Rt-1988-102
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-01-28 |
| Publisert: | Rt-1988-102 (31-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Tvangsfullbyrdelse, Utkastelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 34 K/1988, jnr 275/1987 |
| Parter: | A (advokat Viktor Westlye) mot B (advokat Arnfinn Sørskår). |
| Forfatter: | Holmøy, Endresen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Tvistemålsloven (1915) §286, §404, §99 |
I forbindelse med separasjonssak for Ryfylke herredsrett inngikk ektefellene X under hovedforhandlingen den 22. oktober 1986 rettsforlik som for den faste eiendoms del lyder slik:
"B frafaller kravet om underholdningsbidrag, mot at partene deler kostnadene vedrørende fellesboligen, renter, avdrag, forsikring og offentlige avgifter, fra dato og i de 6 måneder bruksretten varer. Kostnadene frem til dato betales alene av hustruen og hun skal ikke betale husleie for noen del av perioden, dvs. fra 5. desember 1985 og fram til 6 måneder fra dato.
Partene er enige om at den faste eiendom etter utløpet av 6 månedersfristen skal selges og oppgjøret foregå etter følgende alternativer:...."
Ved stevning til Ryfylke namsrett den 24. juni 1987 krevet A B kastet ut av den tidligere felles bolig.
Ryfylke namsrett fant at A stilltiende hadde akseptert at B bebodde eiendommen ut over 22. april 1987 og inntil salg fant sted. Namsretten avsa den 31. august 1987 kjennelse med slik slutning:
"1. Begjæringen om utkastelse fra A tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
A påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett som den 23. oktober 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse betaler A i saksomkostninger for lagmannsretten til B kr. 500,- femhundre -."
Lagmannsretten fant at B hadde adgang til å bebo eiendommen i kraft av sin medeiendomsrett inntil salg kom i stand.
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under påberopelse av saksbehandlingsfeil og uriktig lovfortolkning. Han viser til at lagmannsretten har unnlatt å drøfte innsigelsen om at tilsvaret (til namsretten) ikke var rettidig og til at tvistemålsloven §99 jf §286 første ledd jf tvangsfullbyrdelsesloven §234 må forstås slik at B åpenbart ikke lenger har hjemmel til å bebo eiendommen. Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Begjæring om utkastelse av B fra Snøklokkeveien 3, 4100 Jørpeland tas til følge.
2. Den kjærende part tilkjennes fulle saksomkostninger."
Kjæremålsmotparten har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at namsretten har anledning til å ta hensyn til de anførsler som fremkommer i et for sent inngitt tilsvar, og at noen saksbehandlingsfeil følgelig ikke foreligger. Hun gjør videre gjeldende at lagmannsretten ikke har foretatt noen fortolkning av tvistemålsloven §99 jf §286 første ledd eller tvangsfullbyrdelsesloven §234, men forankret sin avgjørelse i en konkret bevisvurdering vedrørende kjæremålsmotpartens medeiendomsrett i eiendommen. Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 23. oktober 1987 stadfestes.
2. A tilpliktes å erstatte B saksomkostningene i forbindelse med kjæremålsbehandlingen for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Det foreligger her et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller tolking av en lovforskrift, tvistemålsloven §404 nr 2 og 3.
Det er påberopt å foreligge mangler ved grunnene for lagmannsrettens kjennelse, idet lagmannsretten ikke drøfter As anførsel om at namsretten skulle ha gjort seg skyldig i en saksbehandlingsfeil ved å ta hensyn til opplysninger i et tilsvar som var fremkommet for sent.
Da lagmannsretten hadde full prøvelsesadgang med hensyn til sakens realitet, kan kjæremålsutvalget ikke se at denne unnlatelse kan spille noen rolle.
Den kjærende part har videre påberopt seg at det skal foreligge feil ved lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §99 og §286 samt tvangsfullbyrdelsesloven §234.
Lagmannsretten begrunner sin avgjørelse slik:
"Lagmannsretten bemerker at grunnlag for utkastelse må søkes i tvangsfullbyrdelsesloven §234, tredje ledd, som krever at den hjemmel som påberobes er åpenbart uholdbar. Lagmannsretten kan ikke se at det er åpenbart uholdbart at B i kraft av sin medeiendomsrett må kunne bebo eiendommen så lenge salg ikke er kommet i stand."
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd på en feilaktig måte. Lagmannsretten kommer ikke inn på tvistemålsloven §99 og §286.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
B har krevet 500 kroner i saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kravet tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 500 - femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.