Rt-1988-726
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-30 |
| Publisert: | Rt-1988-726 (217-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 290 K/1988, jnr 139/1988 |
| Parter: | Eierne av Eugeniesgate 20 (advokat Dag Holmen) mot Helen og Tom Helmersen (advokat Inge Hobæk). |
| Forfatter: | Holmøy, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §163a, §179, §7, §163 |
Oslo namsrett avsa 29 februar 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Helen og Tom Helmersen kastes ut av den bolig de besitter i Eugenies gate 20.
2. Helen og Tom Helmersen tilpliktes å betale 750 - syvhundreogfemti - kroner i saksomkostninger innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Kjennelsen ble forkynt for Helen og Tom Helmersens prosessfullmektig, som 2. mars 1988 vedtok forkynnelse på egne og partenes vegne. De påkjærte kjennelsen til lagmannsretten 18. mars 1988.
Eidsivating lagmannsrett avsa 19. april 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet avvises.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Helen og Tom Helmersen til Eierne av Eugeniesgt. 20 v/Tor Arne Østby 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Lagmannsretten begrunnet sin avgjørelse med at fristen for kjæremål var oversittet idet namsrettens kjennelse ble forkynt for den kjærende parts prosessfullmektig den 2. mars 1988 og kjennelsen ble påkjært den 18. mars 1988.
Saksforholdet for øvrig fremgår av de avsagte kjennelser.
Helen og Tom Helmersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde saksbehandlingen.
Den kjærende part hevder at det foreligger feil i lagmannsrettens saksbehandling og har gjort gjeldende:
"På vegne av Helen og Tom Helmersen hevdes det at Oslo namsretts kjennelse av 29 februar 1988 ikke ble forkynt for undertegnede den 2. mars 1988, men den 5. mars 1988, jfr vedlagte kopi av brev fra byfogden i Oslo datert den 29. februar 1988. Dette tidspunkt må derfor være utgangspunktet for to ukersfristen for å påkjære kjennelsen.... Det er korrekt at namsretten telefonisk har gjort oppmerksom på at fristen var oversittet, men jeg gjorde vedkommende fra namsretten oppmerksom på at fristen etter min oppfatning ikke var oversittet idet utgangspunktet var den 5. mars 1988. Jeg ba om at dette ble tilføyd i oversendelsesbrevet til lagmannsretten. På bakgrunn av det ovennevnte hevdes det at kjæremålet som ble erklært den 18. mars 1988 er erklært i rett tid."
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 19. april 1988. oppheves.
2. Helen og Tom Helmersen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og kostnader i forbindelse med dette kjæremålet kr. 1.200,-."
Eierne av Eugenies gate 20 v/Tor Arne Østby har i tilsvar anført:
"Det er ikke av den kjærende part krevd oppreisning mot en eventuell fristoversittelse, slik at oppreisningsspørsmålet ikke er gjenstand for merknader fra kjæremotparten i dette tilsvar.
Spørsmålet om kjæremålet mot namsrettens avgjørelse av 29. februar 1988 er inngitt i rett tid avgjøres av retten av eget tiltak.
Kjæremotparten har ikke de nødvendige faktiske forutsetninger til å ta stilling til om namsrettens kjennelse rent faktisk kom til de kjærende parters prosessfullmektigs kunnskap før 5 dager regnet fra avsendelsen av namsrettens ekspedisjon av 29. februar 1988. Dette er imidlertid lagt til grunn av lagmannsretten, idet forkynnelse er oppgitt vedtatt 2. mars 1988.
Dersom kjæremålet mot lagmannsrettens avvisningskjennelse tas til følge vil det være naturlig at sakkostnadsspørsmålet avgjøres ved den kjennelse som avslutter saken."
Kjæremålsmotparten har ikke nedlagt noen formell påstand.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
Lagmannsretten har lagt til grunn at kjæremålsfristen er oversittet og har på dette grunnlag avvist kjæremålet over namsrettens avgjørelse. Utvalget har da full kompetanse.
Namsrettens kjennelse ble oversendt til partenes advokater ved rekommandert brev av 29. februar 1988. Det heter blant annet i brevet:
"Kjennelsen forkynnes herved. Forkynnelsestidspunktet fastsettes til 5 dager fra i dag, da dette brev er innlevert til posten som rekommandert forsendelse.
Kopi av denne skrivelse bes sendt tilbake innen 3 - tre - dager etter mottakelsen med påtegnet erkjennelse for at forkynnelse er mottatt på vegne av Deres part."
Brevet fra namsretten hadde også følgende tilføyelse:
"Sendes tilbake til Oslo namsrett, Pilestredet 33, Boks 8003, DEP., OSLO 1.
Forkynnelsen erkjennes mottatt på egne og min parts vegne. "......., den .................. ."
Advokat Dag Holmen undertegnet sistnevnte 3. mars 1988.
Forkynnelse for advokater kan foregå underhånden i medhold av domstolsloven §179. Ved en slik forkynnelse vil mottaksdatoen normalt være utgangspunkt for beregning av kjæremålsfristen. I det skjemabrev namsretten har benyttet er det imidlertid, som allerede nevnt, angitt at forkynnelsestidspunktet "fastsettes til 5 dager fra i dag." Sistnevnte refererer seg til reglene for "postforkynning," jf domstolsloven §163a og de forskrifter som er gitt i §163a siste ledd. Etter forskriftenes §7 skal "Forkynningstidspunktet fastsettes til 5 dager fra den dag brevet postlegges. Denne dato gjelder som forkynningstidspunkt, selv om brevet kommer fram tidligere".
Lagmannsretten har uten noen nærmere drøftelse lagt til grunn at kjæremålet var for sent fremsatt. Retten har åpenbart bygget på at utgangspunktet for beregning av kjæremålsfristen skal være 3. mars 1988.
Slik oversendingsbrevet var formulert finner utvalget at det var feil av lagmannsretten å legge det nevnte tidspunkt til grunn for beregningen. Det riktige må være å regne kjæremålsfristen fra 5. mars 1988, fem dager etter oversendingsbrevets dato. Kjæremålet er da rettidig.
Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves og hjemvises til avgjørelse av realitetsspørsmålet.
Saksomkostningsspørsmålet bør avgjøres av lagmannsretten ved den videre behandling av saken.
Kjennelsen er enstemmig.