Rt-1988-311
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-03-24 |
| Publisert: | Rt-1988-311 (77-88) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett, Dødsulykke, Saksbehandling, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 31B/1988, snr 229/1987. |
| Parter: | Aktor: førstestatsadvokat Anstein Gjengedal mot A (Forsvarer: Advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Hellesylt, Holmøy, Halvorsen, Endresen, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §21, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §31, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Dommer Hellesylt: Ytre Sogn herredsrett avsa 14. august 1987 dom med denne domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1947, vert dømd for brot på vegtrafikklova §31 første ledd jfr. §21 første ledd til ubetinga fengsel i 21-tjueein-dagar.
2. A pliktar å erstatte det offentlege saksomkostningar med kr. 500,-kroner femhundre-, jfr. straffeprosesslova §436 og §437 i.f."
Domfelte har anket over og straffutmålingen og subsidiært begjært fornyet behandling for lagmannsrett. Anken er henvist til Høyesterett. Utenom anken har forsvareren for Høyesterett påstått dommen opphevet, idet han mener at retten har forsømt sin plikt til på embets vegne å sørge for sakens opplysning. Domfelte har hevdet at han duppet av plutselig, trolig som følge av rask nedstigning fra 900 meters høyde ved kjøringen ned fra Vikafjellet. Det skulle etter forsvarerens mening ha vært medisinsk ekspertise som kunne uttalt seg om dette spørsmål.
Denne anførsel kan etter min mening ikke føre fram. Domfeltes forklaring for retten samsvarer med hva han tidligere hadde forklart for politi og forhørsrett. Hans forsvarer hadde i god tid før hovedforhandlingen hatt dokumentene til utlån, men har ikke reist spørsmål om undersøkelse eller uttalelse fra medisinsk sakkyndig hold. Det er for øvrig intet opplyst eller påberopt som kunne tyde på at det kan feile tiltalte noe som kan forklare at han plutselig skulle duppe av.
Anken over straffutmålingen er jeg kommet til bør gis medhold. De opplysninger som foreligger viser at det ikke er noe å bebreide domfelte når det gjelder opplegget av kjøringen. Han hadde en normal natts søvn bak seg. Da ulykken skjedde, var det ca sju timer etter at han startet kjøringen. Han hadde hatt pauser i kjøringen i Odda, hvor han spiste middag, og på Voss, og dessuten på en ferjestrekning. I alt hadde han denne dag kjørt 280 - 290 kilometer. Jeg legger til grunn at søvnigheten kan ha kommet forholdsvis brått på og bemerker at selve kjøringen inn mot ulykkesstedet var det ikke noe å si på. Domfeltes uaktsomhet ser jeg ikke som grov, noe aktor for Høyesterett har sagt seg enig i. Jeg finner derfor at det her er rom for betinget fengselsstraff.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av straffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to- år.