Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1988-06-24
Publisert: Rt-1988-661 (194-88)
Stikkord: Vegtrafikkrett, Nestenulykke, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 83B/1988, snr 82/1988.
Parter: Aktor statsadvokat Anne C Buer mot A (Forsvarer: advokat Arne Meltvedt).
Forfatter: Bugge, Endresen, Aasland, Backer Mindretall: Røstad
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §3, §4, Straffeloven (1902) §63, §31, Straffeprosessloven (1981) §368


Dommer Bugge: Søre Sunnmøre herredsrett avsa 8. oktober 1987 dom med denne domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1936, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3 og §4 første ledd, jfr. trafikkreglene §12 nr. 5 annet ledd, 1. setning, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd til en straff av fengsel i 15 -femten- dager.

2. A dømmes til å betale kr 800,- -kroneråttehundre 00/100- i saksomkostninger til statskassen."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.

Domfelte begjærte fornyet behandling for lagmannsrett. Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet lagmannsrettsbehandling, og domfelte har deretter erklært anke mot dommen, jf straffeprosessloven §368 annet ledd. Anken gjelder saksbehandlingen, subsidiært straffutmålingen, som hevdes å være for streng. Det er ikke tilstrekkelig grunn til å reagere med ubetinget fengselsstraff i et tilfelle som dette.

Jeg finner at anken må forkastes.

Angrepet på saksbehandlingen er begrunnet med at det skal ha vært feil ved det trafikkbilde som ble arrangert da herredsretten foretok åstedsbefaring, og at det er uklarheter ved domsgrunnene når det gjelder angivelsen av avstandene mellom de involverte kjøretøyer da forbikjøringen fant sted. Jeg går ikke nærmere inn på domfeltes anførsler på disse punkter. Etter min mening må de nærmest ansees rettet mot herredsrettens bevisbedømmelse, og iallfall kan de ikke gi grunnlag for noen rimelig tvil om at skyldspørsmålet er riktig avgjort.

Saksforholdet er i dommen beskrevet slik at domfelte forut for en uoversiktlig venstrekurve med sin varebil foretok forbikjøring av to personbiler og en buss. Alle disse kjøretøyer stod stille, da bussen skulle slippe av en passasjer. Da domfeltes bil var omtrent på høyde med midten av bussen, kom i motgående kjørefelt en trailer, som måtte bremse kraftig for å unngå kollisjon. Herredsretten har lagt til grunn at domfelte umulig ville ha kunnet klare i tide å passere de to personbilene og bussen på den veistrekning han hadde oversikt over, dersom det kom motgående kjøretøyer som holdt lovlig hastighet. Den har funnet det godtgjort at det ville ha skjedd en kollisjon dersom traileren ikke hadde klart å bremse ned, slik at domfelte kunne få sin bil over i høyre kjørefelt. På venstre side av veien var det autovern, og de forbikjørte kjøretøyer opptok en så stor del av veibanen at det ikke var noen mulighet for å kunne foreta en unnamanøver.

Domfelte har altså ved sin kjøring skapt en situasjon som innebar risiko for en alvorlig trafikkulykke. Jeg er enig med herredsretten i at det av almenpreventive hensyn er nødvendig å reagere med ubetinget fengsel overfor en slik opptreden i trafikken, jf avgjørelsen i Rt-1987-655 som gjaldt et i det vesentlige parallelt tilfelle, og som også herredsretten har vist til. Jeg er også enig med herredsretten i at det ikke kan sees bort fra at domfelte en rekke ganger tidligere er blitt bøtelagt for trafikkforseelser, selv om de fleste av disse ligger endel år tilbake i tiden.

Jeg stemmer for denne kjennelse:

Anken forkastes.