Rt-1989-358
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-09 |
| Publisert: | Rt-1989-358 (82-89) |
| Stikkord: | Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 125 K/1989, jnr 330/1988 |
| Parter: | K-Forlaget A/S (advokat Knut Ove Soltvedt) mot Kommuner i Norge A/S (advokat Magne Revheim). |
| Forfatter: | Skåre, Langvand, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §179, §181, §404, §91 |
24. februar 1988 krevet K-Forlaget A/S overfor Bergen namsrett midlertidig forføyning for at "Kommuner i Norge" ved ansvarlig redaktør Eivind Hoseth skulle stanse videre presentasjon og utgivelse av avisen «Kommuner i Norge».
Bergen namsrett avsa 24. mai 1988 kjennelse med slik slutning:
«1. Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. K-Forlaget AS plikter å erstatte saksøkte sakens omkostninger med kr. 17.550,- kronersyttentusenfemhundreogfemti - som godtgjørelse til prosessfullmektigen samt kr. 7.000,- kronersyvtusen til dekning av tapt arbeidsfortjeneste for saksøkte v/styreformannen innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelsen.»
K-Forlaget A/S påkjærte namsrettens saksomkostningsavgjørelse til Gulating lagmannsrett i det det anførte:
«På det tidspunkt begjæringen sto til behandling for Namsretten - var avisen «Kommuner i Norge» allerede trykket, og lå klar til utsendelse hos Postverket. Dette var Bergen Namsrett informert om. Muntlig forhandling ble avholdt tirsdag 19. april 1988 - og først 1 måned og 7 dager senere ble det avsagt kjennelse - d.v.s. tirsdag 26. mai 1988. På dette tidspunkt var forlengst avisen «Kommuner i Norge» utsendt, og således er K-Forlaget A/S avskåret fra å få omgjort kjennelsen - med bakgrunn i fornuftig formål. Skaden ved utsendelse av avisen «Kommuner i Norge» er skjedd, og kan ikke gjenopprettes uten gjennom egen sak om erstatning.» K-Forlaget A/S nedla slik påstand:
«1. Bergen Namsrett's kjennelse i sak D 41/88 oppheves forsåvidt gjelder omkostningsavgjørelsen og hjemvises til ny behandling.
2. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger med kr. 3.200,-.»
Gulating lagmannsrett avsa 10. november 1988 kjennelse med slik slutning:
«1. Namsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet stadfestes.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen betaler K-Forlaget A/S 2.000,- - totusen - kroner i saksomkostninger for lagmannsretten til Kommuner i Norge A/S.»
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
K-Forlaget A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av saksbehandlingsfeil og feil lovtolkning. Forlaget har blant annet gjort gjeldende at tvistemålsloven §179 er tolket feil når retten har tilkjent en part saksomkostninger i tillegg til de saksomkostninger som er oppgitt i prosessfullmektigens arbeidsoppgave. Det er i hvert fall i strid med tvistemålsloven §179 annet ledd å tilkjenne slike omkostninger uten at det er levert inn særskilt oppgave. Begrepet "parten" i bestemmelsen refererer seg til enten «parten» eller «prosessfullmektigen» og ikke både og.
Gulating lagmannsrett har feilaktig ansett seg berettiget til å prøve bevisene i spørsmålet om hvem som var rett saksøker. Følgen er blitt at retten ikke har skjelnet mellom forbruk av tid hos part og motpart. Et betydelig tidsforbruk oppstod ved at kjæremotparten benyttet en pause i forhandlingene til å diskutere avvisningsspørsmålet. Denne tid kunne den kjærende part ikke benytte til annet arbeide slik han kunne gjort hvis konferansen var blitt holdt utenfor hovedforhandling.
K-Forlaget A/S har nedlagt slik påstand:
«1. Bergen namsretts kjennelse i sak D 41/88 oppheves, forsåvidt gjelder omkostningsavgjørelsen, og hjemvises til ny behandling.
2. Gulating lagmannsretts kjennelse i sak nr. 112/1988 oppheves.
3. Den kjærende part tilkjennes saksomkostninger for såvel lagmannsrett som Høyesterett med tilsammen kr. 5.700,-.»
Kommuner i Norge A/S har tatt til motmæle i kjæremålet og henholdt seg til lagmannsrettens og namsrettens avgjørelser. Ordlyden i tvistemålsloven §179 annet ledd viser tydelig at også parten har krav på å få dekket sine omkostninger. §179 første ledd kan rimeligvis ikke tolkes slik at omkostninger må tilkjennes enten parten eller prosessfullmektigen. Det ville stenge for en rasjonell arbeidsdeling mellom part og prosessfullmektig.
Lagmannsretten har selvstendig vurdert forholdet til tvistemålsloven §91. Saksomkostningene ville blitt de samme om innsigelsen mot fremme av saken var blitt fremsatt i tilsvaret siden forhandlingene var berammet så kort tid etter tilsvarsfristens utløp at de prosessuelle spørsmål hadde måttet diskuteres i rettsmøtet uansett.
Det bestrides forøvrig at den kjærende part satt uvirksom i den tid saken ble drøftet i rettsmøte.
Kommuner i Norge A/S har nedlagt slik påstand:
«1. Gulating lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Kommuner i Norge A/S tilkjennes saksomkostninger ved dette kjæremål kr. 2.500,-.»
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål mot en omkostningsavgjørelse truffet av namsretten ved kjennelse. Utvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsene i tvistemålsloven §181 annet ledd og §404 nr 2 og 3.
Den kjærende part har anført at lagmannsrettens tolking av tvistemålsloven §179 er uriktig når parten er tilkjent vederlag for eget arbeid med saken i tillegg til at det er tilkjent saksomkostninger for prosessfullmektigens arbeid og utgifter. Utvalget kan ikke se at lagmannsrettens lovtolking er uriktig, jf her kjæremålsutvalgets kjennelse av 15. november 1984 (lnr 400 K/1984). Kjæremålsmotpartens oppgave over eget arbeid vedlå for øvrig prosessfullmektigens omkostningsoppgave for namsretten.
Den kjærende part har videre anført at det var feil av lagmannsretten å gå inn på bevisvurderingen i spørsmålet om hvem som var rett saksøker for namsretten. Høyesteretts kjæremålsutvalg har i kjennelse inntatt i Rt-1982-1723 lagt til grunn at bestemmelsen i tvistemålsloven §181 annet punktum om at kjæremålsretten er bundet ved den underordnede retts bevisvurdering, også gjelder hvor en avgjørelse av sakens realitet, som her, er truffet ved kjennelse. Det var for så vidt en feil ved saksbehandlingen at lagmannsretten gikk inn på bevisene slik som nevnt, men utvalget finner det ikke sansynlig at denne feil kan ha virket bestemmende på innholdet i lagmannsrettens avgjørelse.
Kjæremålet vil etter dette bli forkastet.
Den kjærende part må betale saksomkostninger til kjæremålsmotparten for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes i samsvar med oppgaven til 2.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.