Rt-1988-698
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-01 |
| Publisert: | Rt-1988-698 (204-88) |
| Stikkord: | Ankeverdi |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 242 K/1988, nr 77/1988. |
| Parter: | Steinar Skaasheim og Oskar Hagen (advokat Gunnar K Hagen) mot Staten ved (advokat Svein Arild Pihlstrøm) Samferdselsdepartementet. |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §10, §358, §9, §359, Skjønnsprosessloven (1917) |
Gulating lagmannsrett avsa den 15. oktober 1987 overskjønn med slik slutning:
"1. Erstatningane til dei saksøkte blir fastsett slik det er sagt under dei enkelte takstar framanfor.
2. Saksøkjaren svarar rente av erstatningssummane med 13 -tretten- % årleg frå tiltredingstidspunkta, jfr. dei enkelte takstar, og til oppgjer blir føreteke. ...... "
For takst nr 8, Steinar Skaasheim, fastsatte skjønnet erstatningen slik:
"1. For grunnavståing, dyrka mark 3.524,5 m2, kr 15,- pr m2.
2. Bandlegging av strandareal, kr 1.000,00.
3. Aronderingsmessig ulempe kr 5.000,00
4. Erstatning for verdinedgang på bustadeigedom 0.
Tiltreding: 1. august 1982."
For takst nr 19, Oskar Hagen, fastsatte skjønnet erstatningen slik:
"For grunnavståing, 1.042 m2, kr 18,- pr m2.
Erstatning for ulemper, kr 4.200
Tiltreding: 1. juni 1982."
Steinar Skaasheim og Oskar Hagen har anket til opphevelse av overskjønnet. I et følgeskriv til anken ble gjort gjeldende at ankegjenstandens verdi for Skaasheims vedkommende utgjør kr 61.580,50 med tillegg av 13 prosent årlig rente fra 1 august 1982, og for Hagens del kr 24.507,- med tillegg av 13 prosent årlig rente fra 1. juni 1982. Det ble videre anført at disse beløp etter tvistemålsloven §9 skulle legges sammen ved beregning av ankegjenstandens verdi.
Staten ved Samferdselsdepartementet har inngitt tilsvar og vist til at kravet til ankegjenstandens verdi er oppfylt for Steinar Skaasheim dersom rentene av erstatningen regnes med, mens kravet ikke er oppfylt for Oskar Hagens del. Det fremholdes at det ikke er anledning til å legge kravene fra de to partene sammen ved beregning av ankeverdien, jf Ot prp nr 62 (1981-82) side 36 annen spalte.
Høyesteretts kjæremålsutvalg ba i brev 22. mars 1988 de ankende parter om uttalelse om verdien av ankegjenstanden og ga samtidig frist til å søke om samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi.
De ankende parters prosessfullmektig har i brev 11. april 1988 akseptert at kravet til ankegjenstandens verdi ikke er oppfylt for Oskar Hagens del. Derimot hevdes kravet å være oppfylt for Steinar Skaasheims vedkommende. Det anføres at det rentebeløp skjønnsretten har tilkjent, må anses som en del av selve erstatningsbeløpet, som skal dekke avsavn, og derfor ikke kan bedømmes som renter etter tvistemålsloven §10. For Hagens del er det søkt om samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi. For Skaasheims del er slik søknad fremmet subsidiært.
I brev 22. april 1988 er det gitt en nærmere begrunnelse for begjæringen om samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at renter etter tvistemålsloven §358 jf §10 bare skal medregnes i ankesummen når rentekravet berstrides særskilt. Utvalget antar at det beløp de ankende parter er tilkjent, i forhold til tvistemålsloven §10 er å anse som renter og ikke som en del av selve erstatningsbeløpet. Rentekravet er ikke bestridt særskilt. Kravet til ankegjenstandens verdi er da ikke oppfylt for noen av de ankende parter. Det er ikke anledning til å legge sammen ankeverdiene for de to ankende parter, jf den uttalelse i forarbeidene til endringer i skjønnsloven som det er vist til under gjengivelsen av statens anførsler.
Ankene må etter dette avvises.
Kjæremålsutvalget finner ikke grunn til å samtykke i anke uten hensyn til ankegjenstandnes verdi etter tvistemålsloven §359.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Ankene avvises.
Anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi nektes.
Saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tilkjennes ikke.