Rt-1987-692
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-05-13 |
| Publisert: | Rt-1987-692 (179-87) |
| Stikkord: | Arbeidsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 207 K/1987, jnr. 57/1987 |
| Parter: | Valmet Automation a.s. (advokat Erling Christiansen) mot Bo Nilson (advokat Andreas Arntzen). |
| Forfatter: | Michelsen, Endresen, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Arbeidsmiljøloven (1977) §61, Tvistemålsloven (1915) §179, §402, §404 |
Bo Nilson krevet ved stevning 11. november 1986 til Drammen byrett at Valmet Automation a.s' oppsigelse av ham skulle kjennes ugyldig.
Valmet Automation a.s påstod seg i tilsvar 15. desember 1986 frifunnet. Selskapet begjærte samtidig rettens kjennelse for at Bo Nilson skulle fratre sin stilling straks etter årsskiftet.
Den 19. desember 1986 innsendte Bo Nilson begjæring om midlertidig forføyning til Drammen namsrett med påstand om at Valmet Automation a.s skulle forbys å hindre ham i å utføre de arbeidsoppgaver som tilligger hans stilling som områdesalgssjef i selskapet, herunder å omplassere ham til innkjøps- og lagerærender, inntil dom eller kjennelse i arbeidsrettssaken foreligger.
Begjæringen ble begrunnet med at Bo Nilsons arbeidssituasjon var blitt helt umulig etter den omplassering Valmet Automation a.s foretok ved brev datert 18. desember 1986.
Da Valmet Automation a.s ble kjent med begjæringen om midlertidig forføyning, ba selskapet i prosesskrift til Drammen byrett 19. desember 1986 om at selskapets begjæring om kjennelse etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 ble behandlet samtidig. Prosesskriftet ble supplert den 15. januar 1987, og Valmet Automation a.s samtykket da i at byretten avgjorde både begjæringen om midlertidig forføyning og begjæringen etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 i en og samme kjennelse etter arbeidsmiljøloven §61 nr. 4. Drammen byrett forenet de to begjæringene til felles behandling og avsa den 20. januar 1987 kjennelse med slik slutning: "Bo Nilson fratrer sin stilling hos Valmet Automation a.s. pr. 1. februar 1987." Bo Nilson påkjærte byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som den 25. februar 1987 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Bo Nilson kan stå i stillingen inntil saken er rettskraftig avgjort.
2. Spørsmålet om saksomkostninger utsettes, jfr. tvistemålsloven §179 første ledd tredje punktum." Saksforholdet går ellers frem av byrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Valmet Automation a.s har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet grunner seg på lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling.
Det gjøres gjeldende at det er feil å tolke arbeisdmiljøloven §61 nr. 4 slik at det bare i klare tilfelle av urimelighet kan gjøres unntak fra arbeidstagerens vern. Forarbeidene gir ingen støtte for en slik fortolkning.
Det var også uriktig lovtolkning av lagmannsretten å legge vekt på Nilsons interesse i å få prøvet gyldigheten av oppsigelsen i stedet for sannsynligheten for at hans søksmål ville føre frem.
Enn videre sies det å være gal lovforståelse når lagmannsretten ikke har funnet å kunne legge vekt på Nilsons forhold etter at oppsigelsen ble foretatt.
Subsidiært har Valmet Automation a.s gjort gjeldende at lagmannsrettens saksbehandling er mangelfull fordi det ikke av kjennelsesgrunnene fremgår om lagmannsretten med uttrykket "klare tilfelle av urimelighet" har ment å oppstille en bevisbyrderegel eller et materiellrettslig krav.
Det er uklart om lagmannsretten har lagt vekt på sannsynligheten for at hovedsøksmålet ville føre frem eller bare på at Nilson har en berettiget interesse i selve søksmålet.
Det fremgår heller ikke klart av kjennelsen om retten har vurdert Bo Nilsons forhold etter oppsigelsen, eller har ansett seg avskåret fra å ta dette i betraktning av prosessuelle grunner. Lagmannsrettens bemerkninger om at de nye forhold ikke er underbygget ved dokumentbevis, indikerer at dokumentasjon kunne medført et annet resultat. Det derfor er i strid med lagmannsrettens plikt etter tvistemålsloven §402 å avgjøre saken bare på grunnlag av det som da foreligger for domstolen.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand: "1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves. 2. Valmet Automation a.s. tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg." Bo Nilson har i kjæremålstilsvar datert 9. mars 1987 gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelse bygger på en riktig lovtolkning og at det ikke hefter feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand: "Prinsipalt: Kjæremålet forkastes og Bo Nilson tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg.
Subsidiært: Saken hjemvises til behandling i lagmannsretten." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Dette er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse etter tvistemålsloven §404 er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens fortolkning av en lovforskrift.
Kjæremålet retter seg såvel mot lagmannsrettens fortolkning av arbeidsmiljøloven §61 nr. 4 som mot lagmannsrettens saksbehandling. Kjæremålet over saksbehandling gjelder at lagmannsretten ikke har drøftet den kjærende parts ankepunkter vedrørende kjæremålsmotpartens forhold etter oppsigelsen.
Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har fortolket §61 nr. 4 uriktig når den har fastslått at hvor oppsigelsen skyldes arbeidsgiverens forhold, som for eksempel driftsinnskrenkninger, skal det ved den interesseavveining som må foretas kreves overvekt for å hindre arbeidstakeren i å fortsette i stillingen.
Utvalget finner imidlertid at lagmannsrettens avvisning av konkret å drøfte de innvendinger arbeidsgiveren her har fremkommet med vedrørende kjæremålsmotpartens forhold etter oppsigelsen er en feil ved saksbehandlingen. I prosesskrift av 9 februar 1987 har den kjærende part oppgitt vitnebevis fra 4 personer som skulle bekrefte den kjærende parts opplysninger. Utvalget finner at disse personer burde vært avhørt. Først etter et slikt avhør ville lagmannsretten ha det nødvendige grunnlag for å foreta den reelle interesseavveining som loven forutsetter skal skje.
Lagmannsrettens kjennelse må derfor bli å oppheve og saken hjemvises til lagmannsretten.
Saksomkostningsspørsmålet må bli å avgjøre i forbindelse med hovedsaken.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til lagmannsretten.
Saksomkostningsspørsmålet utstår til avgjørelse av oppsigelsessaken. *****