Rt-1988-699

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1988-06-08
Publisert:	Rt-1988-699 (205-88)
Stikkord:	Uteblivelse
Sammendrag:
Saksgang:	Lnr 248 K/1988, jnr 69/1988.
Parter:	Bugge Eiendoms A/S & Co (advokat Cato Schiøtz) mot Gjensidige Norsk Skadeforsikring (advokat Morten Steenstrup)
Forfatter:	Christiansen, Skåre, Philipson
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §315, §180, §404

Som ledd i en større eiendomshandel kjøpte Gjensidige Norsk Skadeforsikring eiendommen Bernhard Getzgate 3, gnr 208 bnr 46 i Oslo av Bugge Eiendoms A/S & Co. Eiendommen var ikke i sin helhet ledig for kjøper, og det oppstod senere tvist om størrelsen av det beløp Gjensidige Norsk Skadeforsikring (heretter betegnet Gjensidige) skulle belastes i forbindelse med avviklingen av de gjenstående leieforholdene.

Ved stevning til Oslo byrett 16 mars 1987 krevet Gjensidige Bugge Eiendoms A/S & Co for kr 3.500.000 med tillegg av renter. Den 6. mai ble det innsendt tilsvar fra Bugge Eiendoms A/S hvor kravet ble bestridt.

Etter utveksling av prosesskrifter krevet Gjensidige 18. juni 1987 uteblivelsesdom avsagt med den begrunnelse at tilsvaret var avgitt av Bugge Eiendoms A/S, og ikke Bugge Eiendoms A/S & Co som var saksøkt i tvisten.

Bugge Eiendoms A/S motsatte seg kravet om uteblivelsesdom og viste til at Bugge Eiendoms A/S & Co ikke var noen juridisk person og således verken kommandittselskap eller ansvarlig selskap. Bernhard Getzgate 3 var egentlig et sameie, og det ble markert med tillegget "& Co". Et sameie har ingen partsevne.

Oslo byrett avsa 16. juli 1987 kjennelse med slik slutning:

"1. Uteblivelsesdom avsies ikke." - - - - -

Byretten begrunnet avgjørelsen slik:

"I nærværende sak er tilsvar innkommet, men det er uenighet mellom partene hvem som er rett saksøkt - saksøkte har derfor ikke samme betegnelse i stevning og tilsvar - Selv om betegnelsene ikke er sammenfallende, er det likevel innkommet tilsvar som avskjærer adgangen til å avsi uteblivelsesdom etter tvistemålsloven§315. Bestemmelsen kan ikke forstås slik at det er grunnlag for uteblivelsesdom når tilsvaret er kommet i rett tid, men det er reell uenighet om partsbetegnelsen."

Gjensidige påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som den 9 februar 1988 avsa kjennelse med slik slutning:

"1. Byrettens kjennelse oppheves.- Saken hjemvises til byretten til avsigelse av uteblivelsesdom." - - - - - - - - - - - - - -

Lagmannsretten la til grunn at Bugge Eiendoms A/S & Co var et kommandittselskap som fremdeles eksisterte og hadde partsevne, og at det var Bugge Eiendoms A/S' ønske at det ikke skulle inngis tilsvar på vegne av Bugge Eiendoms A/S & Co (hvor Bugge Eiendoms A/S var komplementar). Tvisten dreiet seg derfor etter lagmannsrettens oppfatning ikke om den rette betegnelse på saksøkte, men om hvilket selskap som var saksøkt og om at annet selskap kunne kreve å innta plassen som saksøkt.

Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.

Bugge Eiendoms A/S & Co har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling og feil lovtolkning.

Bugge Eiendoms A/S & Co gjør gjeldende at et tilsvar fra en komplementar under enhver omstendighet er tilstrekkelig til å unngå uteblivelsesdom mot kommandittselskapet. Dessuten har man fått tilsvar fra den som stevningen ble forkynt for, noe som også hindrer avsigelse av uteblivelsesdom.

Videre fremholder Bugge Eiendoms A/S & Co at man må kunne kreve at saksøkeren klart presiserer hva slags juridisk person han saksøker, og det gjorde han ikke før under den avsluttende saksforberedelse for lagmannsretten. Dette spørsmål er ikke drøftet i premissene.

Lagmannsretten har gjort en saksbehandlingsfeil ved å gi kjennelsens slutning et slik innhold at adgangen til å rette partsbetegnelsen er avskåret, og ved å ha unnlatt å drøfte hvilke krav som må stilles til et kommandittselskap for at det skal ha partsevne. Heller ikke har lagmannsretten foretatt noen drøftelse av hvorvidt den kjærende part er et kommandittselskap eller et sameie/ansvarlig selskap. Uansett om det eksisterte et kommandittselskap våren 1985, fantes det da stevning ble tatt ut, intet slikt selskap. Lagmannsrettens drøftelse av partsevnebegrepet da stevning ble tatt ut er derfor mangelfull.

Bugge Eiendoms A/S & Co har i prosesskrift 25. mars 1988 ytterligere vist til at det avgitte tilsvar var et realitetstilsvar og at betegnelsen av saksøkte derfor ikke har hatt noen betydning for de anførsler som er gjort gjeldende. Forøvrig burde saksøkte vært gitt anledning til å rette partsbetegnelsen. Og endelig - at så lenge man objektivt sett står overfor et kommandittselskap, er tilsvar fra komplementaren alltid tilstrekkelig til å hindre uteblivelsesdom.

Bugge Eiendoms A/S & Co har nedlagt slik påstand:

"Prinsipalt:

Byrettens kjennelse punkt 1 stadfestes.

Subsidiært:

Lagmannsrettens kjennelse oppheves og saken hjemvises til ny behandling.

I begge tilfelle:

Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger for Oslo byrett, Eidsivating lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Gjensidige har tatt til motmæle i kjæremålet, og vist til at lagmannsrettens avgjørelse er korrekt. Gjensidige har hele tiden ment at Bugge Eiendoms & Co har vært en juridisk person. Det er underordnet om det er et ansvarlig selskap eller et kommandittselskap. Lagmannsretten har lagt til grunn at Bugge Eiendoms A/S & Co var en annen juridisk person enn Bugge Eiendoms A/S, og dette spørsmål ligger utenfor Høyesteretts kjæremålsutvalgs prøvelseskompetanse. Gjensidige viser til en rekke tilfelle der Bugge Eiendoms A/S & Co har opptrådt som selskap, og at selskapet derfor er en realitet. Under henvisning til Geir Woxholt: "Selskapsloven - kommentarutgave" side 58-59 fremholdes at et kommandittselskap har partsevne.

Stevningen ble forkynt for styreformannen i Bugge Eiendoms A/S som i henhold til selskapsdokumentene er komplementar i Bugge Eiendoms A/S & Co. Styreformannen i komplementarselskapet har automatisk formell befatning med kommandittselskapet. Men dette er ikke tilstrekkelig til at et tilsvar inngitt av Bugge Eiendoms A/S hindrer avsigelse av uteblivelsesdom. Det fremgikk ikke at tilsvaret ble inngitt på vegne av saksøkte, og uenigheten gjelder ikke hva som er den rette betegnelsen på saksøkte, men hvilket selskap som er saksøkt.

Av lagmannsrettens bevisvurdering fremgår at Bugge Eiendoms A/S ikke innleverte tilsvar på vegne av Bugge Eiendoms A/S & Co, men på vegne av seg selv. Denne faktiske vurdering kan ikke overprøves i et videre kjæremål. Det som kan prøves er om et tilsvar som er inngitt av et aksjeselskap på vegne av seg selv, er tilstrekkelig til å hindre uteblivelsesdom når aksjeselskapet ikke selv er saksøkt, men komplementar i et saksøkt kommandittselskap.

Uansett kan ikke tilsvaret ansees lovlig når det inngis av en som benekter saksøktes eksistens. Bugge Eiendoms A/S kan ikke opptre som representant for et ikke eksisterende selskap. Det sentrale er at Bugge Eiendoms A/S aldri har opptrådt som komplementar i Bugge Eiendoms A/S & Co.

Det kan ikke komme på tale å rette partsbetegnelsen. Uenigheten gjelder hvem som er saksøkt i tvisten og ikke hvorledes saksøkte skal betegnes. Det foreligger intet som sannsynliggjør at det er skjedd selskapsrettslige endringer i Bugge Eiendoms A/S & Co i tiden fra kjøpekontrakt ble inngått og til stevning ble tatt ut.

Gjensidige har utdypet sine anførsler i prosesskrift 5 april 1988 og presiert at striden ikke dreier seg om den riktige betegnelsen av saksøkte, men om hvilken av to forskjellige juridiske personer som skal ha adgang til å inneha plassen som saksøkt. De avgjørelser det er vist til med hensyn til adgangen til å rette partsbetegnelsen er derfor ikke relevante. Gjensidige bestrider ikke at Bugge Eiendoms A/S som komplementar kunne inngitt tilsvar på vegne av Bugge Eiendoms A/S & Co, men ikke enhver handling Bugge Eiendoms A/S utfører skjer på vegne av kommandittselskapet. Det må klart angis at aksjeselskapet handler på vegne av kommandittselskapet. Bugge Eiendoms A/S har i dette tilfelle ikke handlet på vegne av kommandittselskapet, men på vegne av seg selv. Tilsvaret er innlevert av et selskap som ikke er saksøkt, og det må derfor avsies uteblivelsesdom.

Gjensidige har nedlagt slik påstand:

"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 9. februar 1988 stadfestes.

2. Kjæremotparten tilkjennes sakens omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er undergitt de begrensninger som følger av tvistemålsloven §404.

I stevningen er saksøkte betegnet som Bugge Eiendoms A/S & Co, som korresponderer med partsbetegnelsen i den kjøpekontrakt som er tvistens gjenstand. Stevningen ble forkynt for Bugge Eiendoms A/S ved styreformann John Arff-Pettersen, og det er ikke bestridt at forkynnelse er skjedd på lovlig måte. Tilsvar ble avgitt med angivelse av Bugge eiendoms A/S som saksøkt. Det er begjært uteblivelsesdom etter tvistemålsloven §315 under påberopelse av at saksøkte da ikke har avgitt noe tilsvar.

Det har vært en omfattende prosedyre om uteblivelsesspørsmålet. Fra den kjærende parts side har blant annet vært anført at det aldri har eksistert et eget rettssubjekt ved navn Bugge Eiendoms A/S & Co, og at rett motpart for det pretenderte krav derfor er Bugge Eiendoms A/S.

Lagmannsretten har i sin bevisvurdering lagt til grunn at Bugge Eiendoms A/S & Co er et kommandittselskap som fremdeles eksisterer og har partsevne. Videre har lagmannsretten funnet bevist at tilsvaret til stevningen ikke ble avgitt av Bugge Eiendoms A/S som komplementar i kommandittselskapet eller for øvrig på dets vegne, men at aksjeselskapet forsettlig avgav tilsvar på vegne av seg selv. Denne bevisvurdering kan utvalget ikke prøve.

Utvalget kan etter dette ikke se at lagmannsretten har lagt til grunn noen uriktig lovforståelse når den finner at det her ikke er avgitt noe tilsvar til stevningen, slik at vilkårene for uteblivelsesdom foreligger. Det er da ikke nødvendig for utvalget å ta stilling til de øvrige anførsler den kjærende part har kommet med mot lagmannsrettens avgjørelse.

Kjæremålet har vært forgjeves, og saksomkostningene for utvalget settes i medhold av tvistemålsloven §180 første ledd til 5.000 kroner.

Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING:

1 Kjæremålet forkastes.

2 I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bugge Eiendoms A/S & Co 5.000 - femtusen - kroner til Gjensidige Norsk Skadeforsikring innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.