Rt-1988-1287
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-11-03 |
| Publisert: | Rt-1988-1287 (410-88) |
| Stikkord: | Ankefrist |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 479 K/1988, jnr 254/1988 |
| Parter: | William Hefling og gjenværende (advokat Ole Lindseth) ektefelle Lisbeth Heflin, deres fellesbo mot Ingerid Vardund (advokat Sverre Sunde). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §146 |
Eidsivating lagmannsrett avsa 2. mai 1988 dom i sak mellom William Heflin og gjenlevende ektefelle Lisbeth Heflin,deres fellesbo og Ingerid Vardund. Dommen ble vedtatt forkynt av Lisbeth Heflins prosessfullmektig, advokat Ole Lindseth, mandag den 30. mai 1988. Den 30. juli var en lørdag. Fristen for å anke var således mandag 1. august 1988. Det innkom anke til lagmannsretten fra Lisbeth Heflin ved prosessfullmektigen. Anken var først poststemplet 2. august 1988. Lagmannsretten anså på bakgrunn av dette anken som for sent fremsatt, og gjorde advokat Lindseth oppmerksom på dette. Han begjærte oppreisning for oversittelse av fristen. Han fremholdt at brevet var lagt i postkassen 1. august like etter kl 1930, da siste tømming fant sted. Eidsivating lagmannsrett avsa 2. september 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Begjæringen om oppreisning tas ikke til følge.
2. Saksomkostninger i forbindelse med behandlingen av oppreisningsbegjæringen betaler William Heflin og gjenværende ektefelle Lisbeth Heflin, deres fellesbo, til Ingerid Vardund 800,-åttehundre 0/00 kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
Retten la til grunn at ankeerklæringen ble postlagt på fristens siste dag, men på et tidspunkt etter at postkassen var tømt for siste gang den dagen, slik at brevet ikke kunne poststemples før neste dag. William Heflin og gjenværende ektefelle Lisbeth Heflin, deres fellesbo har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Den kjærende part ber om at Høyesteretts kjæremålsutvalg endrer lagmannsrettens avgjørelse slik at oppreisning blir gitt. Det påberopes at nye undersøkelser har vist at brevet må ha blitt postlagt noen minutter før kl 19.16, da advokatens sekretær tok toget fra Nationaltheatret stasjon. Postkassen må enten ha blitt tømt for tidlig, eller poststemplingen er først skjedd dagen etter at kassen ble tømt.
Etter ordlyden i domstolloven §146 er det imidlertid ikke poststemplingen som er avgjørende, men om ankeerklæringen innen fristens utløp var "avgitt til posten". Kjæremotparten har i sitt tilsvar 27. september i det vesentlige henholdt seg til lagmannsrettens begrunnelse og har lagt ned slik påstand:
1) Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 2. september 1988 stadfestes.
2) Ingerid Vardund tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Etter domstolloven §146 første ledd er det tilstrekkelig at ankeerklæringen er "avgitt til posten" innen fristens utløp.
Dette innebærer at anken er rettidig dersom den innen fristutløp er lagt i en postkasse tilhørende postverket. Det er ikke av gjørende når kassen blir tømt eller brevet blir stemplet. Denne lovforståelsen fremgår av lovforarbeidene, Ot prp nr 51 (1967-68) side 11, og er lagt til grunn av Høyesteretts kjære målsutvalg i kjennelse av 17. mars 1983 i Lnr 111 K/1983. En annen sak er at det av bevishensyn ofte kan være vanskelig å akseptere en anførsel om at postlegging er skjedd før stemp lingsdatoen. Men i det foreliggende tilfelle er opplysningen fra den ankende parts prosessfullmektig om at brevet med ankeerk klæringen ble postlagt 1. august 1988 om kvelden ikke bestridt, og utvalget finner heller ikke grunn til å dra opplysningen i tvil. Anken må således anses rettidig inngitt. Dette innebærer at det var en feil at lagmannsretten tok begjæringen om oppreisning under behandling. Utvalget finner at dette får mest dekkende uttrykk ved at lagmannsrettens kjennelse oppheves. Etter utvalgets oppfatning er det ikke grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger i anledning av behandlingen av oppreisnings spørsmålet.
Avgjørelsen er enstemmig.