Rt-1988-1371
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-15 |
| Publisert: | Rt-1988-1371 (431-88) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 157/1988, snr 198/1988 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Erling O. Lyngtveit mot A (forsvarer: advokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Bugge, Aasland, Hellesylt, Dolva, Sandene |
| Lovhenvisninger: | LOV-1918-08-14-§6, Auksjons- og licitasjonsloven (1918) §14, Helligdagsfredloven (1965), Åpningstidsloven (1985) §5, LOV-1869-06-17-§7, LOV-1869-06-17-§8, LOV-1869-06-17, §6, Auksjons- og licitasjonsloven (1918), Auksjons- og licitasjonsloven (1918), Straffeprosessloven (1981) §268 |
Dommer Bugge: A, født xx.xx.1947, ble den 14. juni 1988 av Rogaland politikammer forelagt en bot på kr 30.000, subsidiært fengsel i 20 dager, for overtredelse av lov om offentlige auksjoner og lisitasjoner av 14. august 1918, §14 jfr §6. Sistnevnte bestemmelse lyder:
"Ingen frivillig auktion maa vare længere end til klokken 10 aften om sommeren og kl. 9 aften om vinteren, men paa dagen før helligdage ikke længere end til klokken 5 eftermiddag."
Grunnlaget var at A, som driver bilomsetning, på søndagene 6., 13. og 20. mars 1988 hadde holdt auksjon i lokalene til Norbil Vikeså A/S i Bjerkreim.
Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble sendt Dalane herredsrett til pådømmelse, jfr. straffeprosessloven §268. Ved herredsrettens dom 9. september 1988 ble A frifunnet.
Dommen er avsagt under dissens. Herredsrettens flertall - de to meddommere - antok at auksjonsloven §6 må forståes slik at det ikke gjelder noe ubetinget forbud mot å holde frivillig auksjon på helligdager. Flertallet pekte videre blant annet på at myndighetenes praktisering av loven i senere år tyder på at det iallfall i dag ikke lenger håndheves noe slikt forbud, siden det til stadighet holdes offentlige auksjoner på helligdager uten at politiet synes å ha grepet inn. Herredsrettens formann stemte for fellelse i samsvar med forelegget. Hun mente at lovbestemmelsen, selv om det ikke uttrykkelig fremgår av ordlyden, må antas å sette forbud mot å holde auksjoner på søndager og helligdager, og hun fant støtte for dette i et rundskriv av 10. april 1987 fra Justisdepartementet, som bygger på denne lovforståelse. Rundskrivet er gjengitt i dommen.
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg ellers til domsgrunnene.
Herredsrettens dom er påanket av politimesteren i Rogaland, som hevder at frifinnelsen bygger på en uriktig lovforståelse.
Under ankeforhandlingen i Høyesterett har aktor gjort gjeldende at frifinnelsesdommen må antas å være riktig og har, med støtte av forsvareren, nedlagt påstand om at anken forkastes. Jeg er enig i dette og skal bemerke:
§6 i auksjonsloven av 1918 bestemmer at frivillige auksjoner ikke må vare lenger enn til kl. 22 om sommeren og kl. 21 om vinteren, og på dagen før helligdager ikke lenger enn til kl. 17. Det sies intet særskilt om avholdelse av auksjon på søndager eller andre helligdager. Ser man på bestemmelsens forhistorie, blir det etter min oppfatning klart at noe forbud mot auksjoner på søn- eller helligdager - innenfor de klokkeslett loven ellers angir - heller ikke av lovgiveren er forutsatt å skulle følge av lovbestemmelsen.
Forarbeidene til lovbestemmelsen er temmelig knappe. Det fremgår av Indst. O. XIX - 1918 at auksjonsloven bygger på det utkast som ble fremlagt med Ot.prp. nr. 38 for 1911 om sivilprosessreformens bilover, som ikke var kommet til behandling i Stortinget. I bemerkningene til §104 i dette utkast, som svarer til §6 i loven av 1918, innskrenket man seg til å henvise til §8 i den dagjeldende lov om auksjonsvesenet av 17. juni 1869. Første ledd i denne §8 var sålydende:
"Ingen frivillig Auktion maa vedvare længere paa een Dag end til Klokken 10 Eftermiddag om Sommeren og Klokken 9 Eftermiddag om Vinteren. Efter Beslutning af Kommunebestyrelsen kan denne Tid for et Formandskabsdistrikt paa Landet indskrænkes til Klokken 8 om Sommeren og til Klokken 6 om Vinteren. Dagen før Søn- og Helligdag maa dog ingen saadan Auktion vedvare længere end til Klokken 5 Eftermiddag. Den, der fortsætter Auktionen udover den her fastsatte Tid, straffes med Bøder."
Da Odelstinget i 1869 behandlet loven om auksjonsvesenet, på grunnlag av en innstilling fra Stortingets justiskomit*, som igjen bygget på et forslag fra representanten Ueland m.fl., var det bare første og fjerde punktum i det jeg har gjengitt fra §8 som det ble votert over og som ble vedtatt. Bestemmelsene i annet og tredje punktum kom inn i loven som følge av benkeforslag under Lagtingets lovbehandling. Forslaget om en særskilt begrensning av auksjonenes varighet på dagen før søneller helligdager ble fremsatt av representanten sorenskriver Kildal, som begrunnet det slik (Stortingstidende nr. 87 for 1869 696): ".... Taleren skulde bringe en anden Ting paa Bane, nemlig at Auktioner afholdtes Dagen før Søn- og Helligdage. For at forebygge dette vilde han foreslaa: Efter 1ste Punktum i §7 bør optages en Bestemmelse saalydende: "Dagen før Søn- eller Helligdag maa dog ingen saadan Auktion vedvare længere end til Kl. 5 Eftermiddag."
Sorenskriver Kildals forslag fikk tilslutning fra flere av Lagtingets medlemmer, blant andre av professor Aschehoug og av representantene Thorsen og Brandt. De to sistnevnte uttalte (referert samme sted):
"Thorsen vidste af Erfaring, at man - og det ikke saa ganske sjelden - havde holdt Auktion Lørdag Aften, og Enhver maatte erkjende, at der var langt større Fristelse for Ungdommen til at samle sig og holde Moro netop Lørdag Aften end nogen anden Dag, da de havde en Fridag ovenpaa. Han ansaa derfor Kildals Forslag for nyttigt.
Kirkesanger Brandt vilde ogsaa stemme for Kildals Forslag, som han ansaa for hensigtsmæssigt; han kjendte et Tilfælde, hvorved Ungdommen havde været paa Auktion til over Midnat og derpaa gik til Herrens Bord Dagen efter."
I 1869 - og også i 1918 - gjaldt fremdeles forordningen av 12. mars 1735 om helligdagsfredning, som satte forbud mot "nogen Haandtering og Næring med Kjøb og Salg" på søn- og helligdager "førend Aftensang er ude". Det kunne følgelig ikke holdes auksjon på søndager, før dette tidspunkt. Dette var man også oppmerksom på under lagtingsbehandlingen i 1869, idet flere representanter påpekte at man etter sorenskriver Kildals forslag ville kunne risikere en strengere straff ved å la en auksjon vare for lenge på en lørdag enn ved å holde den på en søndag, da straffen etter helligdagsforordningen var "kun 4 Skilling". §8 med tilføyelse av Kildals forslag ble likevel vedtatt av Lagtinget, og deretter uten ytterligere endringer av Odelstinget.
Det følger av det jeg nå har referert at det ikke har vært lovgiverens mening, ved auksjonslovgivningen, å etablere noe forbud mot å holde frivillig auksjon på søndager eller helligdager. Forordringen av 1735 er i mellomtiden opphevet og avløst av lov om helligdagsfreden av 4. juni 1965. Helligdagsfredens varighet på vanlige søndager er etter denne lov bestemt til tiden mellom kl. 06 og kl. 13. Det er ikke i denne sak nødvendig for meg å ta standpunkt til om loven er til hinder for at det kan holdes frivillige auksjoner i den tid helligdagsfreden varer. De auksjoner som forelegget i vår sak gjelder, ble etter det opplyste alle påbegynt kl. 14.
For ordens skyld tilføyer jeg også at den nye lov av 26. april 1985 nr. 20 om åpningstider for utsalgssteder ikke omfatter salg ved auksjon, jfr. §5 nr. 6.
Jeg finner etter dette at A er blitt frifunnet med rette og stemmer for denne kjennelse:
Anken forkastes.