Rt-1988-1427
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-15 |
| Publisert: | Rt-1988-1427 (453-88) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse, Panterett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 552 K/1988, jnr 314/1988 |
| Parter: | Jarle og Jorun Holgersen (advokat Dag Saltnes) mot Vestenfjelske Bykredittforening (advokat Ole Bjørn Støle). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Schei |
| Lovhenvisninger: | Dekningsloven (1984) §2-10, Tvistemålsloven (1915) §404, Dekningsloven (1984) |
Vestenfjelske Bykredittforening krevet 2 mars 1988 tvangsauksjon over eiendommen gnr 20 bnr 930 + 1/125 av bnr 964, Bønesheia 198, i Bergen (tidligere Fana). Saksøkt ved auksjonen var Jorun og Jarle Holgersen.
15. mai 1988 fremsatte Jarle Holgersen på egne og ektefellens vegne krav om at tvangsauksjonen ikke skulle fremmes før det var skaffet erstatningsbolig til familien, jf dekningsloven §2-10. Vestenfjelske Bykredittforening motsatte seg kravet, og Bergen namsrett avsa 12. august 1988 kjennelse med slik slutning:
Jarle og Jorunn Holgersens begjæring om dekningsbolig datert 29. mars 1988 taes ikke til følge.
Jarle og Jorun Holgersen påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som 21 oktober 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
1. Bergen namsretts kjennelse av 12. august 88 stadfestes.
2. Jarle og Jorunn Holgersen tilpliktes innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen å betale saksomkostninger til Vestenfjeldske Bykredittforening v/advokat Dagfinn Heradstveit med kr. 1.500,- - kronerfemtenhundre 00/100-.
Saksforholdet fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Jarle og Jorun Holgersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovanvendelse og feil saksbehandling. De viser til at begjæringen om tvangsauksjon bygger på påkrav om forfalte renter og hovedstolen i sin helhet. At hovedstolen forfaller i sin helhet innebærer et ekstraordinært forfall, og hovedregelen om dekningsbolig i dekningsloven §2-10 er derfor anvendelig. Unntaket i §2-10 tredje ledds annet punkt får ikke anvendelse når det ekstraordinære forfall bygger på betalingsmislighold, jf Ot. prp. nr 27 (1974-75) side 28 flg. Lagmannsretten har feilaktig nøyet seg med å konstatere at grunnlaget for auksjonsbegjæringen er forfalte renter. Denne feil har ført til at lagmannsretten ikke har vurdert dekningsloven §2-10 for den del av auksjonsbegjæringen som bygger på ekstraordinært forfall. Feilen kan klart ha innvirket på lagmannsrettens resultat og må føre til opphevelse av kjennelsen.
De kjærende parter har bedt om at kjæremålet blir gitt oppsettende virkning.
Jarle og Jorun Holgersen har nedlagt slik påstand:
1. Gulating lagmannsretts kjennelse datert 21. oktober 88 oppheves.
2. Jarle og Jorunn Holgersen tilkjennes saksomkostninger.
Vestenfjelske Bykredittforening har tatt til motmæle i kjæremålet og gjort gjeldende at kjæremålet retter seg mot den konkrete rettsanvendelse som ikke kan prøves i et videre kjæremål. Avgjørende må imidlertid under enhver omstendighet være at tvangsauksjonen er begjært på grunn av forfalte renteterminer, som ikke er betalt. Det får ingen betydning at lånet på grunn av mislighold er forfalt til innfrielse i sin helhet, jf Ot. prp. nr 27 (1974 - 75) side 32 hvor det klart fremgår at renter og avdrag ubetinget må betales for å unngå tvangssalg. Bykredittforeningen har forøvrig gitt uttrykk for at lånet vil kunne løpe videre hvis renteterminene blir inndekket, men skyldnerne har klart uttrykt at de i overskuelig fremtid ikke vil ha mulighet for det. De kjærende parter har heller ikke besvart provokasjonen om forsikringsdekningen for panteobjektet.
Vestenfjelske Bykredittforening har nedlagt slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. Vestenfjelske Bykredittforening tilkjennes saksomkostninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Saken gjelder et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. I dette tilfelle kan utvalget prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift jf §404 nr 2 og 3.
Bakgrunnen for saken er at Vestenfjelske Bykredittforening begjærte tvangsauksjon over Jarle og Jorun Holgersens bolig. Tvangsgrunnlaget var forfalte, ubetalte renter og dessuten selve hovedstolen som var forfalt som følge av de misligholdte renteterminer. Med hjemmel i dekningsloven §2-10 begjærte Jarle og Jorun Holgersen namsrettens kjennelse for at tvangsauksjonen bare kunne gjennomføres hvis de ble skaffet tilfredsstillende erstatningsbolig. De fikk ikke medhold.
Lagmannsretten uttaler:
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som namsretten. Det er tilstrekkelig å slå fast at grunnlaget for auksjonsbegjæringen er krav på forfalne renter for et pantelån, og et slikt krav gir ikke grunnlag for rett til erstatnings- eller dekningsbolig, jf §2-10 tredje ledd." De kjærende parter gjør gjeldende at det er en feil når lagmannsretten uttaler at det er tilstrekkelig å slå fast at grunnlaget for auksjonsbegjæringen er forfalte renter når auksjonsbegjæringen også bygget på hovedstolen. Denne feil har ført til at lagmannsretten feilaktig har unnlatt å vurdere dekningsloven §2-10 for den del av auksjonsbegjæringen som bygger på et ekstraordinært forfalt krav.
Kjæremålsutvalget bemerker at etter dekningsloven §2-10 tredje ledd første punktum, kan namsretten ikke treffe bestemmelse om erstatningsbolig som vilkår for tvangsauksjon når tvangssalget gjelder inndrivelse av forfalte renter. Dette gjelder selv om hovedstolen er forfalt som følge av misligholdt rentebetaling og er tatt med i auksjonsgrunnlaget. En annen sak er at dersom de forfalte renter blir betalt og panthaveren likevel fortsetter tvangsrealisasjonen for å dekke hovedstolen, som er "ekstraordinært" forfalt på grunn av rentemisligholdet, kan skyldneren i utgangspunktet fremsette begjæring om erstatningsbolig etter §2-10.
Utvalget kan etter dette ikke se at lagmannsretten har tolket dekningsloven §2-10 tredje ledd uriktig. Heller ikke hefter det feil ved lagmannsrettens saksbehandling.
Kjæremålet har ikke ført frem, og de kjærende parter må, som påstått, ilegges saksomkostninger for kjæremålsutvalget. Omkostningene settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.