Rt-1989-763
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1989-06-21 |
| Publisert: | Rt-1989-763 (219-89) |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 287 K/1989, jnr 129/1989. |
| Parter: | Jens Joar Sæther (advokat Tor Langbach) mot John Sæther (advokat Terje Herrem). |
| Forfatter: | Holmøy, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §181, §175, §180, §384, Odelsloven (1974) §64 |
Ved stevning av 30. april 1986 anla Jens Joar Sæther søksmål mot sin onkel John Sæther med påstand om at han hadde odelsløsningsrett til eiendommen "Storvika" gnr 41, bnr 23 i Roan. Samtidig ble det nedlagt påstand om saksomkostninger. Fosen herredsrett avsa 28. januar 1987 dom i saken med slik slutning:
"1. Jens Joar Sæther har odelsløsningsrett til eiendommen "Storvika", gnr. 41 bnr. 23 i Roan.
2. Hver part bærer sine egne saksomkostninger."
John Sæther påanket dommen til lagmannsretten. Som ny anførsel ble det gjort gjeldende at Jens Joar Sæthers far som eldste sønn mistet sin odelsrett tre år etter at hans foreldre i 1941 hadde overdratt eiendommen til en yngre bror. I anketilsvaret meddelte Jens Joar Sæther at han frafalt odelssøksmålet som han opplyste var anlagt for å skaffe seg tilleggsjord. Dette behov så nå ut til å løse seg på en annen og bedre måte. Det ble påpekt i tilsvaret at herredsrettens dom ellers ville måtte oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil idet saken i strid med odelsloven §64 var blitt avgjort av sorenskriveren som enedommer, jf tvistemålsloven §384 annet ledd nr 1. Det ble i anketilsvaret nedlagt påstand om at saken heves.
John Sæther samtykket i å trekke ankeerklæringen tilbake mot at han fikk tilkjent omkostningene med saken for herredsrett og lagmannsrett. Eventuell tvist om saksomkostningsspørsmålet måtte avgjøres av lagmannsretten. Frostating lagmannsrett avsa 23. februar 1989 kjennelse i saken med slik slutning:
1. Ankesaken heves.
2. I saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler Jens Joar Sæther kr. 28.770,- - tjueåttetusensjuhundreogsyttikroner - med oppfyllelsesfrist 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse.
Saksforholdet og partenes anførsler fremgår av de nevnte avgjørelser.
Jens Joar Sæther har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse for så vidt angår saksomkostningsavgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet i strid med loven. Han trakk sitt løsningskrav etter å ha fått medhold i første instans, og denne situasjonen reguleres ikke av tvistemålsloven §175 første ledd. Saken står også prinsippielt i en annen stilling når det er truffet en realitetsavgjørelse i saksøkerens favør. Lagmannsrettens slutning "fra det mindre til det mer" gjør at man havner utenfor bestemmelsens virkefelt. Særlig gjelder dette når lagmannsretten ved en realitetsbehandling hadde måttet oppheve herredsrettens dom grunnet saksbehandlingsfeil. Han viser forøvrig til sine anførsler for lagmannsretten hvor han blant annet gjorde gjeldende at lagmannsretten ikke kunne overprøve herredrettens saksomkostningsavgjørelse, i og med at den ikke foretok noen prøving av realiteten i saken. Bestemmelsen i tvistemålsloven §181 første ledd tar bare sikte på slike tilfelle. Han påstår saksomkostningsavgjørelsen endret slik at hver av partene pålegges å bære egne saksomkostninger.
John Sæther har tatt til motmæle og inngitt tilsvar. Han påstår lagmannsrettens kjennelse stadfestet og hevder at Jens Joar Sæther ikke på noe tidspunkt har hatt odelsrett og derfor heller ikke hadde grunnlag for å reise sak. Det ugrunnede søksmålet må Jens Joar Sæther betaler omkostningene med. At det har skjedd en prosessuell feil i herredsretten er uten betydning, idet omkostningene var påløpet før herredrettens avgjørelse. Dersom kjæremotparten ikke hadde anket dommen, ville herredsrettens avgjørelse vært rettskraftig. Det er lagt ned slik påstand:
1. Kjæremålet forkastes.
2. John Sæther tilkjennes saksomkostninger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Etter tvistemålsloven §181 annet ledd kan utvalget i dette tilfelle bare prøve om lagmannsrettens avgjørelse av omkostningsspørsmålet er i strid med lov.
Lagmannsretten har lagt til grunn at den har kompetanse til å prøve saksomkostningsavgjørelsen i herredsretten. Videre har lagmannsretten bygget på at spørsmålet om saksomkostninger i begge instanser bør avgjøres på grunnlag av bestemmelsen i tvistemålsloven §175 første ledd jf §180 annet ledd.
Kjæremålsutvalget er kommet til at lagmannsrettens avgjørelse ikke er i strid med loven.
I det foreliggende tilfelle ble saken bragt inn for lagmannsretten ved anke fra John Sæther over herredsrettens dom. Anken gjaldt dommens innhold og i den forbindelse også herredsrettens omkostningsavgjørelse. Motparten, Jens Joar Sæther, frafalt under ankeforberedelsen det odelssøksmål han hadde anlagt mot John Sæther. At det etter dette ikke ble nødvendig å treffe noen avgjørelse om realitetsspørsmålene i saken, kan ikke være til hinder for at John Sæther, som hadde bragt saken inn for lagmannsretten, må kunne kreve at lagmannsretten prøver saksomkostningssprøsmålet også for herredsretten, jf tvistemålsloven §181 første ledd. Utvalget kan heller ikke se at det var noen feil av lagmannsretten å legge til grunn bestemmelsen i tvistemålsloven §175 første ledd for sin avgjørelse av saksomkostningsspørsmålene i herredsretten og lagmannsretten.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Jens Joar Sæther til John Sæther 1.200 - ettusentohundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.