Rt-1988-1061
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-05 |
| Publisert: | Rt-1988-1061 (355-88) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Straffutmåling, Gjentagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 126/1988, snr 155/1988. |
| Parter: | Aktor: Statsadvokat Erling O. Lyngtveit mot A (forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Gjølstad, Dolva, Sinding-Larsen, Halvorsen, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31 |
Dommer Gjølstad: Strømmen forhørsrett avsa 27. juni 1988 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1924, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, til en straff av fengsel i 36 -trettiseks- dager."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han hevder at fengselsstraffen burde vært gjort betinget, subsidiært at straffen skulle ha vært satt lavere.
Jeg finner under tvil at fengselsstraffen i dette tilfelle bør gjøres betinget.
Riktignok er det intet ved den kjøring som fant sted som skulle tilsi en slik betinget reaksjon. Domfelte kjørte på riksvei 7 fra X til Y i Z. Blodprøve tatt to timer etter kjøringen, viste en alkoholkonsentrasjon på 2,43 promille etter fradrag av sikkerhetsmargin på 0,15.
Videre er domfelte tidligere straffet for promillekjøring, første gang i 1969 og annen gang i 1985, hvor straffen ble satt til 26 dager fengsel, som er sonet.
Når jeg likevel er kommet til at fengselsstraffen bør gjøres betinget, skyldes dette den rehabiliteringssituasjon som foreligger i dette tilfelle. Domfelte har hatt et alkoholproblem siden 1982. En ukes tid etter den kjøring som saken gjelder, la han seg frivillig inn på X for behandling av sin alkoholisme. Han ble utskrevet etter fullført opplegg en måneds tid deretter. Utgiftene ved oppholdet har han selv dekket med kr 42.000, et betydelig beløp hensett til hans inntekter. Domfelte er ansatt i B kommune. Bedriftslegen i kommunen har opplyst at domfelte er med i kommunens AKAN-opplegg, og at han etter oppholdet på X har fulgt opp dette. Domfelte har således satset meget, også rent økonomisk, og vist vilje til å komme bort fra sitt alkoholproblem. Dersom han nå må sone fengselsstraff, er det etter min mening en betydelig risiko for at den utvikling han er inne i, ikke vil fortsette.
Når fengselsstraffen gjøres betinget, bør domfelte i tillegg idømmes en ubetinget bot. Etter det som er opplyst om hans økonomi, herunder utgiftene ved oppholdet på X, finner jeg at boten kan settes til kr 3.000, subsidiært fengsel i 5 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. I medhold av straffeloven §52 nr 3, idømmes A en ubetinget bot på 3.000 - tretusen - kroner, subsidiært fengsel i 5 - fem - dager.