Rt-1989-750
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-08 |
| Publisert: | Rt-1989-750 (213-89) |
| Stikkord: | Konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 270 K/1989, jnr 137/1989 |
| Parter: | Tore Olsen A/S (advokat Gunnar Øyhaugen) mot Teamtec A/S og Solfjelds møbelfabrikk A/S (advokat Knut Hagan). |
| Forfatter: | Holmøy, Sinding-Larsen, Philipson |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §12, §91, §99, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §384, §403, §13 |
Golar Metal A/S er under konkursbehandling ved Holt skifterett. Bostyret vedtok 13. januar 1989 å akseptere et bud på selskapets faste eiendom m.v. på kr 8.151.340,- som ble avgitt i fellesskap av Teamtec A/S og Solfjelds Møbelfabrikk A/S. En konkurrerende byder, Tore Olsen A/S, anmodet skifteretten om å oppheve bostyrets beslutning i henhold til konkursloven §99 annet ledd, idet dette selskap mente å ha krav på å få sitt bud antatt. Klagen var begrunnet med at det bud som var antatt var avgitt etter utløpet av den frist for en lukket budrunde som var satt til 9. januar 1989 kl 1500, at bobestyreren overfor Tore Olsen A/S hadde bundet boet til å godta det høyeste bud som var fremsatt innen denne frist, og at bobestyreren dagen etter utløpet av fristen overfor Tore Olsen A/S hadde opplyst at det ville komme skriftlig bekreftelse på at selskapets bud var antatt.
Innen nevnte frist var det kommet inn i alt tre bud, nemlig fra Tore Olsen A/S på kr 8 millioner, fra A/S Mosvold Brokers på samme beløp og et fellesbud fra Temtec A/S og Solfjelds Møbelfabrikk A/S på kr 7,9 millioner. I møte 12. januar 1989 besluttet bostyret å utlyse ny budrunde med frist til 13. januar 1989 kl 1100. A/S Mosvold Brokers meddelte da at de ikke lenger var å betrakte som interessent i en ny budrunde og viste til at deres første bud ikke lenger gjaldt. Tore Olsen A/S protesterte mot at det ble utlyst ny budrunde. Teamtec A/S og Solfjelds Møbelfabrikk A/S fremsatte det bud som bostyret senere aksepterte.
I medhold av konkursloven §99 annet ledd tok Holt skifterett klagen under behandling og avsa 20. januar 1989 kjennelse med slik slutning:
1. Bostyrets beslutning av 13. januar 1989 om å akseptere budet fra Teamtec A/S og Solfjelds Møbelfabrikk A/S, stort kr. 8.151.340,-, oppheves.
2. Blandt de bud som må anses riktig fremsatt pr. 9. januar 1989 kl. 1500 og som fremdeles er aktuelle, pålegges bostyret å velge ut det som, ut fra helhetsvurdering, best ivaretar de hensyn gjeldende konkurslovgivning foreskriver å vektlegge.
Skifteretten la til grunn at bostyret var bundet til å akseptere et av de bud som var avgitt innen fristen 9. januar, dog uten at det da var oppstått noen rett for tredjemann, og videre at beslutningen om å akseptere budet fra Teamtec og Solfjelds møbelfabrikk måtte anses åpenbart urimelig og derfor måtte oppheves, jf konkursloven §99 annet ledd nr 3.
Teamtec A/S og Solfjelds Møbelfabrikk A/S påkjærte skifterettens kjennelse til lagmannsretten. For lagmannsretten gjorde Tore Olsen A/S også gjeldende at to av bostyrets medlemmer hadde vært inhabile. Agder lagmannsrett avsa 21. mars 1989 kjennelse med slik slutning:
"Bostyrets vedtak stadfestes. Erstatning for saksomkostninger for skifteretten og lagmannsretten tilkjennes ikke."
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Tore Olsen A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Etter å ha redegjort for den faktiske situasjonen hevdes det at det hefter saksbehandlingsfeil og/eller uriktig lovforståelse ved lagmannsrettens avgjørelse.
Når lagmannsretten i kjennelsen uttaler at den er uenig med skifteretten i at konkursloven §99 annet ledd nr 3 gir hjemmel for å gripe inn overfor bostyrets beslutninger, viser denne formuleringen etter den kjærende parts mening at lagmannsretten har lagt en uriktig forståelse til grunn. Lagmannsretten har også helt unnlatt å drøfte om bostyrets opptreden og vedtak er "åpenbart urimelig" i forhold til Tore Olsen A/S, noe som er skjønnstemaet etter denne bestemmelse, og som er helt sentralt for avgjørelsen i saken. Lagmannsrettens begrunnelse er ikke tilstrekkelig til å vise hvilke lovforståelse lagmannsretten har lagt til grunn.
Lagmannsretten hevdes også å ha hatt en uriktig forståelse av konkursloven §99 annet ledd nr l når den ikke har funnet at aksept av budet i siste budrunde er i strid med "tredjemanns rett". "Tredjemann" er enten Tore Olsen A/S eller budgiverne generelt sett i den andre og lukkede budrunde. Det er misvisende når lagmannsretten bruker uttrykket "anbud" i sin avgjørelse. Ved dette har lagmannsretten forledet seg til å komme inn på rettsregler som ikke passer her.
Subsidiært til dette hevdes det at det er en saksbehandlingsfeil når lagmannsretten bare synes å ha vurdert om Tore Olsen A/S har rett til å få antatt sitt bud. Under henvisning til skifterettens slutning burde det vært vurdert om "tredjemann" kan være Tore Olsen og andre bydere i den lukkede budrunden. Det skulle i tilfelle også vært vurdert om Tore Olsen A/S etter det som er passert under enhver omstendighet hadde krav på en ny budrunde.
Det fremholdes videre at lagmannsretten har hatt en uriktig forståelse når den ikke har funnet at manglende habilitet hos to av bostyremedlemmene har medført at bostyrets beslutninger er ulovlige, jf konkursloven §99 annet ledd nr 2 og inhabilitetsreglene i konkursloven §91, jf §12 og §13. Den kjærende part har lagt ned slik påstand.
1. Agder lagmannsretts kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Tore Olsen A/S tilkjennes saksomkostninger for skifteretten, lagmannsretten og Høyesterett.
Teamtec A/S og Solfjelds Møbelfabrikk A/S har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. De gjør gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse hverken er beheftet med saksbehandlingsfeil eller uriktig tolking av noen lovbestemmelse. Dette gjelder både konkursloven §99 annet ledd nr 1, 2 og 3 og §91, jf §12 og §13. Kjennelsen tilfredsstiller de krav tvistemålsloven stiller til begrunnelse. Det er iallfall ikke sannsynliggjort at det foreligger en feil som kan ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, jf tvistemålsloven §384 første ledd og §403 annet ledd.
Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet, fremholdes det at kjæremålsmotpartene ikke ble trukket inn som part ved klagebehandlingen for skifteretten. Det kan derfor ikke i noe fall være grunnlag for at den kjærende part skal tilkjennes saksomkostninger for skifteretten. Saken har etter kjæremålsmotpartens mening heller ikke reist slik tvil at det er grunnlag for å gjøre avvik fra hovedregelen i tvistemålsloven §172 første ledd. Det er lagt ned slik påstand:
1. Agder lagmannsretts kjennelse stadfestes.
2. Teamtec A/S og Solfjelds Møbelfabrikk A/S tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Innledningsvis pekes på at motparter i kjæremålssaken bare er de to bydere, Temtec A/S og Solfjelds Møbelfabrikk A/S, derimot ikke konkursboet. Da saken gjelder gyldigheten av bostyrets vedtak, burde også boet vært gjort til part. Hensett til det syn som utvalget har på realiteten i kjæremålet, innskrenker man seg her til å peke på spørsmålet.
Det foreligger et videre kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse i en kjæremålssak. Utvalget har da begrenset kompetanse etter tvistemålsloven §403. Kjæremålet gjelder i dette tilfelle lagmannsrettens lovtolking og saksbehandling (begrunnelsen). Til de enkelte punkter i kjæremålserklæringen bemerkes: For så vidt angår tolkingen av konkursloven §99 annet ledd nr 3, finner utvalget det ikke tvilsomt at uttalelsen fra lagmannsretten om at den er uenig med skifteretten i at denne bestemmelse gir hjemmel for å gripe inn overfor bostyrets beslutninger, er en ren skrivefeil. Den begrunnelse som lagmannsretten har gitt, viser at den har bygget på det samme utgangspunkt som skifteretten for så vidt.
Utvalget kan ikke være enig i at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av denne lovbestemmelse. Lagmannsretten uttaler at det skal svært mye til for at en beslutning av bostyret kan tilsidesettes etter §99 annet ledd nr 3, og underbygger dette med henvisninger til juridisk litteratur. Lagmannsrettens syn på tolkingen har også støtte i lovforarbeidene, se NOU 1972:20 side 166 og Ot.prp. nr 50 for 1980-81 102. Den konkrete vurdering av om bestemmelsen kan få anvendelse i dette tilfelle, kan utvalget ikke prøve. Utvalget finner heller ikke at det er noen mangel ved lagmannsrettens begrunnelse med hensyn til anvendelsen av §99 annet ledd nr 3. Spørsmålet om bostyrets vedtak er åpenbart urimelig må vurderes på grunnlag av de opplysninger som er gitt i saken, og det er ikke holdepunkter for at lagmannsretten ikke har foretatt en slik vurdering. En mer detaljert begrunnelse for at bostyrets vedtak ikke var åpenbart urimelig, kan ikke kreves.
I forbindelse med angrepet på lagmannsrettens begrunnelse er det i kjæremålserklæringen gitt en oversikt over det faktiske saksforhold. I kjæremålstilsvaret tas det forbehold mot riktigheten av denne fremstilling. Da utvalget ikke kan prøve lagmannsrettens bevisvurdering eller konkrete rettsanvendelse, finner man ikke grunn til å gå inn på den fremstilling som er gitt av den kjærende part.
Utvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har bygget på en uriktig tolking av konkursloven §99 annet ledd nr 1, eller at lagmannsrettens begrunnelse i forhold til denne bestemmelse er mangelfull. Lagmannsretten har lagt til grunn at Tore Olsen A/S ikke fikk noe rettslig bindende tilsagn fra bobestyreren om at det høyeste bud i den lukkede budrunde ville bli antatt såfremt det lå like høyt som det tidligere bud fra Mosvold på 8 millioner kroner. Lagmannsretten har her foretatt en konkret bevisvurdering og en tolking av de utsagn som er avgitt. Dette er vurderinger som ikke kan prøves ved videre kjæremål.
Lagmannsretten har i motsetning til skifteretten funnet at bostyret sto fritt overfor den budrunde som var avholdt. Det foreligger her ikke noe lovtolkingsspørsmål som kan prøves av kjæremålsutvalget. At lagmannsretten i sin begrunnelse dels har brukt ordet "anbud", kan åpenbart ikke gi grunnlag for slike slutninger som den kjærende part gir uttrykk for. Utvalget finner for øvrig ikke grunn til å gå inn på språkbruken her.
Når lagmannsrettens utgangspunkt er at bostyret sto fritt, er det etter utvalgets mening ikke noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke utrykkelig har vurdert om "tredjemann" i forhold til §99 annet ledd nr 1 også kan være alle budgivere i den lukkede budrunde. Heller ikke kan det være noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke uttrykkelig har nevnt spørsmålet om Tore Olsen A/S kunne kreve en ny budrunde etter det som var passert.
Når det gjelder anførselen om at det foreligger feil lovtolking og/eller mangelfull begrunnelse ved lagmannsrettens vurdering av spørsmålet om bostyrets vedtak er ulovlig på grunn av inabilitet hos to bostyremdlemmer, bemerkes:
Det fremgår at lagmannsretten ikke har funnet grunn til å ta standpunkt til om de to bostyremedlemmer det gjelder er inhabile etter konkursloven §91 første ledd, jf §12 tredje ledd, idet lagmannsretten har funnet at en eventuell inhabilitet ikke kan antas å ha hatt betydning for innholdet av bostyrets vedtak, og derfor ikke kan tillegges betydning. Utvalget er for sitt vedkommende enig i at det må gjøres en slik reservasjon når det gjelder virkningen av inhabilitesbestemmelser i konkursloven. Kjæremålet er på dette punkt rettet mot lagmannsrettens begrunnelse for vedtakets innhold. Her er det imidlertid tale om bevisvurdering og konkret rettsanvendelse fra lagmannsrettens side som ikke kan prøves ved videre kjæremål.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Utvalget finner ikke grunn til å endre lagmannsrettens omkostningsavgjørelse. Kjæremålsmotpartene bør imidlertid tilkjennes saksomkostninger for utvalget etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Saksomkostnigner tilkjennes med 2.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.