Rt-1988-982
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-30 |
| Publisert: | Rt-1988-982 (316-88) |
| Stikkord: | Selskapsrett, Obligasjonsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 123/1988, nr 202/1987 |
| Parter: | K/S A/S Norske Cruise I/II (advokat Morten Garman - til prøve) mot Paul T. Coucheron-Aamot (advokat Gustav Heiberg Simonsen) |
| Forfatter: | Halvorsen, Sinding-Larsen, Dolva, Aasland, Schweigaard Selmer, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §366, Selskapsloven (1985), §180 |
Dommer Halvorsen: Saken gjelder krav på innbetaling av kommandittinnskudd der ankemotparten gjør gjeldende at forpliktelsen er falt bort som følge av bristende forutsetninger etter tegningen.
Oslo byrett avsa 29. mai 1985 dom med slik domsslutning:
"1. Paul T. Chucheron-Aamot frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Ankemotpartens navn er, som lagmannsretten påpeker, stavet uriktig.
K/S A/S Norske Cruise I/II påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett som avsa dom 23. mars 1987 med denne domsslutning:
"1. Byrettens dom, domsslutningens pkt. 1 stadfestes.
2. I saksomkostninger betaler K/S A/S Norske Cruise I/II ved A/S Norske Cruise til Paul T. Coucheron-Aamot 14000 - fjortentusen - kroner for byretten og 10000 - titusen - kroner for lagmannsretten innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom."
Om saksforholdet og partenes anførsler for de tidligere instanser, viser jeg til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner.
K/S A/S Norske Cruise I/II, senere også kalt kommandittselskapet eller selskapet, har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen.
Ved bevisopptak til bruk for Høyesterett har styreformannen i kommandittselskapet, Per Ditlev-Simonsen, som ikke har forklart seg tidligere, og Paul T. Coucheron-Aamot gitt partsforklaringer, samtidig som to vitner er avhørt, hvorav det ene er nytt for Høyesterett. Det er fremlagt noen nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å omtale nærmere. Ankemotparten har for Høyesterett nedlagt en ny påstand om tilbakebetaling av første termin av sitt innskudd av ansvarskapital. Ellers står saken i samme stilling som for lagmannsretten.
K/S A/S Norske Cruise I/II har i det vesentlige gjort gjeldende de samme anførsler som for lagmannsretten. Selskapet har særlig fremhevet:
Det er selskapsavtalen som er avgjørende for når og med hvilke beløp ansvarskapitalen skal innkalles. Her er det fastsatt at komplementaren innkaller innskuddene etter påkrav med minst 14 dagers varsel. Noen henvisning er ikke gjort til tegningsinnbydelsen som dermed ikke for noen dels vedkommende er ledd i selskapsavtalen. Angivelsen av betalingsterminer for innskuddene i tegningsinnbydelsen kan bare anses som prognoser for innbetalingene, basert på de daværende budsjetter. Selskapsavtalen overlater helt og holdent til komplementaren, A/S Norske Cruise, å vurdere innenfor ansvarsandelens ramme når det er behov for å innkalle kommandittinnskudd. Komplementarens skjønn kan bare anfektes på det grunnlag at det ikke er saklig grunn til å kreve innbetaling, slik at påkravet nærmest må ses som myndighetsmisbruk.
Etter fusjonen vurderte komplementaren kommandittselskapets kapitalbehov slik at det var nødvendig å forskyve innbetalingsterminene, og at det dermed i 1983 bare ble to samlede innbetalinger til det fusjonerte selskap med de tidsmessige og beløpsmessige forskyvninger som ble ansett påkrevet.
Fusjonen mellom de to selskaper, K/S A/S Norske Cruise I og II, som allerede var bebudet i tegningsinnbydelsen, ble gyldig besluttet på rederimøte 14. april 1982. Hverken Coucheron-Aamot eller de øvrige ca 800 interessenter som på dette tidspunkt hadde tegnet seg på grunnlag av den offentlige tegningsinnbydelse, var blitt kommandittister allerede i og med tegningen. Det ble de først etter at de hadde betalt første termin av innskuddskapitalen, og dette ble gjort etter rederimøtet. De hadde derfor ikke krav på innkallelse til møtet. Samtlige innbydere som hadde tegnet seg for andeler, var derimot til stede sammen med representanter for komplementaren som formelt representerte den resterende del av kommandittkapitalen hvor andelene ennå ikke var betalt og overtatt.
Selskapet hevder at lagmannsretten tar feil når den har lagt til grunn at innbetalingsterminene i tegningsinnbydelsen var motiverende for Coucheron-Aamot. Dette fremgikk ikke av den utfylte tegningsblankett, og slik oppfattet heller ikke skipsmegler Hjelseth situasjonen under de telefonsamtaler han hadde med ankemotparten.
Selv om ankemotpartens forutsetninger om innbetalingstidspunkter som angitt i tegningsinnbydelsen hadde vært relevante og synbare for selskapet, var de endringer som ble foretatt, ikke av vesentlig betydning for ham. Den ekstra belastning som falt på ham, kunne maksimalt dreie seg om renter i en størrelsesorden av ca kr 27000. Dette beløp må ses i forhold til hans samlede ansvarsbeløp på 1,8 millioner kroner. Kommandittselskapet fikk ved betalingsforskyvningene en rentefordel som var nødvendig for å mestre finansielle vanskeligheter på grunn av sterk stigning i dollarkursen. Av denne grunn ble utgiftsøkningen for selskapet omtrent tre ganger så høy som den samlede rentefordel som ble oppnådd gjennom forskyvningen av innbetalingene fra kommandittistene. Spørsmålet om Coucheron-Aamots forventningsbrist var av vesentlig betydning, må underkastes en bred vurdering. En sammenligning med aksjonærenes stilling i et vanlig aksjeselskap gir her veiledning og taler mot å anse betalingsendringene for vesentlige. Også hensynet til kommandittselskapets kreditorer taler med styrke for at forutsetningsbristen ikke kan gi ankemotparten rett til å si seg løst fra sine forpliktelser. Iallfall må hensynet til kommandittselskapets kreditorer og de øvrige selskapsmedlemmer medføre at ankemotpartens innvendinger ble avskåret ved registreringen av selskapet.
Under enhver omstendighet kan Coucheron-Aamot ikke kreve å bli fullstendig fritatt for sine forpliktelser etter selskapsavtalen. Han må finne seg i en tillempning til den nye situasjonen. Iallfall må han betale innskudd med tillegg av morarenter, overensstemmende med de terminer som var angitt i tegningsinnbydelsen for de opprinnelige selskaper.
For så vidt angår ankemotpartens nye påstand for Høyesterett hevder selskapet at saken må avvises etter tvistemålsloven §366.
K/S A/S Norske Cruise I/II har nedlagt slik påstand:
"1. Saken avvises forsåvidt angår Paul T. Coucheron-Aamots fremsatte krav om betaling av kr 178715 med tillegg av 18% morarente fra 26. mars 1982 til betaling skjer.
Subsidiært:
2. K/S A/S Norske Cruise I/II frifinnes forsåvidt angår det fremsatte krav om betaling av kr 178715 med tillegg av 18% morarente fra 26. mars 1982 til betaling skjer. 3. Paul T. Coucheron-Aamot dømmes til å betale K/S A/S Norske Cruise I/II kr 421285 med tillegg av 18% morarente regnet av kr 150000 fra 1. mai 1983, av kr 85000 fra 1. oktober 1983, av kr 66290 fra 5. mars 1984, av kr 119995 fra 12. februar 1985 til betaling skjer.
Subsidiært:
4. Paul T. Coucherom-Aamot dømmes til å betale K/S A/S Norske Cruise I/II kr 421285 med tillegg av 18% morarente regnet av kr 72832,33 fra 1. mai 1983, av kr 145664,66 fra 1. september 1983, av kr 46411 fra 1. mai 1984, av kr 156377 fra 12. februar 1985 til betaling skjer.
5. I alle tilfelle, Paul T. Coucheron-Aamot dømmes til å dekke saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høyesterett."
Paul T. Coucheron-Aamot har henholdt seg til lagmannsrettens dom og har vist til og nærmere utdypet den begrunnelse som er gitt i dommen. Når det gjelder den nye påstand han har nedlagt for Høyesterett om tilbakebetaling av den allerede innbetalte første termin, anfører han at det ikke er grunn til å nekte tilbakebetaling hvis han først får medhold i at han er ubundet av tegningen. Tvistemålsloven §366 bør da ikke stenge for et slikt krav.
Paul T. Coucheron-Aamot har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Den ankende part tilpliktes å betale Paul T. Coucheron-Aamot kr. 178715,- med tillegg av 18% morarente fra 21. april 1982 til betaling skjer.
3. Paul T. Coucheron-Aamot tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Jeg er kommet til samme resultat som de tidligere retter og kan i det alt vesentlige slutte meg til lagmannsrettens begrunnelse, idet jeg bemerker:
Selskapsavtalen inneholder ingen bestemmelser som nærmere regulerer deltakernes innbetalinger utover bestemmelsen om at "Komplementaren innkaller innskuddene med minst 14 dagers varsel". Det er imidlertid et meget detaljert prospekt, på 37 maskinskrevne sider, som innbyr til tegning av en ansvarskapital på 60 millioner kroner for hvert av de to selskaper som senere ble fusjonert. Av prospektet fremgår at tegningsinnbydelsen gjelder to søsterskip som skal bygges fortløpende, med derav følgende ulike leveringstidspunkpunkter. De terminer i tegningsinnbydelsen som er angitt for innbetaling av kommandittinnskuddene, er i teksten direkte knyttet til de betalingsterminer som er avtalt med skipsverftet, slik at nødvendig kapital ville være til stede for oppfyllelse av byggekontraktene. Under disse omstendigheter finner jeg det ikke tvilsomt at selskapskontraktens bestemmelse om komplementarens adgang til å innkalle innskuddskapital med 14 dagers varsel, må fortolkes og anvendes ut fra tegningsinnbydelsens angivelse av betalingsterminer, slik at disse ikke uten videre kunne fravikes. Terminene vil nok kunne endres dersom endringen var saklig begrunnet ut fra selskapets økonomiske stilling og forholdet til de kontrakter det hadde inngått. Slike forhold har imidlertid den ankende part ikke dokumentert. Tegningen var akseptert i selskapets sirkulære av 31. mars 1982 og fusjonen besluttet allerede på rederimøte 14. april s.å. Men kommandittistene ble ikke underrettet om forskyvningen av betalingsterminene før i "Informasjonsblad No 1/82" den 10. november 1982. Det er ikke sagt og er heller ikke på det rene når og av hvem vedtaket er truffet. I informasjonsbladet er forskyvningen utelukkende begrunnet slik: "På grunn av fusjonen mellom de to selskaper og for å forenkle arbeidet ...". - Jeg kan ikke se at det anførte gir saklig grunn til å forskyve betalingsterminene. Noen annen begrunnelse er ikke gitt overfor kommandittistene. Heller ikke ellers er det dokumentert noen saklig grunn for endringene. Anførselen om behov for renteinntekter på selskapets hånd er først fremkommet for Høyesterett, og det er ikke påvist at vedtaket ble truffet på et tidspunkt da dollarkursen var steget. Det er da ikke nødvendig for meg å ta standpunkt til spørsmålet om hvem som i tilfelle ville ha vært kompetent til å fatte en slik beslutning - komplementaren ved daglig leder, styret eller rederimøtet, og i siste tilfelle om det da måtte kreves enstemmighet.
Etter bevisførselen legger jeg til grunn at Coucheron-Aamot la vesentlig vekt på tegningsinnbydelsens oppgaver om innbetalingsterminene. Dette kom skriftlig til uttrykk ved at han øverst på tegningsblanketten spesifiserte sine tegninger til 1 % i K/S A/S Norske Cruise I og 2 % i K/S A/S Norske Cruise II. Lenger nede i tegningsblanketten presiserte han at hans samlede tegning på 3 % skulle være "fordelt som ovenfor". Skipsmegler Hjelseth har i sin vitneforklaring bekreftet at Coucheron-Aamot over telefonen meddelte ham at det på grunn av andre investeringer passet best for ham å delta i skip nr 2. På dette grunnlag aksepterte skipsmeglerfirmaet Hjelseth & Mero A/S på vegne av komplementaren, A/S Norske Cruise, i brev av 31. mars 1982 Coucheron-Aamots tegning. Herav må jeg trekke den slutning at opplysningene om terminbetalingene var motiverende for tegningen og at dette motiv var synbart for dem som handlet på selskapets vegne.
Spørsmålet reiser seg så om forutsetningsbristen var vesentlig. Jeg viser her til lagmannsrettens bemerkninger om at forskyvningen innebar at Coucheron-Aamot til betaling av annen termin måtte skaffe til veie ca kr 231500 mer enn forutsatt en og en halv måned tidligere enn beregnet, mens tredje termin ville komme en måned tidligere enn forutsatt, men da riktignok med ca kr 182000 mindre enn oppgitt. Dette innebærer både at den nødvendige kapital måtte fremskaffes på et tidligere tidspunkt enn beregnet og et ekstra rente- eller fortjenestetap. - Disse forskyvninger måtte anses vesentlige. Coucheron-Aamot var avhengig av å kunne beregne når de nødvendige terminbeløp måtte skaffes til veie, slik at han i tide kunne reise den nødvendige kapital. Dette hadde han vurdert i forbindelse med sitt valg av andeler i mars 1982.
Det er etter dette begrunnet når Coucheron-Aamot i brev av 18. desember 1982 til meglerfirmaet Hjelseth & Mero A/S uttaler at han ville kansellere tegningen. Selskapets ensidige tilsidesettelse av Coucheron-Aamots forutsetning for tegningen av andeler var så vesentlig at han etter min mening ikke kan være forpliktet til å finne seg i den. Heller ikke antar jeg at selskapet nå - mot Coucheron-Aamots protest - kan falle tilbake på innbetalingsterminene, slik Coucheron-Aamot opprinnelig hadde godtatt dem i henhold til tegningsinnbydelsen. Jeg nevner også i denne forbindelse at selskapet hele tiden har holdt fast ved sitt standpunkt om at Coucheron-Aamot hadde plikt til å betale etter det endrede opplegget.
Etter det resultat jeg er kommet til, er det ikke nødvendig å ta standpunkt til spørsmålet om ankemotparten hadde ervervet status som kommandittist da hans tegning ble akseptert 31. mars 1982, og hvilken betydning det da kunne få for fusjonsbeslutningen at han ikke var innkalt til rederimøtet 14. april 1982.
Når det gjelder Coucheron-Aamots nye påstand for Høyesterett om tilbakebetaling av første termin av innskuddet, bemerker jeg at kravet ikke er påkjent i lagmannsrettens dom. Den ankende part har protestert. Vilkårene for fremsettelsen av kravet etter tvistemålsloven §366 annet ledd er da ikke til stede, og saken må avvises for dette kravs vedkommende.
Lagmannsrettens dom må etter dette stadfestes, idet jeg også er enig i lagmannsrettens omkostningsavgjørelse.
Anken har ikke ført frem, og den ankende part bør etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd betale saksomkostninger for Høyesterett. Omkostningene settes, overensstemmende med omkostningsoppgave inngitt av ankemotpartens prosessfullmektig, til kr 45000 som i sin helhet gjelder salær. Avvisningsspørsmålet finnes ikke å ha medført ekstraomkostninger. Den ankende part tilkjennes derfor ikke saksomkostninger for denne del av saken.
Jeg stemmer for denne dom:
1. Lagmannsrettens dom stadfestes.
2. Paul T. Coucheron-Aamots krav om tilbakebetaling av kr 178715 med tillegg av morarenter avvises.
3. I saksomkostninger for Høyesterett betaler K/S A/S Norske Cruise I/II til Paul T. Coucheron-Aamot 45000 - førtifemtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.