Rt-1988-1412
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-01 |
| Publisert: | Rt-1988-1412 (445-88) |
| Stikkord: | Husleierett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 533 K/1988, jnr 281/1988 |
| Parter: | Bjørn Vesetrud (advokat Øystein Storrvik) mot Erling Rye Andenæs (advokat Øyvind Lund). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Schei |
| Lovhenvisninger: | Husleieloven (1939) §7, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Ved rekommandert brev datert 11. desember 1987 ble Bjørn Vesetrud oppsagt fra sitt husleieforhold i Thor Olsensgate 10 i Oslo. Vesetrud hentet ikke brevet, og han hevder at årsaken til dette var at meldeseddelen for sendingen var kommet bort blant reklamesendinger.
Da eieren av leiligheten, Erling Rye Andenæs, ble klar over at den rekommanderte sending ikke var blitt hentet, sendte han oppsigelsen i vanlig brev 18. januar 1988. Så snart Vesetrud mottok brevet, reiste han husleiesak for Oslo husleierett med påstand om at oppsigelsen skulle kjennes ugyldig.
Oslo husleierett avsa 7. juni 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Sak 87/88 for Oslo husleierett avvises.
2. Bjørn Vesetrud tilpliktes å betale saksomkostninger til Erling Rye Andenæs med kr 1.000 innen fjorten dager regnet fra forkynnelse av denne kjennelse. Bjørn Vesetrud påkjærte husleierettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 26. september 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Husleierettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjørn Vesetrud 1.000 - ettusen - kroner til Erling Rye Andenæs innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Bjørn Vesetrud har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at lagmannsretten har tolket husleieloven §7 tredje ledd feil, og har gjort gjeldende at det er tidspunktet for huseiers aktivitet - når han blir kjent med at oppsigelsen ikke er kommet frem - som er avgjørende for når 30 dagers fristen begynner å løpe. Han viser til Christian F. Wyller: "Boligrett" 1985 241. I motsatt fall ville aktivitetsplikten ha liten mening, og tilfeldigheter som tidspunktet for postverkets returnering av den uavhentede rekommanderte sending få avgjørende betydning. Det vil gi den rettsteknisk sett beste løsning om fristen regnes fra tidspunktet for utøvelsen av huseiers aktivitetsplikt.
"Mottatt" i husleieloven §7 bør tolkes slik at fristen begynner å løpe på dette senere tidspunkt i de tilfelle der huseier har aktivitetsplikt med hensyn til å bringe innholdet i oppsigelsen til leietagers kunnskap.
Bjørn Vesetrud har nedlagt slik påstand:
1. Saken fremmes for Oslo husleierett.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger.
Erling Rye Andenæs har tatt til motmæle i kjæremålet. Han gjør gjeldende at Vesetrud må ha mottatt oppsigelsesbrevet i form av gul meldeseddel fra postverket senest tirsdag 15. desember 1987, og at søksmålsfristen allerede var utgått da han 18. januar 1988 ble klar over at oppsigelsesbrevet ikke var hentet. Det bestrides at det er tidspunktet for den gjentatte aktivitet som danner utgangspunktet for fristen.
Erling Rye Andenæs har nedlagt slik påstand: "Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 26. september 1988 stadfestes.
Erling Rye Andenæs tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Den kjærende part har angitt feil i fortolkningen av husleieloven §7 tredje ledd som kjæremålsgrunn. Det bemerkes at det etter tvistemålsloven §404 nr 3 bare er den generelle lovtolking og ikke den konkrete rettsanvendelse som kan prøves.
Lagmannsretten har lagt til grunn at meldeseddelen for den rekommanderte sending kom frem til Vesterud, at han kan bebreides for ikke å ha gjort seg kjent med brevet og at 30 dagers fristen løper fra det tidspunktet han kunne sett brevet. Videre har lagmannsretten lagt til grunn at det først var på fristens siste dag huseierens advokat ble oppmerksom på at Vesetrud ikke kjente til oppsigelsen, at advokaten ikke visste at fristen var i ferd med å løpe ut og at han i det hele ikke kan bebreides at varslet til Vesetrud ikke nådde frem før etter utløpet av 30 dagers fristen.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens begrunnelse viser noen uriktig tolking av husleieloven §7 tredje ledd. Det bemerkes spesielt at når først meldeseddelen om rekommandert sending utløser fristen etter husleieloven §7 tredje ledd, kan ikke et senere varsel medføre en ny frist, medmindre det senere varsel selv gir en slik frist. Som tidligere nevnt kan utvalget ikke prøve lagmannsrettens bevisbedømmelse og konkrete rettsanvendelse.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotparten har krevet seg tilkjent saksomkostninger. Kravet tas til følge, og omkostningene settes til 800 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.