Rt-1988-209
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-26 |
| Publisert: | Rt-1988-209 (50-88) |
| Stikkord: | Promillekjøring, Gjentagelse, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 20B/1988, snr 16/1988. |
| Parter: | Påtalemyndigheten (Aktor: statsadvokat Pål S Berg) mot A (Forsvarer: Advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Holmøy, Bugge, Backer, Langvand, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §22, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31 |
Dommer Holmøy: Asker og Bærum forhørsrett avsa 7. desember 1987 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1940, dømmes i medhold av vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd til en straff av fengsel i 40 - førti - dager".
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen.
Han hevder at det foreligger slike spesielle forhold at fengselsstraffen burde vært gjort betinget. Subsidiært hevder han at straffen skulle vært satt lavere.
Jeg finner at fengselsstraffen i dette tilfelle bør gjøres betinget.
Saken gjelder riktignok et alvorlig tilfelle av promillekjøring. Domfelte kjørte gjennom en større del av Oslo ved middagstider med høy promille. Blodprøve tatt ca to timer etter kjøringen viste en alkoholkonsentrasjon på 1,92 promille etter fradrag av en sikkerhetsmargin på 0,12. Kjøringen endte med at han kjørte inn i en annen bil. Han er også en gang tidligere - i 1979 - dømt for promillekjøring. Han ble da idømt 24 dagers fengsel, som er sonet.
Når jeg til tross for dette finner at fengselsstraffen bør gjøres betinget, legger jeg vekt på følgende forhold:
Domfelte har etter det opplyste hatt alvorlige alkoholproblemer i lengre tid. Få dager etter den kjøring saken gjelder, tok han initiativ til et behandlingsopplegg på Vangseter kursted i Vang på Hedemarken. Han var der i fire uker, og deltar nå i et etterbehandlingsopplegg som strekker seg over to år. Han har selv betalt omkostningene, over 40.000 kroner, et beløp som med hans relativt beskjedne inntekter må ha vært en betydelig økonomisk belastning. Dersom han nå må sone fengselsstraff, vil det etter min mening være en stor risiko for at den rehabilitering han er inne i, ikke vil lykkes.
Dersom fengselsstraffen gjøres betinget, bør domfelte idømmes en ubetinget bot. Etter det som er opplyst om hans økonomi, kan boten passende settes til 3.000 kroner, subsidiært fengsel i 5 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
2. A idømmes en bot til statskassen på 3.000 - tre tusen - kroner, subsidiært fengsel i 5 - fem - dager.