Hopp til innhold

Rt-1989-140

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1989-02-17
Publisert: Rt-1989-140 (35-89)
Stikkord: Promillekjøring, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 21/1989, snr 266/1988
Parter: Aktor: statsadvokat Petter J Johnsen mot A (Forsvarer: advokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Schei, Aasland, Røstad, Holmøy, Sandene
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §17, §22, §31, LOV-1988-06-24-66, Straffeloven (1902) §3, §52, §60, §62


Dommer Schei: Bodø forhørsrett avsa 27. oktober 1988 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. §17 annet ledd og vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 24 -tjuefiredager. Med hjemmel i straffeloven §52 gjøres fengselstraffen betinget med en prøvetid på 2 -toår. Ved en eventuell soning kommer 1 -en- dag til fratrekk, jfr. straffeloven §60.

2. I tillegg idømmes A en ubetinget bot på kr 4.000,- -firetusenkroner-, subsidiert 20 -tyvedager fengsel."

Saksforholdet fremgår av forhørsrettens dom. Bortsett fra domfeltes navn og fødselsdato gir dommen ikke opplysninger om domfeltes personlige og økonomiske forhold. Slike opplysninger skulle vært inntatt i dommen.

Politimesteren i Bodø har anket over straffutmålingen. Han har gjort gjeldende at etter forarbeidene til de nye straffutmålingsreglene for promillekjøring kan det bare unntaksvis utmåles en bot på under kr 10.000, jf Innst O (1987-88) 8, og det er ikke her grunnlag for noe slikt unntak.

Jeg finner at påtalemyndighetens anke må tas til følge på den måten at boten må settes høyere enn det herredsretten har gjort. På den annen side er den betingete fengselsstraffen etter min mening satt noe høyt.

De forhold domfelte straffedømmes for, ble begått i juni 1988. Saken ble pådømt etter at de nye reglene for utmåling av straff for promillekjøring trådte i kraft 15. september 1988. De nye reglene fører til et gunstigere resultat for domfelte enn de gamle, og det er derfor de nye reglene som skal anvendes, jf straffeloven §3.

Domfelte er dømt både for overtredelse av vegtrafikkloven §17 annet ledd og §22 første ledd. Jeg er likevel enig med forhørsretten i at det her er grunnlag for å utmåle en straff av betinget fengsel med tillegg av en ubetinget bot. Dette er for øvrig også påtalemyndighetens standpunkt. Jeg peker på at begge forseelsene er begått i nær sammenheng. Domfelte kjørte bilen et kort stykke. Han overlot så kjøringen til sin kamerat som også var påvirket. Domfeltes promille ved kjøringen var ca 0,90. Kameratens promille var av omtrent samme størrelse eller noe høyere. Det er ikke opplyst at det oppsto noen farlige situasjoner under kjøringen.

Som nevnt er jeg kommet til at den betingete fengselsstraffen er satt noe høyt. Jeg mener at den passende kan settes til 18 dager. Når det gjelder bøtefastsettelsen, peker jeg først på at vegtrafikkloven §31 annet ledd ikke gjelder for utmåling av straff for overtredelse av vegtrafikkloven §17 annet ledd. Her er det §31 første ledd som skal anvendes. Retten vil stå friere i et slikt tilfelle både med hensyn til om det skal gis en bot i tillegg til betinget fengsel og ved utmålingen av en bøtestraff. Uttalelsene i forarbeidene om en og en halv månedslønn og et «normalt minimum» på kr 10.000 som utgangspunkt for bøtefastsettelsen, gjelder bare for overtredelser av vegtrafikkloven §22. Men i dette tilfellet foreligger det overtredelse også av denne bestemmelsen, slik at vegtrafikkloven §31 annet ledd må anvendes.

Opplysningene om domfeltes økonomi er noe usikre. Men jeg legger til grunn at han har en månedslønn på ca kr 9.000. Det er opplyst at det er en mulighet for at han ikke vil kunne fortsette i sitt arbeid ut over inneværende måned. Opplysningene om dette er imidlertid så usikre at det er vanskelig å tillegge dem vekt. Det er også for Høyesterett opplyst at domfelte har en gjeld på rundt kr 160.000. Opplysningene er udokumenterte. Det er ikke klarlagt hva den eventuelle gjeld knytter seg til.

Etter omstendighetene må det ved bøtefastsettelser kunne legges vekt på om tiltalte har stor gjeld knyttet for eksempel til bolig eller i forbindelse med utdannelse m v. Men det er ingen opplysninger om at det er slik gjeld som foreligger i denne saken. Jeg finner i det hele ikke å kunne legge vekt på at det her skulle foreligge noen gjeld av betydning for bøtefastsettelsen.

Forsvareren har pekt på at det ved bøtefastsettelsen må tas hensyn til domfeltes promille og omstendighetene ved kjøringen. Jeg er enig i at graden av promillen kan tenkes å få betydning, spesielt hvor promillen er særlig lav. Det er imidlertid ikke tilfellet her. Når det gjelder kjøringen, kan det isolert sett trekke i retning av en lavere bot at domfelte kjørte en meget kort strekning. Men dette oppveies på den annen side av at domfelte etter sin egen kjøring overlot rattet til en annen som også var påvirket.

Jeg finner i det hele at det ikke foreligger holdepunkter for å fravike det utgangspunktet for bøtefastsettelsen som er stilt opp i forarbeidene til de nye straffutmålingsreglene. Dog er det en såpass stor usikkerhet omkring domfeltes inntekts- og formuesforhold at jeg finner at boten ikke bør settes høyere enn det påtalemyndigheten har foreslått - til kr 10.000. Den subsidiære fengselsstraff bør settes til 15 dager.

Jeg stemmer for denne dom :

I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:

1. Den betingete fengselsstraffen settes til 18 - atten - dager.

2. Den ubetingete boten settes til 10.000 -titusen- kroner, subsidiært fengsel i 15 - femten - dager.