Rt-1988-652
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-23 |
| Publisert: | Rt-1988-652 (192-88) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 81B/1988, snr 81/1988. |
| Parter: | Aktor statsadvokat Lars Frønsdal mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Backer, Bugge, Endresen, Aasland, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §31 |
TRAFIKKREGLENE §9
Dommer Backer: Ved Vest-Agder politikammers beslutning av 17. februar 1988 ble A satt under tiltale ved Mandal byrett til fellelse etter vegtrafikkloven §31, jf §3. Grunnlaget for tiltalen var:
"Mandag 14. desember 1987 ca kl. 0730 i X, som fører av personbil - - - - - - på E 18 ved Y i østlig kjøreretning, utviste han ikke tilstrekkelig aktpågivenhet og varsomhet idet han skulle svinge til venstre inn Z med den følge at fotgjenger B som befant seg på, eller i umiddelbar nærhet av fotgjengerfeltet, ble påkjørt og drept som følge av sammenstøtet."
Ved byrettens dom av 23. mars 1988 ble han frifunnet.
Dommen var avsagt under dissens, idet rettens formann kom til at tiltalte hadde kjørt uaktsomt.
Saksforholdet fremgår av domsgrunnene.
Politimesteren i Vest-Agder har anket over lovanvendelsen. Han mener at rettens flertall har lagt en for mild aktsomhetsnorm til grunn. Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Det var i byretten enighet om at tiltalte rent faktisk hadde forholdt seg som nevnt i tiltalebeslutningen, når bortsees fra det som der står om at han ikke utviste tilstrekkelig aktpågivenhet og varsomhet. Retten har lagt til grunn at fotgjengeren gikk på fortau og gangfelt ved E-18 i retning østover. Tiltalte traff fotgjengeren enten i eller meget nær gangfeltet, 2 - 2 1/2 meter ute i gangfeltet. Tiltalte hadde ikke sett henne før han faktisk kjørte på henne. Det har ikke kunnet konstateres en mer konkret årsak til trafikkulykken. Flertallet har begrunnet sin vurdering av uaktsomhetsspørsmålet slik:
"De vil karakterisere hendelsen som et hendelig uhell eller som et kortvarig glipp som sjåføren ikke kan bebreides for."
Jeg vil peke på at tiltalte, som skulle krysse gangfeltet i Z, hadde en ubetinget vikeplikt for fotgjengeren etter trafikkreglenes §9 nr 2. Eventuelt pliktet han å stoppe helt opp for å la fotgjengeren passere. Det går under disse forhold ikke an å likestille et hendelig uhell med et uhell som skyldes et kortvarig glipp i oppmerksomheten. Et glipp i oppmerksomheten må i den foreliggende situasjon karakteriseres som uaktsomt.
Byrettens dom bør oppheves, da forutsetningene for å avsi ny dom ikke synes å foreligge. Jeg nevner i denne forbindelse at det hverken i ankeerklæringen eller forut for ankeforhandlingen er tilkjennegitt at påtalemyndigheten vil kreve ny dom.
Jeg stemmer for denne kjennelse:
Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.