Hopp til innhold

Rt-1988-609

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1988-06-08
Publisert: Rt-1988-609 (180-88)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 69B/1988, snr 67/1988.
Parter: Aktor statsadvokat Erling O Lyngtveit mot A (Forsvarer: advokat Johan Hjort).
Forfatter: Aasland, Christiansen, Endresen, Dolva, Michelsen
Lovhenvisninger: Militære Straffelov (1902) §34, Straffeloven (1902) §47, Straffeprosessloven (1981) §268


Dommer Aasland: Rogaland politikammer utferdiget 27. januar 1987 forelegg på arrest i 15 dager mot A, født xx.xx.1946, for overtredelse av den militære straffelov §34 første jf annet ledd "derved at han

1. Tross lovlig innkallelse til å møte i Stapnes områdestasjon til samband og plottekurs dagene 19. og 20. april 1986, unnlot han å møte og uteble helt fra kurset.

2. Tross lovlig innkallelse til å møte i Stapnes områdestasjon til ordinær SHV-øvelse i tidsrommet 21. - 25. april 1986 unnlot han å møte og uteble helt fra øvelsen."

Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble oversendt Dalane herredsrett for pådømmelse, idet forelegget trådte i stedet for tiltalebeslutning, jf straffeprosessloven §268. Ved herredsrettens dom av 7. mars 1988 ble tiltalte under dissens frifunnet. Flertallet - meddommerne - mente at han hadde vært i en nødssituasjon som gjorde fraværet berettiget, jf straffeloven §47. Rettens formann fant tiltalte skyldig etter tiltalen.

Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Politimesteren i Rogaland har erklært anke over dommen. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen. Det hevdes at herredsrettens flertall har stilt for små krav til nødssituasjonen når det har funnet at tiltalte hadde lovlig grunn til å utebli. Under enhver omstendighet er domsgrunnene etter påtalemyndighetens oppfatning utilstrekkelige til å vise at det forelå en nødssituasjon som må lede til frifinnelse.

Jeg er kommet til at anken over saksbehandlingen må tas til følge.

Tiltalte var medeier og skipper på en fiskebåt, og var den eneste ombord som hadde kystskippereksamen. Dersom han ble borte fra båten uten at det ble skaffet vikar for ham, kunne ikke det øvrige mannskap fortsette fisket. Herredsrettens flertall har lagt til grunn at dersom han skulle ha forlatt båten i øvelsesperioden, ville det ha oppstått driftsstans med slike økonomiske konsekvenser at han ved sitt fravær ville "kunne satt sitt mannskap og sin familie i en nødsituasjon som blant annet kunne innebære tap av inntekt og hjem for flere familier". Det pekes på at den økonomiske stilling ved driften av båten allerede var prekær, blant annet på grunn av havarier og driftsstans tidligere på året.

Etter min mening måtte det kreves en mer detaljert og presis redegjørelse for å begrunne en nødssituasjon som skulle frita for møteplikten. Utgangspunktet er, slik det er fastslått i en rekke tidligere avgjørelser av Høyesterett, at det skal helt ekstraordinære forhold til for at det kan være berettiget å utebli fra militærtjeneste med den begrunnelse at det ville oppstå næringstap som følge av tjenestegjøringen. Videre må det kreves av den vernepliktige at han i den tid som står til rådighet etter innkallingen, har gjort det som står i hans makt for å finne andre løsninger enn å utebli. I den foreliggende sak var tiltalte innkalt til en ukes tjeneste i Sjøheimevernet, for øvrig i likhet med en rekke andre vernepliktige innen hans yrkesgruppe. Selv om det må anses på det rene at driften av båten hadde voldt store økonomiske problemer, er det vanskelig å se hvordan en rimelig vurdering av konsekvensene ved en ukes driftsstans kunne tilsi at de ville bli så drastiske som herredsrettens flertall har gitt uttrykk for, med tap av levebrød og hjem for tiltalte og hans mannskap. Den redegjørelse for sakens faktiske sider som er gitt i flertallets begrunnelse, er ikke tilstrekkelig til å forklare dette. Likeledes skulle flertallet etter min mening ha gjort mer detaljert og presist rede for når og på hvilken måte tiltalte tok skritt for å søke å skaffe vikar, og også for hva han foretok seg overfor de militære myndigheter med sikte på å finne en løsning på problemene.

Den begrunnelse flertallet har gitt, er således etter min mening ikke tilstrekkelig til å bære resultatet, og jeg stemmer for denne kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.