Rt-1988-1055
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-08-18 |
| Publisert: | Rt-1988-1055 (334-88) * |
| Stikkord: | Forsikringsbedrageri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 95/1988, snr 65/1988 |
| Parter: | Aktor: kst. statsadvokat Vidar Helgheim mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort) |
| Forfatter: | Aasland, Schei, Philipson, Sinding-Larsen, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §272, Veitrafikkloven (1965) §17, §52, §53, §54, §63, §31 |
Dommer Aasland: Nordre Sunnmøre herredsrett avsa 30. november 1987 dom som for As vedkommende har slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av straffeloven §272 første ledd, andre setning, og vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17 annet ledd, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager, hvorav fullbyrdelsen av 50 - femti - dager utsettes etter straffeloven §52 flg., i en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn.
Han tilpliktes innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av denne dom å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr. 1.000,- - kronerettusen -."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har erklært anke over straffutmålingen, og hevder at hele straffen bør gjøres betinget. Det er til bruk for Høyesterett foretatt personundersøkelse av domfelte ved Kriminalomsorg i frihet i Møre og Romsdal. Jeg er kommet til at det ikke er grunnlag for en helt ut betinget straff, men at den ubetingede del bør reduseres noe.
Domfelte som i en alder av 17 år og 9 måneder var eier av en bil, overlot til en litt yngre kamerat å kjøre denne. Turen endte med utforkjøring og store skader på bilen. Siden kameraten ikke hadde førerkort, var skaden ikke dekket under den kaskoforsikring domfelte hadde tegnet. Domfeltes kamerat og litt senere domfelte selv gjorde henvendelse til en litt eldre bekjent, som hadde førerkort, og ba ham underskrive på skademelding til forsikringsselskapet at han hadde vært sjåfør ved utforkjøringen. Denne vegret seg, men etter atskillig pågang hvor særlig domfelte var aktiv, gikk han med på forslaget. Den uriktige skademeldingen ble så inngitt til forsikringsselskapet. På grunnlag av den skadetaksering selskapet lot foreta, foreslo det skaden gjort opp med et beløp på kr 95.000. Før beløpet var kommet til utbetaling, innrømmet imidlertid han som var oppført som sjåfør i skademeldingen, at denne var uriktig.
Høyesteretts straffutmålingspraksis i saker om forsikringsbedrageri bygger på at det vanligvis skal reageres med helt eller delvis ubetinget fengsel. Forsikringsbedrageri, ikke minst i tilknytning til bilforsikring, er et betydelig problem, og det er av allmennpreventive grunner behov for en streng reaksjon overfor den som bevisst søker å belaste fellesskapet av forsikringstakere med uberettigede krav. Ved siden av at det i denne sak gjaldt et stort beløp, knytter det seg også andre skjerpende trekk til domfeltes forsikringsbedrageri, særlig at han trakk med seg en utenforstående i det straffbare forhold.
Forsvareren har til støtte for en helt betinget straff særlig vist til domfeltes unge alder på gjerningstiden og til at det siden er gått nærmere to år uten at det har vært noe å utsette på hans livsførsel. Jeg kan imidlertid ikke se at disse forhold gir tilstrekkelig grunnlag for å fravike den vanlige straffutmålingspraksis i saker av denne karakter. Domfelte hadde tross sin unge alder anskaffet seg bil og tegnet forsikring på den, og de allmennpreventive hensyn som taler for en streng reaksjon ved forsikringsbedrageri, gjør seg klart gjeldende også overfor hans aldersgruppe. Når det gjelder tidsforløpet, nevner jeg at det ikke gikk spesielt lang tid frem til herredsrettens dom, som ble avsagt vel ett år etter de straffbare forhold. At det deretter av forskjellige grunner har tatt tid å få domfeltes anke opp til behandling, bør etter min mening ikke tillegges avgjørende vekt for valget mellom en betinget eller delvis ubetinget reaksjon. Etter omstendighetene finner jeg imidlertid at den ubetingede del av straffen bør kunne settes ned til 20 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres for A den endring at fullbyrdelsen av 70 - sytti - dager av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år, mens 20 - tjue - dager blir å fullbyrde.