Rt-1988-472
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-04-14 |
| Publisert: | Rt-1988-472 (144-88) |
| Stikkord: | Husleierett, Sivilprosess, Oppreisning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 154 K/1988 |
| Parter: | Jacob Aam og Svein Skaarnes (advokat Dag A. Stiegler) mot A/S Eidsvåg Fabrikker (advokat Steinar Molland). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Husleieloven (1939) §51, Husleieloven (1939) |
A/S Eidsvåg Fabrikker inngikk i 1974 avtale med Jacob Aam og Svein Skaarnes om bortleie av ca. 1200 kvadratmeter forretningslokaler med rett for de sistnevnte til fremleie av lokalene. Lokalene ble fremleiet til Eidsvåg Møbelsenter A/S, som gikk konkurs i 1984. A/S Eidsvåg Fabrikker reiste ved stevning 7. februar 1985 søksmål mot Jacob Aam og Svein Skaarnes med krav om betaling av gjenstående leie, strømutgifter og diskonteringsutgifter. Den endelige påstanden lød på kr. 238.177,20. De saksøkte påstod seg frifunnet og reiste motsøksmål med krav om erstatning for tap de mente å ha lidt ved at saksøkeren brøt en muntlig avtale om ny fremleiekontrakt med et annet firma etter at Eidsvåg Møbelsenter A/S gikk konkurs. Den endelige påstanden i motsøksmålet, etter at de saksøkte hadde trukket fra det beløpet de erkjente å være skyldig saksøkeren i leie, strøm og oppvarming, var 104.029 kroner.
Bergen byrett avsa 6. mars 1987 dom med slik domsslutning:
«I hovedsøksmålet:
Jacob Aam og Svein Skaarnes dømmes til - en for alle og alle for en - å betale A/S Eidsvåg Fabrikker kr. 150.177,20 - etthundreogfemtitusenetthundreogsyttisju 20/100 - med tillegg av 15 % rente p.a. fra 1 måned fra hvert månedsforfall til betaling finner sted.
I motsøksmålet:
A/S Eidsvåg Fabrikker frifinnes.- - -»
Partenes prosessfullmektiger vedtok forkynnelse av dommen 10. mars 1987.
Jacob Aam og Svein Skaarnes anket ved sin prosessfullmektig dommen i sin helhet til lagmannsretten ved ankeerklæring datert 8. mai, innkommet til byretten 11. mai 1987.
Forberedende dommer i lagmannsretten reiste i brev 6. juli 1987 til partenes prosessfullmektiger spørsmålet om saken gjaldt tvist om leieforhold, slik at husleielovens §51 om 14 dagers ankefrist kom til anvendelse. De ankende parter bestred at anken var satt frem for sent, men begjærte i prosesskriv 6. august 1987 subsidiært oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Gulating lagmannsrett avsa 30. desember 1987 kjennelse med slik slutning:
«1. Anken avvises.- - -
2. Begjæringen om oppreisning for oversittelse av ankefristen tas ikke til følge.- - -»
- - -
Jacob Aam og Svein Skaarnes har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er oppgitt å gjelde saksbehandlingen og lovtolkingen.
Det gjøres gjeldende at det er en saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har drøftet om hovedsøksmålet og motsøksmålet følger de samme reglene når det gjelder anke. Det må være uriktig når lagmannsretten har lagt til grunn at motkravet utspringer av leiekontrakten og forståelsen av denne.
Videre gjøres det gjeldende at det er uriktig lovtolking dersom lagmannsretten har lagt til grunn at ankefristen i husleieloven §51 kommer til anvendelse på et motsøksmål når motsøksmålet ikke direkte gjelder husleieforhold. Etter de ankende parters mening gjelder motsøksmålet ikke husleieforhold. Motsøksmålet gjelder spørsmålet om det er inngått en avtale om at en tredje person skal få overta lokalet.
Subsidiært anføres at det er feil rettsanvendelse når oppreisning ikke er gitt. Det er uriktig når lagmannsretten sier at tvisten ikke ligger i grenseområdet for husleieloven på en slik måte at det i seg selv gir grunnlag for oppreisning. Det må også være uriktig når lagmannsretten gir uttrykk for, og synes å ha lagt en viss vekt på, at det ikke er tilstrekkelig grunn til å anta at en eventuell ankeforhandling vil føre til et gunstigere resultat for de ankende parter. Som det går frem av ankeerklæringen, har byretten ikke i tilstrekkelig grad vurdert det sentrale spørsmålet i saken om A/S Eidsvåg Fabrikker har misligholdt en muntlig avtale med en tredjemann.- - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmanssrettens avvisning av en anke samt nektelse av å gi oppreisning, og utvalget har full kompetanse.
Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at såvel hovedsøksmålet som motsøksmålet gjelder krav som har sitt utspring i det tidligere leieforhold mellom partene på en slik måte at det her er tale om «tvistemål om leieforhold etter denne lov» jf. husleieloven §51 første ledd. Utvalget viser for så vidt til lagmannsrettens begrunnelse og kan i det vesentlige slutte seg til denne. Ankefristen er da 14 dager, og anken til lagmannsretten er for sent fremsatt.
Også når det gjelder begjæringen om oppreisning, er utvalget kommet til samme resultat som lagmannsretten. Utvalget finner, som lagmanssretten, at oversittelsen av ankefristen ikke var forsettlig, men kan legges de kjærende parters prosessfullmektig til last. Domstolloven §153 likestiller forsømmelse fra parten selv og forsømmelse fra prosessfullmektigens side. Dersom oppreisning skal gis, kreves da at det foreligger «særlige omstendigheter ellers».Utvalget finner at det her ikke kan sies å foreligge slike særlige omstendigheter. Utvalget er således enig med lagmannsretten i at det ikke kan anses tvilsomt at saken i sin helhet gjaldt «tvistemål om leieforhold» etter husleieloven §51 første ledd, jf. for så vidt Arne Kobbe: Husleieloven (1976) side 226-227.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Motparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger med 1.500 kroner. Påstanden tas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.- - -