Rt-1988-1107
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-26 |
| Publisert: | Rt-1988-1107 (370-88) |
| Stikkord: | Narkotika, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 121B/1988, snr 115/1988 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Anne C Buer mot 1. A (Forsvarer: Advokat Hans Stenberg-Nilsen) 2. B (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae) 3. C (Forsvarer: Advokat Arne Meltvedt) 4. D (Forsvarer: Advokat Arne Meltvedt) |
| Forfatter: | Backer, Holmøy, Philipson, Schei, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §64, §49, Straffeprosessloven (1981) §361 |
Dommer Backer: Hålogaland lagmannsrett avsa 12. mai 1988 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1958, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jfr. første ledd og femte ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år.
I straffen fragår 30 - tretti - dager for varetektsarrest. Straffen er en tilleggsstraff til Hålogaland lagmannsretts dom av 11. februar 1987, jfr. straffeloven §64. Saksomkostninger idømmes ikke.
2. B, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jfr. første ledd og femte ledd, jfr. §49, til en straff av fengsel i 1 - ett - år.
I straffen fragår 13 - tretten dager for varetektsarrest. Saksomkostninger idømmes ikke.
3. C, født xx.xx.1950, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jfr. første ledd og femte ledd, jfr. §49, til en straff av fengsel i 1 1/2 år, - ettårogseksmåneder.
I straffen fragår 36 - trettiseks - dager for varetektsarrest. Saksomkostninger idømmes ikke.
4. D, født xx.xx.1954, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jfr. første ledd og femte ledd, jfr. §49, til en straff av fengsel i 1 - ett - år.
I straffen fragår 36 - trettiseks - dager for varetektsarrest. Saksomkostninger idømmes ikke.
Jeg nevner for ordens skyld at straffen for C skulle vært angitt til fengsel i 1 år og 6 måneder.
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Statsadvokaten i Nordland har i forhold til alle de domfelte påanket dommen på grunn av straffutmålingen. Det anføres at straffene ligger under det som er vanlig i sammenlignbare narkotikasaker og langt under de påstander som fra påtalemyndighetens side ble nedlagt for lagmannsretten.
Jeg er kommet til at anken for alle de domfelte bør forkastes.
A er flere ganger tidligere straffet for narkotikaforbrytelser, siste gang ved Hålogaland lagmannsretts dom av 11. februar 1987, da han ble dømt til fengsel i 4 år. Det alvorligste straffbare forhold var den gang at han, mens han satt i fengsel, fikk sin ektefelle, B, til å hente 310,9 gram amfetamin og 58 gram hasjisj som var nedgravet i terrenget i nærheten av deres tidligere bolig, og overlevere stoffet til en tredjemann. B ble for sitt forhold ved samme dom dømt til fengsel i 2 år.
I den nå foreliggende sak består det straffbare forhold for As vedkommende i at han har oppbevart ytterligere 1 kg amfetamin av det samme partiet skjult i terrenget i nærheten av boligen. Mens han sonet dommen fra 1987, overleverte han flere skisser og en beskrivelse av skjulestedet til sin ektefelle og fikk henne til å ta kontakt med C og D for å få dem til å komme og hente stoffet. Disse to gjennomsøkte ved to anledninger terrenget meget grundig, men uten å finne det som de lette etter. For B, C og D foreligger det således bare forsøk på overtredelse av straffeloven §162.
Ved straffutmålingen kommer for A straffeloven §64 til anvendelse, idet oppbevaringen av amfetaminen i tid delvis faller før dommen av 11. februar 1987. Straffen på fengsel i tre år er en tilleggsstraff til den tidligere straff på fire år, slik at den totale straff blir fengsel i syv år når alle de straffbare handlinger ses under ett. Selv om det dreier seg om et betydelig kvantum av et meget farlig narkotisk stoff og As utnyttelse av sin ektefelle må anses som et straffskjerpende moment, finner jeg ikke grunn til å endre lagmannsrettens enstemmige straffutmåling. Det foreligger her iallfall ikke noe åpenbart misforhold mellom de straffbare handlinger og straffen, jf straffeprosessloven §361.
For B må det telle sterkt at hun har stått i et utpreget avhengighetsforhold til A, som er en god del eldre, og som hun ble kjent og fikk et barn med da hun var ganske ung. Hun har vært gjenstand for et sterkt press fra hans side i saken. Det er opplyst at hun nå ønsker å bli skilt fra ham. Heller ikke for hennes vedkommende finner jeg å burde fravike lagmannsrettens straffutmåling.
Når det gjelder C og D, uttaler lagmannsretten i sin dom at meget tyder på at de ikke på forhånd var klar over at det amfetaminpartiet som de lette etter, var så stort som 1 kg. Deres egen fortjeneste for det som de gjorde, skulle være en godtgjørelse på kr 10.000 til hver. Lagmannsretten har lagt til grunn at de ikke skulle ha noen videre befatning med stoffet etter at de hadde brakt det til sin hjemby og gravet det ned. Bakgrunnen for at C fikk strengere straff enn D, var at han er sterkere kriminelt belastet, og at C var den mer aktive. På denne bakgrunn finner jeg heller ikke grunn til å endre lagmannsrettens straffutmåling for disse to domfelte.
Etter dette stemmer jeg for denne kjennelse:
Anken forkastes.