Rt-1988-1161
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-13 |
| Publisert: | Rt-1988-1161 (384-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Partsevne, Husleierett, Selskapsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 430 K/1988, jnr 185/1988 |
| Parter: | A/S Holmenkolbanen ved (advokat Mary-Ann Hedlund) A/S Oslo Sporveier mot Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk (advokat Knut Lassen). |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Selskapsloven (1985) §2-1, Selskapsloven (1985), Tvistemålsloven (1915) §404, §93, §97, Husleieloven (1939) §31, §38, §7, §1-2 |
Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk har i over 50 år drevet sin virksomhet med flere leger i leide lokaler i Valkyriegaten 8 i Oslo. Gjeldende leiekontrakt av 26. august 1968 - som lyder på poliklinikken som leietaker og som for denne er underskrevet av lege Sven Holst - ble sagt opp av gårdeieren, A/S Holmenkolbanen, i rekommandert brev 14. august 1987 til MAJORSTUEN KIRURGISKE POLIKLINIKK Dr. Sven Holst's dødsbo v/Inger Johanne Holst. Oppsigelsen viste til husleieloven §31 tredje ledds niende punktum og var begrunnet med at utleier ønsket å disponere lokalene til kontorer for sin nyetablerte banedivisjon.
Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk reiste sak om oppsigelsens lovlighet for Oslo husleierett ved stevning 4. september 1987. Det ble i stevningen anført at dr Holst bare hadde vært en av tre likestilte kompanjonger i klinikken, og at oppsigelsen derfor skulle prøves etter husleieloven §38. Saksøkt var A/S Oslo Sporveier, som i tilsvar 2. desember 1987 prinsipalt påstod saken avvist som anlagt mot feil rettssubjekt.
I prosesskrift 5. januar 1988 påstod også saksøker saken avvist fordi oppsigelsen bare var rettet mot overlege Sven Holsts dødsbo og ikke også mot de to andre eierne, og fordi A/S Holmenkolbanen ikke hadde rettslig interesse i saken siden oppsigelsen var foretatt for å tilgodese en utenforstående tredjemanns (A/S Oslo Sporveiers) behov.
Senere påsto saksøkte saken også avvist fordi saksøkeren manglet partsevne. Oslo husleierett avsa 14. mars 1988 kjennelse med slik slutning:
Saken fremmes idet saksøktes betegnelse tillates rettet til A/S Holmenkolbanen v/A/S Oslo Sporveier.
Etter kjæremål fra A/S Oslo Sporveier både for så vidt gjaldt rettingen av stevningen og bedømmingen av Majorstuen Kirurgiske Poliklinikks partsevne, avsa Eidsivating lagmannsrett 13. mai 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Oslo husleieretts kjennelse stadfestes.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår til den dom eller kjennelse som avslutter saken.
Det nærmere saksforhold fremgår av husleierettens og lagmannsrettens kjennelser.
A/S Oslo Sporveier har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovtolkning. Selskapet viser til at Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk mangler partsevne og at saken derfor må avvises. Anførselen om at det ikke var adgang til å rette stevningen i medhold av tvistemålsloven §97 er frafalt.
A/S Oslo Sporveier har blant annet anført at når en del selskaper er gitt partsevne, bygger dette på at disse regelmessig har egne midler og organer som handler for seg. En del har også begrenset ansvar, jf Bratholm/Hov: «Sivil rettergang» 102-103. Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk kan ikke ansees som noe ansvarlig selskap. Lagmannsretten har lagt til grunn at det dreier seg om et kompaniskap - et «medeierskap». I mangel av andre opplysninger må det legges til grunn at Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk ikke har egne organer til å opptre på dets vegne utad og heller ikke har egne selskapsmidler.
Langt på vei svikter derfor den rettslige begrunnelse for å gi sammenslutningen partsevne. Den kjærende part mener å ha støtte for sitt syn hos Mads Henry Andenæs: «Sameier og selskaper» (1977) 385-386.
Det kan ikke være tilstrekkelig at virksomheten opptrer utad i eget navn. Den synes dessuten å være nær knyttet til enkeltpersoner. Likeledes er det uklart hvem en eventuelt frifinnende dom kan gjøres gjeldende mot hvis Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk godtas som part. Leiekontrakten er kun undertegnet av Sven Holst uten at det er angitt noe om at det skal være på vegne av andre enn ham selv. Alle disse forhold taler mot partsevne for saksøkeren.
Lagmannsretten synes å ha presumert at Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk må kunne være part i tvistemålet når den var part i avtalen. En slik presumpsjon hevdes å være rettslig uholdbar.
A/S Holmenkolbanen har nedlagt slik påstand:
Saken avvises.
Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk har tatt til motmæle i kjæremålet og påstått lagmannsrettens kjennelse stadfestet, og har blant annet vist til at det ikke i kjæremålserklæringen er påpekt hvilken lovforskrift som er feiltolket av lagmannsretten. Kjæremålsmotparten viser til fremstillingen hos Bratholm/Hov: «Sivil rettergang» 509-510. I stevningen til husleieretten ble det gjort rede for eierforholdet til Majorstuen Kirugiske Poliklinikk, og den kjærende part hadde all oppfordring til å ta dette spørsmål opp under den muntlige saksforberedelse for husleieretten.
Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk har nedlagt slik påstand:
1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Motparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Da det her dreier seg om et videre kjæremål, er utvalgets kompetanse begrenset til å prøve om lagmannsretten har bygget på en uriktig tolkning av en lovforskrift, jf tvistemålsloven §404 nr 3. Om forståelsen av dette begrep vises til bemerkninger i kjennelse i Rt-1988-490.
Lagmannsretten har gitt følgende begrunnelse for sin avgjørelse:
Da husleiekontrakten ble fornyet i 1968 var MKP avtalepart, og man må gå ut fra at dr Sven Holst var legitimert til å opptre på klinikkens vegne. Utad, også i forhold til A/S Holmenkolbanen, synes det klart at virksomheten har utgjort en enhet, jfr. selskapsloven §1-2 (b), jfr. §2-1, hvoretter hovedkjennetegnet på et ansvarlig selskap er at det opptrer samlet utad overfor tredjemann. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke nødvendig å ta standpunkt til om MKP er et ansvarlig selskap i selskapsloven forstand. I denne sammenheng er det tilstrekkelig å fastslå at en form for kompaniskap må ha eksistert i relasjon til leieforholdet, slik at den nødvendige partsevne som vilkår for å fremme husleiesaken i allefall er til stede. Det bemerkes at partsevnen ikke behøver å være absolutt i den forstand at den gjelder i alle henseende. Det vises til Bratholm - Hov: Sivil rettergang 1973 102, jfr. 104 og Aarbakke: Ansvarlig selskafødt xx.xx.168 jfr. 166.
Lagmannsretten er etter dette enig med husleieretten i at det ikke er grunnlag for å nekte saken fremmet på grunn av manglende partsevne. Lagmannsretten tilføyer at spørsmålet om hvem som er rette adressat for oppsigelsen er så nært knyttet til hovedsaken, at det under enhver omstendighet vil måtte vurderes under hovedforhandlingen. Avvisningsspørsmålet kunne således vært utsatt i medhold av tvistemålsloven §93 første ledd.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsretten her har bygget på en uriktig lovtolkning.
Man er således enig med lagmannsretten i at det i tvisten om leieforholdet ikke er et absolutt vilkår for partsevne at man har å gjøre med et selskap i selskapsloven forstand, hvor loven §2-1 regulerer partsstillingen. Som påpekt av lagmannsretten, er partsevne et relativt begrep, som må ses i forholdt til hva saken gjelder.
Den konkrete vurdering av om det her foreligger et fellesskap som gjør det naturlig å godta Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk som saksøker i husleiesaken, kan utvalget ikke prøve. Man kan imidlertid ikke se at det er uriktig lovforståelse når lagmannsretten i denne forbindelse også synes å ha lagt vekt på at partsstillingen her er så nær knyttet til hovedsaken - tolkingen av hvem husleiekontrakten omfatter - at den under enhver omstendighet vil måtte vurderes under hovedforhandlingen. Utvalget finner for sin del å burde tilføye at det ved den konkrete vurdering også vil være rimelig å ta hensyn til de følger en avvisning ville kunne få for rettighetshavere, jf den absolutte søksmålsfrist i husleieloven §7 tredje ledd.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Majorstuen Kirurgiske Poliklinikk må tilkjennes saksomkostninger for utvalget. Disse settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.