Rt-1989-1086
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-10-19 |
| Publisert: | Rt-1989-1086 (389-89) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 125/1989, snr 174/1989 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Anne C. Buer mot A (forsvarer: advokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Borchsenius, Philipson, Sandene |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §17, Straffeloven (1902) §52, §31, Straffeprosessloven (1981) §362 |
Dommer Michelsen: Ved beslutning av Gudbrandsdal politikammer av 17. februar 1989 ble A satt under tiltale for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §17 annet ledd. Grunnlaget for tiltalen var beskrevet slik:
"Søndag den 25. september 1988 kl. 0155 (sommertid) i X, overlot han sin motorvogn med kjennemerke - - - - - - - til B til tross for at B var påvirket av alkohol idet blodprøve tatt av henne kl. 0200 (vintertid) viste en minsteverdi promille alkohol på 1,40."
Saken ble fremmet for Sør-Gudbrandsdal herredsrett som den 27. april 1989 avsa frifinnende dom.
Dommen er avsagt under dissens. Rettens formann stemte for at tiltalte skulle kjennes skyldig etter tiltalen.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Politimesteren i Gudbrandsdal har påanket dommen. Anken retter seg mot lovanvendelsen, og påtalemyndigheten gjør gjeldende at herredsretten har lagt en for mild aktsomhetsnorm til grunn for sin avgjørelse.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Ut fra det faktum herredsretten har lagt til grunn, og som jeg viser til, kan det ikke sies at domfelte har oppfylt sin plikt etter loven til å forvisse seg om at den han overlot bruken av sin bil til, fylte vilkårene for å kjøre den.
Han traff B en lørdagskveld på et diskotek hvor det ble servert alkohol, og innskrenket seg til å spørre henne om hun kunne kjøre. Han skulle, ut fra omstendighetene, ha spurt om B hadde drukket, og i tilfelle et bekreftende svar hvor meget.
Domfelte har heller ikke på det senere tidspunkt da kjøreturen skulle starte oppfylt de strenge krav loven stiller. Han unnlot da helt å stille spørsmål om Be hadde drukket noe i løpet av de timene som var gått siden deres første samtale.
Herredsretten har etter dette lagt en for mild aktsomhetsnorm til grunn for sin dom.
B er ved dom av Sør-Gudbrandsdal forhørsrett av 6. desember 1988 dømt for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §22, første ledd til betinget fengsel i 21 dager og til å betale en bot på kr 7.000. Det ble lagt til grunn at hun en time etter kjøringen hadde en promille på 1,40.
Påtalemyndigheten har anført at det bør avsies ny dom i Høyesterett, jfr. straffeprosessloven §362 annet ledd. Jeg er enig i at vilkårene for dette foreligger. A vil etter dette bli dømt for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17 annet ledd.
Det må reageres med en fengselsstraff som imidlertid etter min oppfatning kan gjøres betinget. Jeg viser til dommer av Høyesterett av 30. juni 1989, lnr 91/1989, og av 29. september 1989, lnr 150B/1989. Fengselsstraffens lengde kan passende settes til 14 dager.
I tillegg til den betingede fengselsstraff for overtredelse av vegtrafikkloven §17 annet ledd bør domfelte ilegges en bot, jfr. straffeloven §52 nr 3. Domfelte tjente som fenrik ca kr 10.000 i måneden. Han tjenestegjør imidlertid ikke lenger som offiser, men går på BI på Gjøvik og har nå ingen inntekter. Ut fra hans inntektsmuligheter finner jeg en bot på kr 10.000 passende.
Jeg stemmer for denne dom:
1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §17 annet ledd, til fengsel i 14 - fjorten - dager.
2. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
3. I medhold av straffeloven §52 nr 3 idømmes A en bot på 10.000 -titusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.