Rt-1987-719
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-05-27 |
| Publisert: | Rt-1987-719 (189-87) |
| Stikkord: | Konkurs, Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 232 K/1987, jnr 78/1987: |
| Parter: | Tollak Leidland (advokat Pål Mitsem) mot Tengs Fina A/S, dets konkursbo (advokat Asbjørn Stokkeland). |
| Forfatter: | Michelsen, Endresen, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §142, Tvistemålsloven (1915) §404, Aksjeloven (1976) §11-2, §11-3, Konkursloven (1984) |
Tengs Fina A/S ble stiftet ved konstituerende generalforsamling 7. oktober 1985 og meldt til registrering ved Dalane handelsregister samme dag. I følge firmaanmeldelsen ble Sven Martin Aase, Tollak Leidland og Ingve Aasen valgt som styremedlemmer med Rolf Østensen som varamann, mens Tollak Leidland av styret ble valgt som daglig leder. Av firmaanmeldelsen fremgår det at prokura er meddelt daglig leder.
Det ble åpnet konkurs i Tengs Fina A/S' bo ved Dalane skifteretts kjennelse av 13. juni 1986.
24. november 1986 avsa Dalane skifterett kjennelse med slik slutning: "Sven Martin Aase, Tollak Leidland, Inge Aasen og Rolf Østensen settes i konkurskarantene i medhold av konkursloven §142.
Konkurskarantenen gjelder for et tidsrom av 2 år regnet fra konkursåpningen." Kjennelsen ble av Tollak Leidland og Ingve Aasen påkjært til Gulating lagmannsrett, som 27. februar 1987 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Dalane skifteretts kjennelse av 24/11-1986 stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen betaler Tollak Leidland og Ingve Aasen som solidarisk ansvarlige 5000 - femtusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten til Tengs Fina A/S, dets konkursbo." Lagmannsrettens kjennelse er avsagt under dissens, idet en dommer ikke fant grunnlag for å beslutte konkurskarantene for Ingve Aasens vedkommende.
Tollak Leidland har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde lagmannsrettens lovtolkning og saksbehandling.
Den kjærende part tar utgangspunkt i at retten må ha tatt standpunkt til de omstendigheter retten baserer sin kjennelse på.
I motsetning til skifteretten, som i sin kjennelse la vekt på at plikten til å utarbeide årsoppgjør etter aksjeloven §11-2 ikke er oppfylt, uttaler lagmannsretten om dette spørsmål at den ikke finner det "nødvendig å ta standpunkt til" om selskapet hadde plikt til å utarbeide årsoppgjør for 1985.
Til tross for at det klart har vært foretatt kritikkverdige disposisjoner i selskapet i form av utbetaling av store beløp fra selskapets driftskonto, finner lagmannsretten det heller ikke nødvendig å gå nærmere inn på disse transaksjoner. Den kjærende part bemerker at han var ukjent med disse utbetalinger, ble nektet tilgang til opplysninger om disse forhold, og straks tok opp spørsmålet om tilbakebetaling da han ble kjent med dette.
Den kjærende part konstaterer at når lagmannsretten unnlater å ta standpunkt til de nevnte forhold, kan de ikke danne grunnlag for lagmannsrettens kjennelse.
Det lagmannsretten har tatt standpunkt til, er blant annet at regnskapsførselen har vært "meget mangelfull og uforsvarlig". På denne bakgrunn fremholder retten at styremedlemmene og den daglige leder ikke kan høres med at de ikke var klar over dette, idet det var deres plikt å følge med i selskapets drift og sørge for at denne var forsvarlig og i overensstemmelse med god forretningsskikk. Lagmannsretten tar ikke stilling til det den kjærende part hevder å ha gjort for å fremskaffe opplysninger og rette opp situasjonen.
Den kjærende part anfører at lagmannsretten har tolket konkursloven §142 første ledd nr. 2 for strengt når hans forhold subsumeres under "uforsvarlig forretningsførsel", uten at denne konklusjon er bygget på konkrete individuelle feil. Det fremgår klart av loven at personens egen forretningsførsel må ha vært uforsvarlig, og at det ikke er tale om et kollektivt ansvar. Her har retten bygget på en generell vurdering av de krav som stilles til styremedlem/daglig leder, uansett hva de faktisk vet og hva de har gjort.
I nærværende tilfelle dreier det seg også om et så kort tidsrom at det vanskelig kan være grunnlag for det kvalifiserte forhold som bestemmelsen forutsetter: Selskapet ble stiftet 7. oktober 1985, revisorbekreftelse ble gitt 24. oktober 1985 og selskapet ble registrert 19. november 1985. Etter at kassakreditten ble oppsagt 30. mai 1986 begjærte styreformannen 9. juni 1986 selskapet tatt under konkursbehandling.
Den kjærende part peker på at hans rolle i selskapet må vurderes ut fra den fullmakt han faktisk hadde, jfr. Rt-1981-434. Det er ikke omtvistet at han manglet rett til å disponere over konti inntil kort tid før konkursåpning.
Tollak Leidland anfører at det er saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side når kjennelsen er basert på at "regnskapsførselen for Tengs Fina A/S har vært meget mangelfull og uforsvarlig." Det er uklart hva retten bygger denne konklusjon på. Hverken bobestyrer, bostyre, skifteretten eller revisor har gitt uttrykk for at regnskapsførselen har vært mangelfull og uforsvarlig. Det anføres at avgjørelsesgrunnene på dette punkt er så uklare at kjennelsen av den grunn må oppheves.
Den kjærende part kommenterer også følgende uttalelse av lagmannsretten: "Flertallet finner det lite tvilsomt at det reelle forhold har vært at lånet på kr. 300000,- i Bergen Bank ble gitt til Tengs Fina A/S som også pantsatte sitt varelager." Det er uklart hva lagmannsretten mener med dette, og om det er en del av lagmannsrettens avgjørelse.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand: "Prinsipalt
I Dalane skifteretts kjennelse av 24. november 1986 gjøres den endring at konkurskarantene ikke blir ilagt Tollak Leidland.
Subsidiært
Dalane skifteretts kjennelse oppheves, forsåvidt konkurskarantene er ilagt Tollak Leidland.
I begge tilfelle
Tollak Leidland tilkjennes saksomkostninger." Tengs Fina A/S' konkursbo har i tilsvar vist til sine anførsler for skifterett og lagmannsrett. Motparten har bl.a. følgende bemerkninger til kjæremålserklæringen:
Det er ingen feil at lagmannsretten ikke har tatt standpunkt til hvert enkelt kritikkverdig forhold ved selskapets drift. Når retten ikke har tatt standpunkt til spørsmålet om plikten til å utarbeide årsoppgjør, skyldes dette selvsagt at det foreligger såvidt mange andre kritikkverdige forhold at vilkårene for konkurskarantene for lengst anses oppfylt.
Det er for øvrig uriktig når den kjærende part hevder at det ikke oppsto plikt for selskapet til å utarbeide årsoppgjør på grunn av den korte driftstid. Motparten viser til aksjeloven §11-3, hvoretter kalenderåret er avgjørende for regnskapsplikten. Motparten viser også til at regnskapene for 1985 var tilbakelevert fra revisor med klar meddelelse om at de ikke ville bli godkjent. Dette skjedde tidlig i 1986, men hverken Leidland eller noen andre i selskapet gjorde det minste for å rette på de sterkt klanderverdige forhold. Også styremedlem/ daglig leder Tollak Leidland må antas å være å bebreide på dette punkt.
Hvis det skulle være korrekt som Leidland hevder, at han har vært ukjent med de såkalte administrasjonsgebyr som ble overført fra Tengs Fina A/S til Combi System A/S, må dette i seg selv antas å kvalifisere til karakteristikken uforsvarlig forretningsførsel, jfr. konkursloven §142. Leidland var tross alt styremedlem og daglig leder og innehadde prokura i Tengs Fina A/S. Dessuten var han selv eier av den eiendom som Tengs Fina A/S leide for drift av bensinstasjon. Rent faktisk begynte han i den stilling han var tilsatt i, først ved årsskiftet 1985/1986, men han hadde full adgang til innsyn i selskapets bankkonti og til å disponere over disse fra stiftelsen av selskapet, dersom han hadde ønsket dette.
Motparten bemerker at den kjærende parts tolkning av loven er uriktig når det hevdes at "det er personens egen forretningsførsel som må ha vært uforsvarlig, og at det ikke er tale om et kollektivt ansvar". Som daglig leder og styremedlem var Leidland ansvarlig for at selskapet overholdt sine plikter etter loven.
Motparten oppsummerer også hovedpunktene med hensyn til sakens realitet.
Boet har nedlagt slik påstand: "1. Gulating Lagmannsretts kjennelse av 27. februar 87, pkt. 1 og 2 stadfestes.
2. Tollak Leidland tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg til Tengs Fina A/S, dets konkursbo med kr. 3000,-." Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det er i denne sak erklært kjæremål mot avgjørelse som lagmannsretten har truffet i kjæremål over kjennelse avsagt av skifteretten. I et slikt tilfelle av videre kjæremål er utvalgets kompetanse begrenset etter bestemmelsene i tvistemålsloven §404 til bare å kunne prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift. I tilknytning til konkursloven §142 første ledd nr 2, har den kjærende part i denne sammenheng gjort gjeldende at lagmannsrettens kjennelsesgrunner er mangelfulle, samt at lagmannsretten har basert sin avgjørelse på et grunnlag som ikke er tilstrekkelig opplyst i saken.
Når man leser i sammenheng avsnittet i lagmannsrettens premisser hvor realiteten blir drøftet, kan det etter utalgets mening ikke være tvil om at lagmannsretten har foretatt en helhetsvurdering av de disposisjoner selskapet har foretatt overensstemmende med vurderingstemaet i §142 første ledd nr 2. Det kan her blant annet henvises til formuleringen: "Forholdene er under enhver omstendighet av en slik art at de ikke kan aksepteres i forbindelse med en forsvarlig drift og regnskapsførsel." Dette uttales i umiddelbar tilknytning til omtalen av den irregulære fremskaffelse av aksjekapital og den tapping av selskapets ressurser som i regnskapet har fått betegnelsen "administrasjonsgebyr".
Lagmannsretten har også tatt standpunkt til den kjærende parts subjektive forhold ved å fastslå at han ikke kan høres med at han "intet visste og intet var å bebreide", og ved å fastslå at han hadde plikt til å følge med i driften og sørge for at den var forsvarlig. Endelig fastslår lagmannsretten at Leidland "på en så eklatant og massiv måte (har) unnlatt å følge opp sine plikter, at det ikke finnes tvilsomt at de (han) er uskikket til å være styremedlem/daglig leder i et aksjeselskap."
Kjæremålsutvalget kan etter dette ikke se at lagmannsretten har begått noen saksbehandlingsfeil eller har tolket §142 første ledd nr 2 i konkursloven uriktig. Lagmannsrettens henførelse av faktum under loven (subsumsjonen) kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Motparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Påstanden tas til følge og saksomkostningene settes overensstemmende med inngitt oppgave til kr 3000, som gjelder salær.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Tollak Leidland til Tengs Fina A/S, dets konkursbo, 3 000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. *****