Rt-1988-1186
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-11-04 |
| Publisert: | Rt-1988-1186 (394-88) |
| Stikkord: | Fartsoverskridelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 129B/1988, snr 152/1988 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Pål S Berg mot A (Forsvarer: advokat Ole A Bachke jr). |
| Forfatter: | Dolva, Skåre, Gjølstad, Michelsen, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §5, Straffeloven (1902) §27, §31, Veitrafikkloven (1965) |
Dommer Dolva: Trondheim forhørsrett avsa den 15. juni 1988 dom med denne domsslutning:
A, født xx.xx.1967, i Trondheim dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §5 første ledd til en straff av ubetinget fengsel i 14 -fjortendager.
Saksforholdet og domfeltes forhold framgår av forhørsrettens dom.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han mener at fengselsstraffen burde vært gjort betinget, men er innforstått med at det i så fall i tillegg utmåles en høy bot.
Jeg finner at anken må forkastes.
Domfelte har med bil kjørt med en gjennomsnittshastighet av 131,77 km/t over en strekning på 705 m, hvor høyeste lovlige hastighet var 80 km/t, bortsett fra de siste 280 m som ligger i en 70 km/t-sone. Det var gode trafikkforhold der fartsovertredelsen fant sted, med to kjørefelter i domfeltes kjøreretning med fysisk sperre mot motgående kjørefelter, oversiktlig og rett vei med forbud mot fotgjengere og syklister. 70 km/tsonen varsler en innsnevring av veibanen til i alt tre kjørefelter. Fartsovertredelsen skjedde en søndag ettermiddag med tett trafikk i høyre felt innover mot Trondheim på E6, hvor køen holdt tilnærmet høyeste lovlige hastighet. Det var således liten grunn for domfelte til å bryte ut av køen, som han likevel måtte inn i noe lenger fremme.
Etter Høyesteretts praksis vil en så graverende fartsoverskridelse føre til bruk av ubetinget fengsel med mindre det foreligger helt ekstraordinært formildende omstendigheter. Selv om veistandarden her var god, kan jeg ikke se at det i dette tilfelle er grunnlag for betinget fengselsstraff.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Røstad: Jeg er kommet til at anken bør tas til følge, slik at det gis dom på betinget fengselsstraff og ubetinget bot.
I to dissenser - Rt-1987-369 (370) og 1524 (1525-1526) har jeg fremholdt at jeg i en sak som denne vanskelig kan se at en dom på betinget fengselsstraff kombinert med en ubetinget bot av en viss tyngde - supplert med administrativ beslagleggelse av førerkort - kan ha en vesentlig svakere allmennpreventiv effekt enn en ubetinget fengselsstraff. Jeg vil fastholde dette synspunkt, og finner grunn til å vise til noen uttalelser i forarbeidene til endringene av vegtrafikkloven promillebestemmelser. I Ot prp nr 65 (1987-88) er således uttalt at høye "bøter i kombinasjon med betinget fengsel vil kunne ha en vel så avskrekkende effekt i lavpromilletilfellene" (prp 17). På et annet sted i proposisjonen er uttalt at høye bøter i kombinasjon med betinget fengsel vil gi en mer avskrekkende effekt enn ubetinget fengsel ved promiller mellom 0.5 og 1.0 (s 28). Det synspunkt som proposisjonen således fremholder, kan - slik jeg leser uttalelsene - vanskelig begrenses til straffesaker utelukkende angående lavpromilletilfelle. Synspunktet må klarligvis ha betydning og vekt for straffedommer på kortvarig fengselsstraff som skulle utholdes under soningsforhold tilsvarende dem promilledømte undergis.
I tillegg til dette mer prinsipielt pregede synspunkt om den klare avskrekkingseffekt i en dom på betinget fengsel og ubetinget bot - anvendt på denne sak - vil jeg vise til særlige momenter som her kan underbygge en slik reaksjonsfastsettelse.
Den fartsoverskridelse som denne dom gjelder, ligger ubetydelig over den grense man i en nokså fast praksis har trukket opp for bruk av ubetinget fengsel. Fartsoverskridelsen fant sted på en vei med to kjørebaner, i venstre fil hvor det ikke ville være motgående trafikk. Den fant sted på en strekning med god oversikt. Den angitte hastighet gjaldt en meget begrenset distanse - vel 700 meter - under gode kjøreforhold, slik også førstvoterende har nevnt. Domfelte hadde forlengst funnet sin plass i høyre fil da han av vedkommende polititjenestemann ble kalt til å stoppe på grunn av fartsoverskridelsen. Det foreligger intet i saken om at kjøringen har frembudt konkrete faremomenter.
Jeg finner det således berettiget her å gi anvisning på betinget fengselsstraff, kombinert med en ubetinget bot. Hensett til de opplysninger som foreligger om domfeltes inntektsog livsforhold vil jeg, ut fra synspunktene i straffeloven §27, sette boten til kr 8.000, subsidiært 10 dager fengsel.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne kjennelse:
Dommer Skåre: Jeg er enig med førstvoterende, dommer Dolva.
Dommer Gjølstad: Likeså.
Dommer Michelsen: Likeså.
Anken forkastes.