Rt-1989-387
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-03-31 |
| Publisert: | Rt-1989-387 (112-89) * |
| Stikkord: | Sedelighetsforbrytelse, Straffutmåling, Sikring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 30/1989, snr 4/1989 |
| Parter: | aktor: statsadvokat Bente B. Roshauw mot A (forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Dolva, Aasland, Røstad, Sinding-Larsen, Michelsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §207, §212, §39, §192, §62, Skadeserstatningsloven (1969) §3-5 |
Dommer Dolva: Eidsivating lagmannsrett avsa den 25. november 1988 dom med denne domsslutning:
"I A født xx.xx.1948 dømmes for overtredelse av straffeloven §195, §212 annet ledd og straffeloven §207, alt sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 3 - tre - år med fradrag av 47 dager for utholdt varetektsfengsling.
II Påtalemyndigheten bemyndiges til å anvende sikringsmidler overfor A for et tidsrom av 5 - fem - år i medhold av straffeloven §39, 1 a-f.
III A dømmes til å betale oppreisning til B etter skadeserstatningsloven §3-5 med 40.000 - førtitusen - kroner."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen.
Domfelte har anket over saksbehandlingen, straffutmålingen og sikringsbemyndigelsen. Jeg finner at anken delvis bør tas til følge, slik at fengselsstraffen settes noe ned, men at sikringsbemyndigelsen må bli stående. Anken over saksbehandlingen som delvis også retter seg mot lovanvendelsen - vedrørende spørsmålsstillingen i lagmannsretten - har etter mitt syn i realiteten bare betydning for straffutmålingen, og jeg går ikke nærmere inn på den.
Domfelte er 41 år og uføretrygdet. Han er dømt for forbrytelser mot straffeloven §195 og §207 - utuktig omgang med sin datter fra før hun var 11 til hun var 14 år. Den utuktige omgang besto i at han i tidsrommet 1982 - 1985 gjentatte ganger fikk datteren til å masturbere seg og ta hans penis i munnen, og han har ved en anledning presset penis mot datterens kjønnslepper uten å trenge inn i vagina. Han er også dømt for forbrytelser mot straffeloven §212 annet ledd - utuktig handling ved beføling av datterens kjønnsorgan i samme tidsrom. Et tilfelle av utuktig handling fant også sted i februar 1987.
Som 16 åring fikk domfelte bot for legemsfornærmelse mot en pike på 15 år. Han fikk senere en påtaleunnlatelse og en dom for trusler. I 1975 ble han dømt for voldtekt til samleie - straffeloven §192 første ledd annet straffalternativ - til en straff av fengsel i 1 år og 6 måneder. Dette førte etter det opplyste til at hans ektefelle fikk nerveproblemer og hadde flere opphold i psykiatrisk sykehus. Ved de forhold som han nå dømmes for, har domfelte presset datteren til ikke å fortelle om handlingene ved å si at om moren fikk vite om det, ville hun bli syk igjen og komme på sykehus. Datteren er nå plassert i fosterhjem og har fått behandling på grunn av forholdet.
Overfor en så langvarig og grov seksuell utnyttelse av et barn må det reageres med en langvarig fengselsstraff. Hensett til at det også idømmes sikring, antar jeg likevel at fengselsstraffen kan settes noe kortere enn lagmannsretten har gjort, og jeg finner to år passende.
Vedrørende sikringsspørsmålet viser jeg til at det framgår av den rettspsykiatriske erklæring at domfelte har mangelfullt utviklede sjelsevner. De sakkyndige har uttalt seg om gjentagelsesfaren under hovedforhandlingen i lagmannsretten. Det heter blant annet i den rettspsykiatriske erklæringen: ".... Det synes således å løpe som en rød tråd gjennom hele hans liv fra hans tidligste ungdomsår av og frem til i dag at han har vansker med kontroll av impulser og da spesielt seksualimpulser som har forledet han til en rekke både straffbare og ellers ukloke handlinger fra han var 16 år gammel og gjorde legemsfornærmelse mot en 15 år gammel pike som han selv mener har vært et forsøk på seksuell tilnærmelse. Det ser ut for at det er kontroll av de seksuelle impulser som har vært hovedproblemet for han ...."
Jeg finner på denne bakgrunn at det foreligger en slik fare for nye straffbare handlinger at sikringsbemyndigelse må gis slik lagmannsretten har fastsatt, og jeg viser til lagmannsrettens begrunnelse for dette. Jeg stemmer for denne dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at fengselsstraffen settes til 2 - to - år med fradrag av 47 - førtisju - dager for varetektsfengsel.