Rt-1988-468
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-04-14 |
| Publisert: | Rt-1988-468 (142-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 140 K/1988 |
| Parter: | Erik F. Harrison (advokat Odd A. Drevland) mot Det Norske Forbudnet av 1948, Bergen region v/landsstyret (advokat Arne Gunnar Aas). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §275, §274, §404 |
Erik F. Harrison stevnet den 17. juni 1987 Det Norske Forbundet av 1948, Bergen region, for Oslo byrett med påstand om erstatning fastsatt etter rettens skjønn. Erstatningskravet hadde sin bakgrunn i Erik F. Harrisons tilsettingsforhold hos saksøkte.
Det Norske Forbundet av 1948, Bergen region, heretter betegnet DNF-48, tok til motmæle i tilsvar 1. september 1987, og påstod søksmålet avvist på grunn av manglende forliksmegling.
Oslo byrett tilskrev 9. oktober 1987 partenes prosessfullmektiger slik:
«Retten finner det ikke tvilsomt at det i foreliggende sak skulle vært forliksmegling for forliksrådet. Retten kan da ikke se at en har noen diskresjonær adgang til å fravike dette kravet. Vilkårene for å unnlate forliksmegling etter den nye bestemmelsen i tvistemålsloven §274, første ledd nr. 1 kan heller ikke sees å foreligge.
Slik saken er fremstillet fra saksøkerens side, mener retten for øvrig at forliksforhandlinger bør føres mellom partene, og forliksrådet er fra lovgiverens side forutsatt å være et forum for dette.
Dersom det ikke fremkommer ytterligere merknader innen 1 uke fra dato, vil saken bli avvist uten ytterligere forhandlinger.»
Etter at saksøker hadde sendt inn prosesskrift 14. oktober 1987, skrev Oslo byrett slik til DNF-48's prosessfullmektig:
«Med dette brev følger motpartens prosesskrift av 14. oktober 1987..... Retten gir Dem frist for mulige bemerkninger til 4. november 1987. Under tvil er retten p.t. innstilt på å fremme saken.»
Saksøkte gjentok sitt krav om at saken skulle avvises i prosesskrift 30. oktober 1987.
Oslo byrett avsa den 5. november 1987 kjennelse med slik slutning:
«1. Saken avvises.- - -»
Etter kjæremål fra Erik F. Harrison avsa Eidsivating lagmannsrett kjennelse med slik slutning:
«1. Byrettens kjennelse stadfestes.- - -»
- - -
Erik F. Harrison har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovtolkning. Han viser til at tvistemålsloven §275 annet ledd, slik bestemmelsen etter hans oppfatning er blitt tolket i teorien, jf. Bratholm/Hov: «Sivil rettergang» side 62 og Eckhoff: «Sivilprosess» side 174, gir retten adgang til å fremme en sak når den finner at forliksmegling er fullstendig formålsløs og at en forliksmegling kun vil medføre en trenering/utsettelse av en sak som uvilkårlig vil komme inn for rettsapparatet. I denne forbindelse, hevdes det, må man også se hen til den oppmykning som har skjedd i forliksrådsinstituttet før innføringen av regelen i tvistemålslovens §274 første ledd nr. 1.
Erik F. Harrison hevder videre at DNF-48 hadde juridisk bistand under hele saken slik at ovennevnte bestemmelse kunne vært benyttet. De klare forgreninger inn i arbeidsrettsområdet tilsier også at forliksmegling kunne vært unnlatt.
En riktig tolkning av tvistemålsloven §275 annet ledd vil innebære at retten har en faktisk diskresjonær adgang til å la en sak fremme uten gjennomført forliksmegling, selv om saken i utgangspunktet skulle vært forliksmeglet før stevning ble uttatt.- - -
DNF-48 har tatt til motmæle i kjæremålet og bestridt at kjæremålsmotparten hadde juridisk bistand under hele saken. DNF-48 viser til at lagmannsrettens kjennelse hviler på et korrekt faktisk og rettslig grunnlag.- - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at saken gjelder et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Utvalget kan i dette tilfelle bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift, jf. tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3.
Den kjærende part gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §275 annet ledd uriktig.
Lagmannsretten uttaler:
«Slik lagmannsretten ser det, er det ikke grunn til tvil om hvorvidt megling er nødvendig, jf. tvistemålsloven §275 annet ledd. Bestemmelsen antas å knytte seg til tvil i tilknytning til de regler som foreskriver megling og om lovens regler om megling er iakttatt. Bestemmelsen ses ikke å gi retten adgang til på fritt grunnlag å fremme en sak uten hensyn til at det etter reglene for øvrig ikke er tvil om at forliksmegling skulle ha vært foretatt.»
Utvalget er enig i lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §275 annet ledd. Etter denne bestemmelse kan retten bare fremme saken uten forliksmegling når den er i tvil om megling er nødvendig etter gjeldende lovregler. Er retten ikke i tvil på dette punkt, må saken avvises, jf. Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 30. april 1980, lnr. 142 K/1980.
Lagmannsrettens konkrete avgjørelse av hvorvidt forliksmegling var nødvendig, er utvalget avskåret fra å overprøve. Dette gjelder også spørsmålet om motparten hadde juridisk bistand under hele saken.
Kjæremålet har vært forgjeves og motparten må tilkjennes saksomkostninger som settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.- - -