Rt-1987-915
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-07-31 |
| Publisert: | Rt-1987-915 (271-87) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 308 K/1987, jnr 145/1987 |
| Parter: | A (advokat Torvald H Brinch) mot 1 Bidragsfogden i X 2 B (advokat Solveig Ekeberg). |
| Forfatter: | Skåre, Philipson, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §158, Tvistemålsloven (1915) §375, §404 |
Etter begjæring fra Bidragsfogden i X holdt namsmannen i X den 24 september 1985 tvangsauksjon over adkomstdokumentene til As leilighet, gnr 6 bnr 274, - - -veien 59, i X. Høyeste bud var kr 170000, og ble avgitt av B. Asker og Bærum namsrett stadfestet budet i kjennelse 14 oktober 1985.
Den 20 desember 1985 anket A stadfestelseskjennelsen til Eidsivating lagmannsrett samtidig som han begjærte oppreisning for fristoversittelsen i forhold til Bidragsfogden i X. Ved namsrettens kjennelse 14 januar 1986 ble oppreisning gitt. Den 27 februar 1986 ga namsretten oppreisning for oversittelse av ankefristen også i forhold til B.
Eidsivating lagmannsrett avsa den 20 mars 1987 kjennelse med slik slutning: "Anken forkastes for så vidt angår innhabilitetsinnsigelsen. For øvrig avvises anken.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til B kr. 9450,- - kronernitusenfirehundreogfemti - innen 2 -to- uker etter forkynnelsen av denne kjennelse." A har den 29 april 1987 påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har samtidig til Eidsivating lagmannsrett begjært oppreisning for oversittelse av kjæremålsfristen. Ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse 7 mai 1987 ble oppreisning gitt.
Den kjærende part gjør gjeldende at det foreligger saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens kjennelse, jf tvistemålsloven §404 punkt 2. Det er vist til at namsretten ikke foretok de fornødne undersøkelser for å bringe på det rene at den oppnådde pris var gangbar pris, og at tvangsfullbyrdelsesloven §158 må leses slik at den pålegger retten en viss undersøkelsesplikt som i dette tilfelle ikke er oppfylt.
Namsretten har også oppfattet tvangsfullbyrdelsesloven §158 annet ledds første punkt feil når den har vurdert den oppnådde pris i forhold til tidligere oppnådde auksjonspriser og ikke i forhold til prisen ved frivillig avhendelse. Uansett om denne anførsel var fremsatt for sent, jf tvistemålsloven §375 annet ledds første punkt, hadde lagmannsretten en selvstendig plikt til å vurdere om det forelå saksbehandlingsfeil fra namsrettens side. Lagmannsretten skulle således opphevet namsrettens kjennelse uansett om denne saksbehandlingsfeil var påberopt eller ikke.
Lagmannsretten skulle også vurdert hvorvidt den hadde en selvstendig plikt til å kontrollere namsrettens saksbehandling uansett om noen av partene i henhold til tvistemålsloven §375 annet ledds første punkt var avskåret fra å fremsette anførselen om saksbehandlingsfeil.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling for lagmannsrett.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger med kr. 2000,-." Kjæremålsmotpart nr 2, B, har tatt til motmæle i kjæremålet. Han viser til at den påberopte feil ved namsrettens saksbehandling ikke er av en slik art at lagmannsretten av eget tiltak skulle vurdert om den hadde en selvstendig plikt til å kontrollere namsrettens saksbehandling. Under enhver omstendighet har feilen ikke hatt noen betydning for lagmannsrettens avgjørelse.
Kjæremålsmotpart nr 2 har nedlagt slik påstand:
1. Lagmannsrettens kjennelse av 20. mars 1987 stadfestes.
2. Bidragsfogden i X og B tilkjennes saksomkostninger med kr. 2000,-." Kjæremålsmotpart nr 1 er kjent med kjæremålet, men har ikke avgitt uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke at lagmannsrettens kjennelse ikke er avsagt etter kjæremål, og at de begrensninger i utvalgets kompetanse som er fastsatt i tvistemålsloven §404 derfor ikke får anvendelse. Utvalget behøver etter dette ikke ta standpunkt til om det var riktig av lagmannsretten å benytte tvistemålsloven §375 annet ledd.
Etter tvangsloven §158 annet ledd annet punktum er heller ikke kjennelse som stadfester et auksjonsbud gjenstand for anke eller kjæremål. Dette innebærer at anførsler om manglende undersøkelser fra namsrettens side, eller innvendinger mot namsrettens skjønn ikke kan overprøves ved bruk av ordinære rettsmidler. Utvalget vil tilføye at henvisningen i namsrettens kjennelse til lensmannens uttalelse ikke godtgjør at namsretten har tatt feil utgangspunkt med hensyn til den sammenligning som forutsettes foretatt mellom budet og gangbar pris i egnen.
Etter resultatet må den kjærende part betale kjæremålsmotparten, Bs omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Saksomkostningene finnes passende å kunne settes til kr 1000.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 1000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.