Hopp til innhold

Rt-1989-552

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1989-05-26
Publisert: Rt-1989-552 (157-89)
Stikkord: Promillekjøring, Lovanvendelse, Straffutmåling, Gjentagelse
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 60/1989, snr 92/1989
Parter: Aktor: statsadvokat Trond Mangseth mot A (forsvarer: advokat Ole Jakob Bae).
Forfatter: Holmøy, Skåre, Schei, Dolva, Michelsen
Lovhenvisninger: FOR-1969-12-31-1-§138, Veitrafikkloven (1965) §13, §22, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §63, §31, Veitrafikkloven (1965)


Dommer Holmøy: Bergen byrett avsa 24. februar 1989 dom med slik domsslutning:

"A født xx.xx.1968 dømmes for overtredelse av veitrafikkloven §31 første og annet ledd, jfr. §22 første ledd og §31 første ledd jfr. §13 annet ledd, jfr. kjøretøyforskriftene §138 nr. 1 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd. Straffen settes til fengsel i 23 - tjuetre - dager. Saksomkostninger idømmes ikke."

Jeg peker på at dommen ifølge byrettens rettsbok ble avsagt 24. februar 1988, men dette må være en åpenbar feil.

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til domsgrunnene.

Domfelte har anket over lovanvendelsen for så vidt angår begge tiltalepunkter. Forsvareren for Høyesterett har utenom anken subsidiært gjort gjeldende at straffen er vesentlig for streng.

Jeg finner at anken over lovanvendelsen må forkastes.

Domfelte gjør gjeldende at det her ikke er tale om føring eller forsøk på føring av motorvogn. Saken gjelder bruk av moped. Byretten har lagt til grunn at domfelte satte seg på mopeden og med en kamerat på baksetet lot den trille ca 150 - 200 meter nedoverbakke omtrent i gangfart, idet domfelte bremset. Motoren var ikke i gang og kunne heller ikke startes. Domfelte hadde ikke nøkkel til mopeden med seg.

Etter min mening står man her overfor et tilfelle av føring av motorkjøretøy i vegtrafikkloven forstand. Denne tolking synes å være i samsvar med rettspraksis, se særlig Høyesteretts kjennelse i Rt-1984-1202. En bruk av moped ved å la den trille nedoverbakke av egen tyngde, atskiller seg etter min mening fra tilfelle hvor et kjøretøy blir leid eller holdes i gang ved bruk av tråpedal.

Jeg finner imidlertid at det foreliggende tilfelle ligger i ytterkant av hva som kan regnes som føring av motorvogn i vegtrafikkloven forstand. Faremomentene må antas å ha vært relativt beskjedne til tross for at det foreligger enkelte skjerpende momenter ved selve kjøringen, slik byretten har redegjort for. Det er også graverende at kjøringen fant sted bare få dager etter at domfelte hadde avsluttet soningen av en tidligere dom for promillekjøring, og at han hadde en høy promille. På grunn av denne kjøringens helt spesielle karakter, finner jeg likevel at det er grunn til å gjøre fengselsstraffen betinget. Dette gjelder både om forholdet vurderes etter de straffutmålingsregler som gjaldt på gjerningstiden og etter endringsloven av 24. juni 1988 nr 66. Fengselsstraffens lengde bør etter min mening ikke endres.

Uansett om de tidligere eller nyere straffutmålingsregler legges til grunn, bør domfelte ilegges en bot i tillegg til betinget fengselsstraff. Da de nyere regler etter min mening ikke vil føre til noe gunstigere resultat for domfelte, bygger jeg vurderingen av boten på de tidligere regler. Domfelte avtjener for tiden militærtjeneste, og det er usikkert hvilken inntekt han vil kunne oppnå. Jeg finner at boten bør settes til 5.000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.

Jeg stemmer for denne dom:

I byrettens dom gjøres disse endringer:

1. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.

2. I tillegg til den betingede fengselsstraffen ilegges domfelte en ubetinget bot på 5.000 - femtusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager, jfr. straffeloven §52 nr 3.