Rt-1988-556
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-05-31 |
| Publisert: | Rt-1988-556 (166-88) |
| Stikkord: | Panterett, Avtalerett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 66B/1988, nr 28/1987. |
| Parter: | Rogalandsbanken A/S (Advokat Bertel O Steen - til prøve) mot Aktuell A/S (Advokat Kurt Starre). |
| Forfatter: | Philipson, Bugge, Schweigaard Selmer, Endresen, Justitiarius Sandene |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §172, §180 |
Dommer Philipson: Saken gjelder spørsmålet om den ankende part, Rogalandsbanken A/S, har et tilbakesøkningskrav mot ankemotparten Aktuell A/S, som følge av innløsningen av en pantobligasjon på 800.000. Rogalandsbanken mener at banken er blitt tvunget til å foreta innløsningen på grunn av rettsstridig opptreden fra Aktuells side. Jeg finner det hensiktsmessig allerede nå kort å komme inn på saksforholdet.
Ved skjøte av 4. mai 1977 fra John Bryhn tinglyst 10. mai så fikk Aktuell overført eiendomsretten til Øvre Storgate 26, gnr 114 bnr 1110 i Drammen. Aktuell overdro så ved skjøte tinglyst 9 juli 1980 eiendommen til A/S Bryhn & Røkke Eiendomsselskap, senere kalt Bryhn & Røkke, som på eiendommen oppførte en boligblokk bestående av 18 selveierleiligheter/eierseksjoner i 1980/81. Byggelån var innvilget av Rogalandsbanken 18. januar 1980 med kr 4.500.000. Det ble imidlertid nødvendig for byggherren å søke om å få øket byggelånet. Utviklingen medførte så at det i februar 1981 ble inngått to avtaler som står sentralt i saken.
Ved avtale, inngått 6. februar 1981 mellom Bryhn & Røkke og Rogalandsbanken, tiltrådt av Aktuell ble byggelånet øket med kr 2.000.000. Etter avtalen skulle Rogalandsbanken forestå den totale administrasjon av bygget på vegne av byggherren. I en separat avtale fikk banken videre i oppdrag å selge eierseksjonene. Det inngikk også som et ledd i avtalen at Aktuell forpliktet seg til "å vike prioritet med pantobligasjon kr 1.000.000,- i eiendommen for byggelånsobligasjon stor kr 6.500.000,- til ROGALANDSBANKEN as." Det er enighet mellom partene om at "kr 1 000 000,-" er feil og at det istedet skulle ha stått at obligasjonen lød på kr 800.000. Denne obligasjon, som er datert 5. november 1971, ble utstedt av "direktør John Bryhn, Aktuell Elektriske og Møbler A/S". Obligasjonen lød opprinnelig på kr 500.000, men den ble ved påtegning 10. mars 1980 av Aktuell, som på dette tidspunkt sto som eier av Øvre Storgt 26, forhøyet til kr 800.000. Samtidig ble det veket prioritet "for pantobligasjon stor kr 4.500.000. - til Rogalandsbanken A/S" og obligasjonen ble transportert til John Bryhn. Aktuell og John Bryhn har imidlertid i saken gitt uttrykk for at selskapet også etter transporten var den reelle kreditor etter obligasjonen, slik at Bryhn bare satt med obligasjonen på vegne av Aktuell. Obligasjonen på kr 800.000 hadde Aktuell som sikkerhet for sitt krav på salgssummen etter overdragelsen til Bryhn & Røkke.
Den andre avtalen ble inngått 11. februar 1981 mellom Rogalandsbanken på vegne av byggherren og entreprenøren, Petter Kristiansen Tømrermester og entreprenørforretning A/S. Den skulle gjelde som et tillegg til den opprinnelige byggekontrakt.
De to første eierseksjoner var ferdige for salg i juni 1981 og Rogalandsbanken henvendte seg i den anledning til John Bryhn og ba om fullmakt til å frafalle pant i eierseksjonene også for pantobligasjonen på kr 800.000 etter hvert som seksjonene ble solgt. Det ble imidlertid av Bryhn på vegne av Aktuell stilt bl a vilkår om garanti for innfrielse av obligasjonen, som Rogalandsbanken ikke fant å kunne akseptere. I brev til John Bryhn av 5. juni 1981 uttalte banken bl a:
"For å kunne gjennomføre saken som avtalt, ser vi nu ingen annen løsning enn å løse ut Deres obligasjon utenfor avtalt rekkefølge, og vi bekrefter herved at kr. 800.000, - omgående vil bli kreditert kontoen til Aktuell A/S efter at vi mottar nevnte pantobligasjon i transportert stand til vår bank."
I henhold til dette ble obligasjonen av John Bryhn transportert til Rogalandsbanken, som så overførte kr 800.000 til Aktuells konto i banken.
Det sentrale spørsmål i saken blir om Aktuell har opptrådt kontraktsstridig - i strid med bestemmelsene om dekningsrekkefølgen i avtalene fra februar 1981 - ved å nekte å frafalle pant i seksjonene.
Ved stevning av 28. februar 1984 til Drammen byrett gikk Rogalandsbanken til sak mot Aktuell. Drammen byrett avsa 15. april 1985 dom med slik domsslutning:
"1. Aktuell A/S dømmes til å betale Rogalandsbanken A/S kr. 800.000,- med 15 % rente pro anno fra 10. juni 1981 til betaling skjer.
2. Aktuell A/S tilpliktes å betale Rogalandsbanken kr. 21.150,- i saksomkostninger.
3. Oppfyllelsesfristen er 14 -fjorten - dager."
Aktuell påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som avsa dom 31. oktober 1986 med denne domsslutning:
"1. Aktuell A/S frifinnes.
2. Rogalandsbanken A/S tilpliktes å betale saksomkostninger til Aktuell A/S for byretten og lagmannsretten med 107.272 - ethundreogsjutusentohundreogsyttito- 0/100 kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen."
Når det gjelder saksforholdet og partenes anførsler viser jeg for øvrig til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
Rogalandsbanken har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Det er lagt frem endel nye dokumenter i saken som jeg imidlertid ikke finner grunn til å spesifisere. Ved bevisopptak for Høyesterett er det avhørt fem vitner, hvorav ett vitne er nytt for Høyesterett. Saken foreligger for Høyesterett i det vesentlige i samme stilling som for lagmannsretten.
Den ankende part, Rogalandsbanken, hevder at Aktuell har opptrådt i strid med avtalen av 6. februar 1981 ved å nekte å frafalle panterett i eierseksjonene for pantobligasjonen på kr 800.000. De vilkår som ble stilt er i strid med denne avtale. Dette gjelder såvel kravet om bankgaranti for dekning av obligasjonen, som kravet om forholdsmessig dekning ved innbetalinger fra kjøpernes side. Aktuells plikter etter avtalen følger ikke bare av pkt 5 i avtalen, men i høy grad også av bestemmelsene om dekningsrekkefølgen i punkt 6. Selv om Aktuell ikke direkte er nevnt i punkt 6, må det være på det rene at selskapet skal ha dekning etter kravene fra entreprenør, underentreprenører og byggelånskreditor. Dersom ikke dette legges til grunn blir avtalen meningsløs.
Lagmannsretten ser ut til å ha oversett bestemmelsene om dekningsrekkefølgen i avtalens pkt 6. Rogalandsbanken viser til byrettens dom, som hevdes å være riktig.
Subsidiært gjør Rogalandsbanken gjeldende at Aktuell også må være bundet av avtalen av 11. februar 1981. I denne avtale står det uttrykkelig at Aktuell med vedkommende obligasjon skal stå tilbake for entreprenøren og byggelånskreditor ved innbetalinger fra seksjonskjøpernes side. Med den dominerende posisjon John Bryhn har hatt i byggeprosjektet og i de selskaper som opptrer, Aktuell og Bryhn & Røkke, må det være avgjørende at han har gitt en påtegning om samtykke på avtalen. At hans underskrift står like over det maskinskrevne "A/S Bryhn & Røkke" kan ikke være avgjørende, særlig hensett til at det bare var Røkke som kunne tegne sistnevnte firma.
At pantekreditorene må frafalle pant for sine pantobligasjoner slik at kjøperne kan få kjøpt eierseksjonene fri for heftelser, må etter Rogalandsbankens oppfatning anses som en åpenbar og selvsagt forutsetning. Også på dette grunnlag har Aktuell opptrådt kontraktsstridig. Det vises til byrettens domsgrunner. Også her har lagmannsretten tatt feil.
Vedrørende spørsmålet om det ved innløsningen er tatt det nødvendige forbehold om tilbakesøking, viser Roglandsbanken særlig til at man var kommet i en vanskelig stilling ved at Aktuell nektet å frafalle pant i eierseksjonene. Banken hadde forpliktet seg til å skaffe kjøperne heftelsesfrie eierseksjoner og situasjonen ble meget vanskelig som følge av Aktuells nektelse. Banken ble i realiteten tvunget til å innløse obligasjonen. I et slikt tilfelle kunne det ikke kreves at banken uttrykkelig skulle tatt forbehold om tilbakesøking. Et forbehold kunne dessuten ført til at Aktuell nektet å overføre obligasjonen.
Rogalandsbanken bestrider for øvrig at den har utvist passivitet. Rogalandsbanken har nedlagt denne påstand:
"1. Aktuell A/S dømmes til å betale Rogalandsbanken A/S kr. 800.000,- med 15% rente p.a. fra 10. juni 1981 til 1. februar 1986 samt 18% rente p.a. fra 1. februar 1986 til betaling skjer.
2. Rogalandsbanken A/S tilkjennes saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høyesterett."
Ankemotparten, Aktuell A/S, viser til at Bryhn & Røkke og Aktuell er selvstendige juridiske personer, og det gjøres gjeldende at de må holdes atskilt fra hverandre og fra John Bryhn personlig ved vurderingen av de faktiske forhold i saken og ved rettsanvendelsen.
Det må tas utgangspunkt i at Aktuell i juli 1980 solgte tomten Øvre Storgate 26 til Bryhn & Røkke på kreditt, og at pantobligasjonen skulle sikre Aktuells krav på kjøpesummen, kr 800.000. Ved Rogalandsbankens betaling i juni 1981 fikk Aktuell dekket denne kjøpesummen og "ringen var sluttet". Rogalandsbanken har i sitt regnskap debitert Bryhn & Røkke for beløpet, kr 800.000. Dette viser etter Aktuells oppfatning at Rogalandsbanken har vært klar over det faktiske forhold og videre at Rogalandsbanken har oppfattet oppgjøret som endelig.
Etter Aktuells oppfatning foreligger det to hovedspørsmål i saken.
Det første spørsmål er om Aktuells sikkerhet for pantobligasjonen på kr 800.000 ved avtalen av 6. februar 1981 er blitt redusert ut over de i alt 6,5 mill kr som Aktuell skulle stå tilbake for ifølge avtalen.
Det annet spørsmål er om Aktuell ved samme avtale forpliktet seg til å vente med å få sitt oppgjør inntil det etter utbetalinger til entreprenør og underentreprenører - samt byggelånsbanken - ble klarlagt om det ble noe igjen.
Begge spørsmål må etter Aktuells oppfatning besvares med nei.
Bakgrunnen for avtalen av 6. februar 1981 var ikke bare den vanskelige likviditetsmessige situasjon. John Bryhn anså for sitt vedkommende at Bryhn & Røkke nærmest var i en konkurssituasjon. Ved en eventuell konkurs ville Aktuells pantobligasjon på kr 800.000 få dekning før entreprenørens krav, som hadde pantesikkerhet etter Aktuells obligasjon. Og Aktuell, som ikke var selger av eierseksjonene, men bare stod som pantekreditor, hadde ikke noen grunn til å regne med å komme i en dårligere posisjon etter avtalen av 6 februar 1981 enn selskapet ellers ville kommet i, dersom Bryhn & Røkke skulle gå konkurs.
Med hensyn til den nærmere forståelse av avtalene av 6. februar og 11. februar 1981 viser Aktuell til domsgrunnene i lagmannsrettens dom, som Aktuell helt kan slutte seg til.
Det er ikke tatt noe forbehold ved bankens betaling av kr 800.000 til Aktuell, og et eventuelt tilbakesøkingskrav må derfor anses avskåret. Det vises til hva lagmannsretten har uttalt om manglende forbehold. Det må legges særlig vekt på dette, hensett til at lagmannsrettens standpunkt er basert på en umiddelbar bevisføring.
Videre gjør Aktuell gjeldende at det under enhver omstendighet må være avgjørende at Rogalandsbanken ikke har dokumentert at det er oppstått et tap for banken. Aktuell gjør i denne forbindelse gjeldende at banken ikke har oppfylt sin plikt etter avtalen av 6. februar 1981 til å legge frem et spesifisert regnskap.
Bankens etterfølgende opptreden etter betalingen må etter Aktuells oppfatning under enhver omstendighet føre til at et eventuelt tilbakesøkingskrav må anses bortfalt ved passivitet. Men passiviteten viser også at banken selv ikke har regnet med å ha noe tilbakesøkingskrav. Dette fremgår også av bankens interne bokføring. Oppgjøret fant sted i juli 1981 og bankens påberopelse av å ha et tilbakesøkingskrav fremkom først ved forliksklagen som ble behandlet i forliksrådet 26. januar 1984. Særlig er det grunn til å merke seg at obligasjonen på kr 800.000 ikke er tatt med i Rogalandsbankens oppstilling over uoppgjorte forhold/pantobligasjoner i bankens brev til Aktuell av 7. september 1982 i forbindelse med avviklingen av forretningsforbindelsen mellom Rogalandsbanken og Aktuell.
Helt subsidiært gjør Aktuell gjeldende at et eventuelt tilbakesøkingskrav også må være bortfalt ved at Rogalandsbanken, etter å ha frafalt pant i eierseksjoner med obligasjonen, ikke er i stand til å transportere obligasjonen tilbake til Aktuell med den opprinnelige sikkerhet.
Aktuell har nedlagt denne påstand:
"1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Rogalandsbanken A/S betaler sakens omkostninger for Høyesterett."
Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige vise til byrettens domsgrunner forsåvidt angår sakens hovedpunkter.
Slik jeg ser det hadde Aktuell ikke krav på oppgjør for pantobligasjonen på kr 800. 000 før entreprenøren og byggelånsbanken var dekket. Jeg er enig med byretten i at dette fulgte av punkt 6 i avtalen av 6. februar 1981, som var tiltrådt av Aktuell. Aktuells tiltredelse til avtalen var ubetinget og jeg kan ikke se at det er grunnlag for å tolke tiltredelsen slik at den bare skulle gjelde avtalens punkt 5 om prioritetsvikelse for det økede byggelån, til ialt kr 6.500.000. Avtalen regulerte ikke bare forholdet mellom pantekreditorene og deres sikkerhet. Et hovedelement i avtalen var bestemmelsene om dekningsrekkefølgen ved innbetalinger fra seksjonskjøpernes side. Hovedentreprenøren hadde på avtaletidspunktet et udekket tilgodehavende på omkring 3,6 millioner kroner. I henhold til avtalen skulle 1,5 millioner kroner av det økede byggelån "stilles til disposisjon for entreprenøren under forutsetning av at denne inngår avtale om ferdigstillelse av bygget i henhold til ovenstående." Det heter ellers i avtalens punkt 4:
"For sitt resttilgodehavende skal entreprenøren i avtalen akseptere oppgjør ved salg av leilighetene."
Videre heter det i avtalens pkt 6 første ledd:
"Når bygget er ferdig og oppgjøret for solgte enheter inngår til banken, skal som før nevnt entreprenøren ha fullt oppgjør. Deretter skal øvrige forfalte regninger til underentreprenører og leverandører dekkes, hvoretter bankens byggelån i sin helhet innfris. Ved sluttavregning skal gjenværende beløp etter at all gjeld er dekket, stilles til disposisjon for byggherren."
Aktuell må klarligvis også være bundet av disse bestemmelser. Jeg bygger på at bakgrunnen for at avtalen ble inngått var den vanskelige likviditetssituasjon som var oppstått. Hovedentreprenøren gikk med på å ferdigstille bygget og vente med oppgjør for sitt krav mot å få førsteretten til dekning ved salgene av eierseksjonene. Partene regnet med ferdigstillelse allerede 15. mars 1981, jf avtalens pkt 2. Avtalen ville langt på vei bli meningsløs dersom Aktuell skulle kunne blokkere den ordning det var lagt opp til ved å stille vilkår om bankgaranti for dekning av obligasjonen eller delvis dekning ved innbetalinger fra seksjonskjøpernes side. Gjennomføringen av byggeprosjektet og salget av eierseksjoner var jo den eneste måte man kunne få inn inntekter på prosjektet. Som byretten anser jeg det også som en selvsagt og åpenbar forutsetning for avtalen at pantekreditorene skulle frafalle pant i eierseksjonene etter hvert som de ble solgt.
Etter mitt syn på saken er det unødvendig for meg å gå inn på betydningen av John Bryhns underskrift på kontrakten av 11. februar 1981.
Som byretten er jeg kommet til at innløsningen av obligasjonen med kr 800.000 er fremtvunget ved Aktuells avtalebrudd. Rogalandsbanken må derfor ha tilbakesøkingskrav overfor Aktuell.
Hvilket tap Rogalandsbanken har lidt som følge av Aktuells kontraktsbrudd, er ikke avgjørende. Det må iallfall anses på det rene at Rogalandsbankens tap overstiger tilbakebetalingsbeløpet, kr 800.000 med renter.
Jeg kan videre ikke se at Rogalandsbanken har tapt sin rett til å gjøre tilbakesøkingskravet gjeldende ved at det ikke er tatt noe uttrykkelig forbehold ved innløsningen eller som følge av utvist passivitet. Jeg viser for så vidt til byrettens begrunnelse.
Når det gjelder spørsmålet om passivitet skal jeg bemerke:
Jeg bygger på at det først var i desember 1981 - etter at entreprenørselskapet oversendte et tilleggskrav - at banken ble klar over sannsynligheten for tap på bankens engasjement.
Banken frasa seg deretter sitt oppdrag som forretningsfører og eiendomsmegler i brev til Bryhn & Røkke av 14. desember 1981. Det heter bl a i brevet:
"Bakgrunnen for den her påbegynte opprydning i saken er - i tillegg til de ovennevnte konstaterte overskridelser - naturlig nok også at banken ser meget alvorlig på det faktum at den ene hovedaksjonær synes å forutsette sin interesse oppnådd ved den foretatte utbetaling av kr. 800.000,- i juni 1981 under forutsetninger som banken ikke kan akseptere,..."
Selv om Rogalandsbanken i sine inndrivelsesforsøk overfor Aktuell til dels har påberopt andre grunnlag enn det banken nå gjør gjeldende, fikk Aktuell likevel ved brevet av 14. desember 1981 et varsel om at Rogalandsbanken ikke har ansett forholdet endelig oppgjort.
Siste eierseksjon ble - etter det som er opplyst i saken - først solgt i slutten av 1983. Det tidspunkt som er oppgitt i byrettens dom er således uriktig. Og så lenge alle eierseksjoner ikke var solgt, kunne banken ikke se bort fra at pågang overfor Aktuell med et tilbakesøkingskrav kunne føre til nye vanskeligheter ved salg av eierseksjoner. Forliksklage ble tatt ut kort før saken ble behandlet i forliksrådet 26. januar 1984 og saken ble fulgt opp med stevning allerede 28. februar 1984.
Aktuells øvrige innsigelser mot fremme av tilbakesøkingskravet kan etter min mening heller ikke føre frem.
Rogalandsbanken har vunnet frem med sin anke, og Aktuell bør ilegges saksomkostninger for alle retter i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd. Saksomkostninger fastsettes overensstemmende med omkostningsoppgave fra den ankende parts prosessfullmektig til kr 128.000, hvorav utlegg utgjør kr 11.871.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Aktuell A/S dømmes til å betale Rogalandsbanken A/S 800.000 -åttehundretusen- kroner med 15 - femten - prosent årlig rente fra 10. juni 1981 til 31. januar 1986 samt 18 -atten- prosent årlig rente fra 1. februar 1986 til betaling skjer.
2. I saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett betaler Aktuell A/S til Rogalandsbanken A/S 128.000 - etthundreogtjueåttetusenkroner.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 -to- uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.