete skadevirkninger ved en lengre soning var klart påviselige.
Jeg har likevel overveid om det kan være grunn til å gjøre en del av fengselsstraffen betinget også for B og A. Den ubetingede del av fengselsstraffen måtte imidlertid etter mitt syn settes så vidt høyt at en slik endring vil ha liten reell betydning når det ses hen til bestemmelsene om prøveløslatelse i fengselslovens §35.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Ankene forkastes.
I straffen fragår for varetektsfengsel for A 30 - tretti - dager og for B 2 - to - dager.