Rt-1988-1176
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-28 |
| Publisert: | Rt-1988-1176 (390-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 465 K/1988, jnr 267/1988 |
| Parter: | Per Kørner (advokat Lars Haugan) mot Staten v/Kirke- og (Regjeringsadvokat Bjørn Haug) undervisningsdepartementet. |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §189, Abortloven (1975), Grunnloven (1814), §179, §404, Tvistemålsloven (1915) |
Ved kongelig resolusjon 8. januar 1988 ble det truffet slikt vedtak:
Kirke- og undervisningsdepartementet på vegne av staten reiser søksmål mot sokneprest Per Kørner til avskjedigelse ved dom fra embetet som sokneprest i Strandebarm prestegjeld i Bjørgvin bispedømme.
I henhold til vedtaket påstevnet staten ved Regjeringsadvokaten 11. mars 1988 avskjedssak mot sokneprest Per Kørner ved Hardanger herredsrett. Sokneprest Per Kørner tok til motmæle i tilsvar 27. april 1988, og i prosesskrift 21. juni 1988 påberopte han som bevis blant annet avhør av 10 vitner. Hardanger herredsrett tilskrev partene 30. juni 1988 angående spørsmålet om å utvide møteplikten for de av vitnene som ikke hadde møteplikt for retten, samtidig som den gav saksøkte frist til 16. august med å gjøre nærmere rede for hva han ønsket å bevise med de tilbudte vitneprov. I prosesskrift 8. juli 1988 bad Regjeringsadvokaten retten treffe avgjørelse om at bevisførsel om abortloven og dens gyldighet og forholdet til «overordnede rettsprinsipper» skulle avskjæres i medhold av tvistemålsloven §189 nr 1. Saksøkte protesterte mot dette i prosesskrift 12. august 1988 samtidig som han gav en nærmere begrunnelse for hvorfor det var nødvendig å avhøre tidligere statsråd i Kirke og undervisningsdepartementet, Kirsti Kolle Grøndahl, umiddelbart for den dømmende rett. Saksøkte krevet også vitneavhør av dr. teol. professor Bernt T. Oftestad, biskop Fredrik Grønningseter og biskop Håkon Andersen. Avhørene skulle bevise:
a. At abortloven er i strid med Kirkens syn på menneskeverdet, og at nevnte lov også må være i strid med «overordnede rettsprinsipper.»
b. At det står enhver prest fritt å velge sin sjelesørger, og at det av den grunn ikke kan være avskjedsgrunn å frasi seg den «åndelige» tilsynstjeneste fra biskopen, slik denne tjenesten er beskrevet av sogneprest Kørner.
c. At tap av presterettigheter (retten til å bære kappe og krage) ikke tapes ved en eventuell avskjedsdom." Ytterligere redegjørelse for hva vitnene skulle forklare seg om ble gitt i henvisningene i saksøktes prosesskrift 17 august 1988.
Hardanger herredsrett fattet 23 august 1988 slik beslutning:
1. Tilbodne vitneprov vert nekta førde i den utstrekning dei gjeld abortlovas forhold til grunnlova og andre overordna rettsprinsipp.
2. Statsråd Kirsti Kolle Grøndal kan førast som vitne.
Sogneprest Per Kørner påkjærte herredsrettens beslutning til Gulating lagmannsrett som 3. oktober 1988 under dissens avsa kjennelse med slik slutning:
1. Herredsrettens beslutning stadfestes så langt den er påkjært.
2. Saksomkostningsspørsmålet utstår.
Det nærmere saksforhold fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens avgjørelser. Sogneprest Per Kørner har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at lagmannsrettens flertall har tolket tvistemålsloven §189 nr 1 for vidt. Fra kjæremålet hitsettes: "....Det anføres at nevnte flertall feilaktig har vurdert kjæremålet ut fra de tilbudte bevis' materielle innhold vurdert ut fra Børre Knutsen-saken. Det antas at lagmannsrettens flertall ikke har foretatt tilstrekkelig sondring mellom spørsmålet om prosessuell adgang til å begrense bevisføring etter tvistemålsloven's §189 nr. 1, og spørsmålet om den materielle holdbarhet bevisførselen skal underbygge og som nevnte bestemmelse i tvistemålsloven ikke tar sikte på å regulere. Forholdet er at den kjærende part mener at abortloven er i strid med såvel Grunnloven som andre overordnede rettsprinsipp fordi den rent faktisk benyttes under familieplanlegging som prevensjonsmiddel. Det anføres at abortloven av den grunn ikke ivaretar respekten for det ufødte liv. Den kjærende part er av den formening at dette forhold ikke er behandlet i Børre Knutsen-saken. For at den kjærende part skal kunne bevise at den urettmessighet abortloven representerer gjør Per Kørners delvise embetsnedleggelse rettmessig, er det tvingende nødvendig å få føre de vitnebevis som er påberopt. ......."
Sogneprest Per Kørner har nedlagt slik påstand:
1. Tilbudte vitnebevis ang. abortloven forhold til Grunnloven og andre overordnede rettsprinsipper tillates ført.
2. Kjæremålsmotparten dømmes til å betale sakens omkostninger.
Staten v/Kirke- og undervisninsgdepartementet har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at lagmannsrettens fortolkning av tvistemålsloven §189 nr 1 er riktig. Staten viser til at spørsmålet om abortloven rettsgyldighet ikke har rettslig sammenheng med de tjenesteplikter sogneprest Per Kørner har nektet å utføre. Så langt lagmannsrettens flertall har lagt til grunn at det ikke er noen sammenheng mellom abortloven og det forhold som er det rettslige grunnlag for at sogneprest Per Kørner søkes avskjediget, er dette en konkret vurdering som faller utenfor kjæremålsutvalgets kompetanse. Staten har også vist til at Høyesterett allerede i avskjedssaken mot Børre Knutsen ( Rt-1983-1004) uttalte at meget talte for at saken kunne vært avgjort på det grunnlag at det ikke var noen sammenheng mellom Knutsens nektelse av å utføre tjenesteplikter og abortloven. Staten har nedlagt slik påstand:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse av 3. oktober 1988 stadfestes.
2. Den kjærende part dømmes til å betale sakens omkostninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det er tale om et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Utvalgets kompetanse er her begrenset, jf tvistemålsloven §404. Kjæremålet gjelder, slik utvalget forstår det, lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §189 nr 1, og dette spørsmålet kan utvalget prøve. Lagmannsretten har sluttet seg til herredsretten som har funnet at spørsmålet om abortloven er i strid med overordnede rettsprinsipper og ugyldig "er avskilssaka uvedkomande.
Lagmannsretten bemerker videre at det må «kunne fastslås at det ikke er noen sammenheng mellom abortloven og det forhold som er det rettslige grunnlag for at sokneprest Kørner søkes avskjediget». Kjæremålsutvalget forstår lagmannsretten slik at vurderinger av spørsmålet om abortloven gyldighet og forhold til overordnede rettsprinsipper vil være uten betydning ved avgjørelsen av de spørsmål saken gjelder, nemlig om det er grunnlag for å avskjedige sokneprest Kørner. Når denne vurdering av saken - som det ligger utenfor kjæremålsutvalgets kompetanse å overprøve - legges til grunn, kan det ikke sees at lagmannsrettens avgjørelse om å avskjære den bevisføring det gjelder, hviler på en uriktig tolking av tvistemålsloven §189 første ledd nr 1, hvoretter et tilbudt bevis kan nektes ført når det ikke kommer saken ved. Kjæremålet må etter dette bli å forkaste. Spørsmålet om saksomkostninger bør utstå til avgjørelsen i hovedsaken, jf tvistemålsloven §179 første ledd annet punktum. Kjennelsen er enstemmig.