Rt-1988-763
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-07-14 |
| Publisert: | Rt-1988-763 (272-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Oppfriskning |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 305 K/1988, jnr 121/1988. |
| Parter: | Bernt Gulliksen (advokat Johan Hjort)mot Kjell Holden. |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §350, §404 |
I søksmål anlagt av Kjell Holden mot Bernt Gulliksen avsa Fredrikstad byrett 8. desember 1986 uteblivelsesdom der Gulliksen ble dømt til å betale til Holden kr 104.355,80 med 15 % renter fra 10. september 1985, samt saksomkostninger med 1.290 kroner. Gulliksen hadde ikke avgitt tilsvar innen tilsvarsfristen.
Gulliksen begjærte ved sin prosessfullmektig advokat Johan Hjort oppfriskning, og advokat Hjort vedtok den 6. november 1987 på egne og partens vegne innkalling til hovedforhandling 1. mars 1988.
Verken advokat Hjort eller Bernt Gulliksen møtte til hovedforhandlingen 1. mars 1988, og Fredrikstad byrett avsa samme dag uteblivelsesdom der uteblivelsesdommen av 8. desember 1986 ble stadfestet, og Bernt Gulliksen ble dømt til å betale saksomkostninger til Kjell Holden med 15.610 kroner.
I prosesskriv 3. mars 1988 begjærte advokat Hjort på vegne av sin part oppfriskning i anledning uteblivelsesdommen av 1 mars 1988. Fredrikstad byrett avsa 16. mars 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Oppfriskningsbegjæringen avvises.
2. Bernt Gulliksen dømmes til innen 2 - to - uker å erstatte advokat Kjell Holden saksomkostninger med kr. 500.-"
Byretten la til grunn at uteblivelsen fra rettsmøtet 1. mars 1988 måtte legges den uteblitte part til last, og at det da ikke var adgang til oppfriskning, jf tvistemålsloven §350.
Bernt Gulliksen påkjærte ved sin prosessfullmektig byrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 12. april 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bernt Gulliksen 500 - femhundre - kroner til Kjell Holden innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Bernt Gulliksen har ved sin prosessfullmektig påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er oppgitt å gjelde tolking av lovforskrift.
I kjæremålserklæringen heter det blant annet:
"Jeg gjør i denne sammenheng gjeldende at lagmannsretten har lagt en for streng forståelse av Tvistemålsloven §350 til grunn. Lagmannsretten mener at loven krav om at uteblivelsen kan legges meg som den kjærende parts prosessfullmektig til last, er oppfylt.
Det dreier seg her om et beklagelig, men etter mitt skjønn hendelig uhell. Det dreier seg ikke om en forsettlig eller villet uteblivelse. Tvertimot har det vært den kjærende part maktpåliggende å føre saken for retten. Saken gjelder et spørsmål som for den kjærende part er av stor betydning. Det har også prinsipiell betydning å få det retts- og bevisspørsmål som saken gjelder prøvet for domstolene. Uteblivelsen skyldes et glipp. Det er naturligvis riktig som lagmannsretten sier, at feilen ville blitt avdekket, hvis forfallsbøkene hadde blitt kontrollert ved mottagelsen av den skriftlige innkallelse. Det gjøres imidlertid gjeldende at dette er å stille et for strengt krav. Det vanlige er at berammelser av rettsmøter avtales mellom vedkommende domstol og advokaten eller hans sekretær. I dette tilfellet ble rettsmøtet avtalt mellom min sekretær og domstolen. Hun har i både sin egen og i min forfallsbok notert 2 mai som datoen for hovedforhandlingen. Det er dessverre idag ikke mulig å finne ut hva årsaken til denne feil er. Jeg regnet for mitt vedkommende med at hovedforhandlingen skulle være den 2. mai, og hadde avsatt denne dag til det.
Vel er det så at jeg har vedtatt innkallelsen, hvor rettsmøtet er berammet til 1. mars. Dette var imidlertid så tidlig som i november. Feilen kunne vært oppdaget ved en fri kontroll, som lagmannsretten nevner. Jeg gjør imidlertid gjeldende at det er å legge en for streng norm til grunn, hvis en unnlatelse av en slik kontroll skal føre til den uopprettelige feil at sakens realitet ikke kan bli prøvet.
Ved vurderingen av kravet til "legges til last" bør det tas hensyn til de eksempler som er nevnt i annet punktum av §350. Disse eksempler forutsetter at parten eller hans lovlige stedfortreder eller prosessfullmektig har vært klar over en løpende frist eller hva som er fastsatt med hensyn til rettsmøtet, men unnlater å be om forlengelse eller omberammelse. I nærværende tilfelle har jeg beklageligvis ikke vært klar over berammelsen 1. mars, idet jeg stod i den tro at 2. mai var det aktuelle tidsdpunkt.
Ved anvendelsen av aktsomhetsnormen i denne forbindelse henviser jeg til Bratholm/Hov "Sivil Rettergang" 366. Det sies der øverst på siden at "vi har noen lovregler om hva som skal anses som gylddig forfall, men de er ikke uttømmende. Avgjørelsen må derfor skje konkret. De regler vi har kan imidlertid ha en viss veiledende betydning". Det er deretter henvist til forskjellige bestemmelser i prosesslovgivningen. Jeg henviser spesielt til det som står midt på siden: "Når en skal avgjøre om slike personlige hindringer skal anses som gyldig forfall eller ikke, må en også ta hensyn til hvor viktig saken er. Jo større betydning saken har, jo mere skal det til for å anse en slik hindring som en gyldig forfallsgrunn. Et annet moment som bør tas i betraktning, er hvor store ulemper en kan regne med at en utsettelse vil føre med seg."
Dette går ikke direkte på den foreliggende situasjon, men viser at det skal meget til før uteblivelsen skal få den uopprettelige konsekvens, som her vil bli tilfelle. Jeg gjør gjeldende at det skal skje en skjønnsmessig vurdering, og at det herunder også bør tas hensyn til sakens betydning for parten.
Ved plasseringen av normen synes loven å tilkjennegi at uttrykket "legges til last" må innebære et om ikke direkte forsettelig, så iallfall et sterkt uaktsomt forhold. Det er etter min mening ikke situasjonen her.
Jeg tillater meg derfor å henstille at kjæremålet blir tatt under behandling, og at oppfriskning blir gitt."
Det er ikke lagt ned noen påstand i kjæremålserklæringen.
Kjæremålsmotparten viser til lagmannsrettens avgjørelse, og til sine tidligere anførsler i saken. Advokat Hjort synes å forutsette at det med "legges til last" må menes "sterk" uaktsomhet eller forsett. Dette kan ikke være rikig, idet simpel uaktsomhet og en misforståelse må være tilstrekkelig. Bestemmelsens hensikt må naturlig være at gjentatt oppfriskning bare kan gis i helt spesielle tilfeller.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet tas ikke tilfølge.
2. Advokat Kjell Holden tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg med kr. 500,-."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og at utvalgets kompetanse derfor er begrenset overenstemmende med tvistemålsloven §404. Kjæremålet er angitt å rette seg mot lagmannsrettens lovtolking, jf §404 nr 3. Den kjærende part hevder at uttrykket "legges... til last" i tvistemålsloven §350 første ledd første punktum må forstås slik at bestemmelsen bare kommer til anvendelse når det foreligger et forsettlig eller iallfall et "sterkt uaktsomt" forhold. Utvalget er ikke enig i denne lovforståelsen. Det den kjærende part ellers anfører, kan ikke ses å gjelde lovtolkningen, men gjelder lagmannsrettens konkrete anvendelse av bestemmelsen i tvistemålsloven §350. Denne kan utvalget ikke prøve.
Kjæremålet kan etter dette ikke føre frem.
Avslutningsvis skal utvalget for ordens skyld bemerke at byrettens avgjørelse ikke skulle gått ut på avvisning, men på at begjæringen om oppfriskning ikke ble tatt til følge. Noen reell betydning har dette imidlertid ikke.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotpartens påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge, og omkostningsbeløpet settes til kr 500 i samsvar med omkostningsoppgave.
Kjennelsen er enstemmig.