Rt-1988-237
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-29 |
| Publisert: | Rt-1988-237 (62-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 72 K/1988, jnr 304/1987. |
| Parter: | 1 Leif Ellingsen (advokat Gunnar Sætra), 2 Ole Terje Hansen, 3 Borgny Hansen, 4 Johan V Brun, 5 Bjarne Strand mot 1 Svein Erik Wagle (advokat Halvard Duesund) 2 Astrid Jernquist. |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §361, §181, §404, Skjønnsprosessloven (1917) §43, §54, Lov om hermetiseringsanlegg for fiskevarer (1963)3-§53, Servituttlova (1968) |
Da Svein Erik Wagle og Astrid Jernquist ønsket å fradele to parseller fra sin eiendom gnr 24 bnr 30 i Grimstad, krevet Grimstad kommune at parsellenes veirett over privat grunn måtte være sikret ved tinglyst erklæring. Hovedbrukets adkomst gikk over samme private grunn, og under henvisning til servituttloven bestemmelser mente Wagle og Jernquist at de utskilte bruk også kunne gis adgang til å benytte veien. Grimstad kommune fant ikke dette tilstrekkelig. Etter klage til fylkesmannen i Aust-Agder ble kommunens vedtak stadfestet.
To av sameierne i den private vei var bare villige til å gi de utskilte parseller veirett på vilkår, blant annet å bekoste asfaltering av veien. Slike vilkår fant Wagle og Jernquist uakseptable.
Wagle og Jernquist fremsatte den 24. mars 1987 begjæring om skjønn til Sand herredsrett. I medhold av vegloven §53 krevet de rett for de to parseller til å benytte den eksisterende vei mot eventuelt vederlag til den som ble rammet. I skjønnsbegjæringen ble det vist til at slik rett allerede forelå i medhold av servituttloven, men at offentlige myndigheter ikke godkjente dette som tilstrekkelig dokumentasjon. I skjønnsbegjæringen ble det lagt ned slik påstand:
"1. Det gis veirett over eiendommene gnr 24 bnr 19, 21, 25, 29, 30, 36, 53, 64, 231 og 245, Grimstad, for 2 parseller som skal fradeles fra eiendommen gnr 245 bnr 30, Grimstad.
2. Skjønnsretten avgjør om det skal betales erstatning for veiretten mot dem inngrepet berører, - eventuelt hvor mye erstatning som skal betales.
3. Retten fastsetter prosentmessig fordeling av vedlikeholdsutgifter mellom de forskjellige brukere av veien.
4. Fordeling av saksomkostninger fastesettes av retten."
En del av de saksøkte bestred at vilkårene for å ekspropriere bruksrett til veien forelå. De viste til at veien var i en uholdbar forfatning og gikk svært nær beboelseshus slik at enhver trafikkøkning ville være uheldig. De la i tilsvaret ned slik påstand:
"Prinsipalt:
Det gis ikke bruksrett til veg for de to parseller av gnr 24 bnr 30 i Grimstad.
De saksøkte tilkjennes saksomkostninger.
Subsidiært:
De saksøkte tilkjennes full erstatning for enhver skade og ulempe som følge av inngrepet.
Retten fastsetter prosentmessig fordeling av vedlikeholdsutgifter mellom de forskjellige brukere av vegen.
De saksøkte tilkjennes saksomkostninger."
I prosesskriv 22. mai 1987 presiserte saksøkerne at ekspropriasjonskravet bare var aktuelt hvis retten kom til at de to utskilte parseller ikke kunne benytte hovedbrukets veirett.
Under hovedforhandlingen ble partenes påstander omformulert overensstemmende med dette.
Den 18. august 1987 avhjemlet Sand herredsrett skjønn med slik slutning:
"1. Veivedlikeholsdutgifter for privat vei fra fylkesveien til Hesnes til grensen mellom Gnr 24 Bnr 30 og 2 fordeles mellom de bruksberettigede slik som er fastsatt i det foranstående.
2. Leif Ellingsen, Ole Terje Hansen, Borgny Hansen, Johan V. Brun og Bjarne Strand, betaler in solidum innen 14-fjorten- dager til Svein Erik Wagle og Astrid Jernquist v/adv. Duesund, kr. 8000 - kroner åttetusen 00/100 - i saksomkostninger.
3. Forøvrig bærer hver av partene sine saksomkostninger"
Skjønnsretten anså seg kompetent til prejudisielt å prøve de to utskilte parsellers veirett, og la til grunn at de allerede hadde slik rett.
Retten tok derfor ikke standpunkt til ekspropriasjonsspørsmålet. Skjønnsretten fant at saksomkostningsspørsmålet ble regulert av både §43 og av §54 i skjønnsloven og uttalte:
"Når det gjelder et vanlig og ukomplisert veivedlikeholdsskjønn, står det for retten som naturlig at hver av partene får bære sine nødvendige utgifter til juridisk bistand mens man deler utgiftene til teknisk bistand samt skjønnsrettens utgifter. I det foreliggende tilfelle er saken etter rettens oppfatning unødig komplisert ved det prejudisielle spørsmål om de to parseller under utskillelse har veirett. Dette spørsmål har adv. Sætras parter tapt i sin helhet.....
I ekspropriasjonssaker gjelder skjønnsloven §54 for rettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet. I følge §54, plikter saksøkeren å erstatte de saksøkte deres nødvendige utgifter i anledning skjønnssaken. Det vil i dette tilfelle si ekspropriasjonsdelen.
Retten ser det slik at saksøkerne uten grunn ble tvunget til å nedlegge en subsidiær påstand om ekspropriasjon. Slik retten i det foregående har vurdert det prejudisielle spørsmål om parsellene under utskillelse har veirett, fremgår det at skjønnsretten overhodet ikke har vært i tvil m.h.t. dette spørsmål. Retten viser også til at tre av de saksøkte hvis eiendom bruken skal foregå på, har erkjent slik veirett. På denne bakgrunn fremstiller det seg for skjønnsretten slik at de saksøkte representert ved adv. Sætra unødvendig har pådratt seg ekspropriasjonssøksmålet, og de utgifter som har vært forbundet med dette, må ansees som unødvendige. De kan derfor ikke kreves erstattet av saksøkerne. Adv. Sætras parter tilkjennes derfor ikke saksomkostninger av saksøkerne. Adv. Sætras parter betaler saksomkostninger til Wagle/Jernquist med kr. 8.000,-."
De saksøkte påkjærte omkostningsavgjørelsen til Agder lagmannsrett som den 16. november 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Herredsrettens skjønn stadfestes så langt det er påkjært. 2. Leif Ellingsen, Ole Terje Hansen, Borgny Hansen, Johan V. Brun og Bjarne Strand betaler en for alle og alle for en kr. 1600,- - ettusensekshundrekroner - til Svein Erik Wagle og Astrid Jernquist ved advokat Halvard Duesund innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Leif Ellingsen, Ole Terje Hansen, Borgny Hansen, Johan V. Brun og Bjarne Strand har ved advokat Gunnar Sætra i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, prinsipalt på grunn av feil lovtolkning, subsidiært på grunn av feil saksbehandling.
De kjærende parter gjør gjeldende at saken helt frem til endringen av saksøkernes påstand under prosedyren var en ekspropriasjonssak der de saksøkte skulle ha dekket sine utgifter til advokat og teknisk sakkyndig. Det å imøtegå en ekspropriasjonspåstand skal ikke lede til et annet resultat og i hvert fall ikke til at de saksøkte blir ansvarlige for saksøkers utgifter. Skjønnsloven §54 må forstås slik at saksøker har krav på å få sine utgifter til advokat dekket. Når skjønnet etter saksøkers valg er reist som et ekspropriasjonsskjønn, kan en vridning over på vedlikeholdsskjønn ikke medføre at de saksøkte mister sitt krav på fri advokat etter skjønnsloven §54.
Saksbehandlingsfeilen består i at lagmannsretten har unnlatt å drøfte skjønnsrettens vilkårlige saksomkostningsavgjørelse. Lagmannsretten har pålagt seg selv en altfor snever prøvelsesadgang ved ikke å drøfte forsvarligheten av det utøvede skjønn, eventuelt burde den foretatt nærmere undersøkelser.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"Prinsipalt:
1. Sand herredsretts skjønn avhjemlet 18. august 1987 mellom sakens parter, oppheves forsåvidt gjelder slutningens pkt. 2 og 3 og hjemvises til ny behandling for skjønnsretten.
2. Kjæremotpartene dømmes til å erstatte kjærende parter saksomkostninger i anledning kjæremål og videre kjæremål.
Subsidiært:
1. Lagmannsrettens avgjørelse i kjæremålet oppheves og hjemvises til ny behandling for lagmannsretten.
2. Kjæremotpartene dømmes til å erstatte kjærende parter saksomkostninger i kjæremål og videre kjæremål."
Kjæremålsmotpartene har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at de kjærende parter har betalt de ilagte saksomkostninger uten forbehold, noe som må lede til at kjæremålet avvises.
Kjæremålsmotpartene gjør videre gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig både hva angår rettsanvendelsen og saksbehandlingen. Det foreligger ingen "vridning" av saken fra et ekspropriasjonsskjønn til et vedlikeholdsskjønn.
De kjærende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet avvises/subsidiært forkastes.
2. Kjærende parter tilpliktes en for alle alle for en å betale til motpartene ved advokat Halvard Duesund kr. 950,- i saksomkostninger for kjæremålsutvalget."
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Utvalget antar at betaling av saksomkostningene ikke betyr at kjæremålsretten frafalles. Etter tvistemålsloven §361 annet ledd bortfaller ankerett bare når det skjer uttrykkelig. Det samme må antas å gjelde for kjæremål. Kjæremotpartens prinsipale påstand kan derfor ikke tas til følge.
Lagmannsrettens kjennelse er avsagt på grunnlag av kjæremål over herredsrettens omkostningsavgjørelse. Utvalgets kompetanse er derfor begrenset slik det er bestemt i tvistemålsloven §404. Kravene til lagmannsrettens begrunnelse må i dette tilfelle ses i sammenheng med at lagmannsrettens kompetanse var begrenset av bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet ledd.
Anførslene i kjæremålets avsnitt III og IV gjelder i det vesentlige feil som herredsretten hevdes å ha begått. Spørsmålet om lagmannsretten har hatt et uriktig syn på sin kompetanse etter tvistemålsloven §181 annet ledd, synes ikke direkte tatt opp, og utvalget kan ikke se at lagmannsretten har tolket bestemmelsen uriktig. I kjæremålet anføres for øvrig at lagmannsretten burde ha drøftet om herredsrettens skjønn var vilkårlig.. Utvalget kan ikke se at det etter forholdene var foranledning for lagmannsretten til å ta opp en slik problemstilling.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 950 kroner. Påstanden tas til følge.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Leif Ellingsen, Ole Terje Hansen, Borgny Hansen, Johan V Brun og Bjarne Strand en for alle og alle for en til Svein Erik Wagle og Astrid Jernquist i fellesskap 950 - nihundreogfemti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.