Rt-1988-776
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-07-21 |
| Publisert: | Rt-1988-776 (278-88) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Ankefrist, Forkynnelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 313 K/1988, jnr 163/1988. |
| Parter: | Håkon Tolleshaug, Alf Vangdal, Øyvind Eike, Aslaug Sternhoff, Olaf Utvik, Borgny Utvik, Johan G Pedersen, Jan Thorbjørnsen, Gerd Kristiansen, Arvid Høiberg, Jostein Eike, Knut Rovik, Svein H Thomassen, Kåre Askeland, Torhild Kallevåg, Anna Reinsnos, Svein Inge Helland og Einar Sævareid (advokat Roe Lauvås). |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §179, Tvistemålsloven (1915) §360, §369, §374 |
Karmsund herredsrett avsa 18. januar 1988 dom i sak som Carmen Hiorth med flere hadde anlagt mot Karmøy kommune. Dommen ble sendt til forkynnelse for partenes prosessfullmektiger 20. januar 1988. Advokat Roe Lauvås som representerte saksøkerne, vedtok på deres vegne forkynnelse mandag 25. januar 1988. Saksøkerne påanket herredsrettens dom ved anke datert 24. mars 1988, frankeringsstemplet samme dag. Anken innkom til herredsretten 25. mars 1988.
Den 29. mars 1988 tilskrev Karmsund herredsrett advokat Roe Lauvås slik: "Det vises til Deres ankeerklæring datert og poststemplet 24. mars 88.
Dommen med anmodning om å vedta forkynnelse er sendt herfra 20. januar 88. Deres vedtagelse er datert 25. januar 88. Det kan opplyses at Karmøy kommune har vedtatt forkynnelse 22. januar 88. Dersom samme dato legges til grunn for Deres vedkommende, er anken for sent fremsatt.
Retten ber om Deres uttalelse, jf. tvistemålsloven §369. Uttalelsen må foreligge innen 15. april.
Kopi av dette brev til advokat Skålnes til orientering."
I brev av 6 april 1988 uttalte advokat Lauvås blant annet:
"Dommen med anmodning om å vedta forkynnelse er opplyst sendt fra herredsretten den 20/1-88. Postsendingen er da trolig ankommet vårt kontor torsdag 21/1-88.
Av min dagjournal fremgår det at jeg skulle ha vært i hovedforhandling torsdag 21. janaur 1988, men at denne ble forlikt, slik at hovedforhandling ikke ble avholdt. Derimot deltok jeg i møter i Ølen hele torsdag 21. januar 1988. Fredag 22. januar 1988 var jeg på vårt avdelingskontor i Etne. Lørdag 23. januar 1988 var jeg på nytt hele dagen i møte i Ølen. Min første arbeidsdag på kontoret i Haugesund var således mandag 25. januar 1988. Denne dagen leste jeg dommen, aksepterte forkynnelse og sendte ut kopi av dommen til mine parter.
Ankeerklæringen ble innsendt innen fristen basert på vedtagelsen dat. 25. januar 1988. Jeg har gått ut fra at denne har vært akseptert så lenge jeg ikke har fått opplyst at annen forkynnelsesdato er lagt til grunn."
I brev av 9. april 1988 fra Karmsund herredsrett til advokat Lauvås heter det bl a:
"..... Etter gjeldende rettspraksis skal forkynnelse vedtas straks det er anledning til det. De opplyser at postsendingen med dommen er kommet til Deres kontor torsdag 21. januar. De bes opplyse om Deres prinsipal eller andre advokater ved kontoret var til stede og således kunne vedta forkynnelse enten 21. eller 22. januar "
På bakgrunn av opplysninger fra forfallsbøker meddelte advokat Lauvås 14. april 1988 at advokat Talmo og advokat Kvamme hadde vært til stede på kontoret både torsdag 21. og fredag 22. Han kunne imidlertid ikke dokumentere at postsendingen faktisk kom til kontoret 21., men normal postgang tilsa dette.
Ankeerklæringen ble etter dette forkynt for ankemotparten. Advokat Lauvås ble gjort kjent med at ankesaken ville bli ekspedert til Gulating lagmannsrett. "Det er lagmannsretten som ex officio avgjør om anken er rettidig fremsatt. Herredsretten skal bare gjøre oppmerksom på forhold som kan medføre at anken må nektes fremmet, se tvistemålsloven §369".
I tilsvar til Gulating lagmannsrett 26. april 88 påstod Karmøy kommune prinsipalt anken avvist som for sent fremsatt, subsidiært at Karmøy kommune ble frifunnet.
Forberedende dommer i Gulating lagmannsrett tilskrev 9 mai 1988 partenes prosessfullmektiger slik:
"Forberedende dommer finner at det ikke kan ses bort fra at herredsrettens dom har vært tilgjengelig for advokat fullmektig Lauvås først fredag 22. januar 1988. Videre legges det til grunn at advokat fullmektig Lauvås på grunn av reisefravær ikke har hatt mulighet for å gjøre seg kjent med dommen før mandag 25. januar 1988. I det det her dreier seg om såvidt kortvarig fravær fra kontoret, finner man at det ikke kan kreves at noen av de andre advokatene på kontoret vedtok forkynnelse fredag 22. januar 1988. Anken anses således rettidig innkommet. Det vises til Rt-1977-1372 og Rt-1981-1336."
Kommuneadvokat Svein Åge Skålnes har på vegne av Karmøy kommune i rett tid påkjært lagmannsrettens beslutning om å fremme saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Karmøy kommune gjør gjeldende at lagmannsretten har bygget avgjørelsen på en uriktig forståelse av tvistemålsloven §360 jf domstolsloven §179.
Karmøy kommune viser til at det var adv Talmo & Kvamme som var prosessfullmektig i saken. Disse hadde overlevert saken til advokatfullmektig. Det var opplyst at begge advokatene hadde vært til stede da dommen kom til kontoret. De hadde da anledning til å vedta forkynnelse, jf Rt-1976-250. Se også Rt-1978-1568. Den omstendighet at en advokat overlater saken til sin fullmektig, medfører ingen forlengelse av de lovbestemte frister. Når advokatene Talmo og Kvamme opptrer som prosessfullmektig, må disse ta ansvaret for å organisere kontorrutinene slik at situasjoner som den foreliggende ikke oppstår. Karmøy kommune har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts ankesak nr 138/1988 avvises.
2. Karmøy kommune tilkjennes saksomkostninger."
Kjæremålsmotpartene ved advokat Roe Lauvås har tatt til motmæle i kjæremålet og vist til at Roe Lauvås var advokatfullmektig i firmaet frem til august 1987. Han ble da ansatt som advokat i firmaet. Fullmaktsforholdet mellom klient og prosessfullmektig ble endret fra samme tidspunkt slik at det var advokat Roe Lauvås og ikke advokatfirmaet Talmo og Kvamme som var prosessfullmektig for de ankende parter da dommen ble forkynt.
Det har ikke vært mulig å tidfeste når dommen kom til kontoret. De tidspunkter som er oppgitt bygger på antagelser basert på normal postgang. Sendingen til saksøkernes prosessfullmektig bestod av 32 rettsbøker som etter rekonstruksjon veide 1560 gram. Grensen for brevpost er 1000 gram. Sendingen har derfor vært sendt som pakkepost. Det kan ikke ses bort fra at forsendelsestiden derfor har vært noe lenger enn for et vanlig brev. Det må derfor være riktig å legge til grunn en noe senere ankomstdato enn den tidligst mulige. Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Gulating lagmannsretts beslutning om at anke er rettidig innkommet stadfestes.
2. Kjæremotpart tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
I medhold av tvistemålsloven §374 har forberedende dommer ved lagmannsretten truffet beslutning om at den fremsatte anke måtte anses rettidig. Denne beslutning innebærer at ankesaken vil bli å fremme - en avgjørelse som kan påkjæres - se bl a Rt-1986-756.
Utvalget har i den foreliggende sak full kompetanse. Det finner ikke grunn til å fravike den bevisbedømmelse som lagmannsrettens forberedende dommer la til grunn: at herredsrettens dom først ble tilgjengelig for advokat Lauvås fredag 22. januar 1988. Denne oppfatning er senere blitt bestyrket ved opplysningen fra advokat Lauvås om at forsendelsen fra herredsretten trolig har skjedd som pakkepost og at den således ankom kontoret senere enn til den kjærende part.
Utvalget legger videre til grunn at advokat Lauvås i denne sak - fra august 1987 - i forhold til sine klienter har hatt en selvstendig status og ikke handlet i egenskap av advokatfullmektig. Denne sak ligger således annerledes an enn saken i Rt-1976-250.
Det må anses godtgjort at advokat Lauvås hadde reisefravær fra 21. til 23. januar 1988, og at han samme dag som han gjenopptok arbeidet på kontoret - mandag 25. januar 1988 - vedtok forkynnelse av herredsrettens dom.
Med støtte i flere avgjørelser av kjæremålsutvalget - bl a i Rt-1977-1372 og Rt-1986-736 - finner man, ved et såvidt kortvarig opphold, at fristen først har begynt å løpe fra det tidspunkt prosessfullmektigen har fått eller burde ha fått kjennskap til postforsendelsen. Anvendt på denne sak må det lede til at ankefristen har begynt å løpe fra 25. januar 1987. Den foreliggende anke er således å anse som fremsatt i rett tid.
Kjæremålet har ikke ført frem.
Kjæremotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostniger for kjæremålsutvalget. Påstanden tas til følge. Omkostningsbeløpet settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.