Hopp til innhold

Rt-1989-788

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1989-06-28
Publisert: Rt-1989-788 (270-89)
Stikkord: Dyrevern, Rettighetstap
Sammendrag:
Saksgang: L.nr 87/1989, snr 122/1989.
Parter: Aktor statsadvokat Lars Frønsdal mot A (forsvarer: advokat Ole A. Bachke jr.).
Forfatter: Dolva, Hellesylt, Michelsen, justitiarius Sandene
Lovhenvisninger: Dyrevernloven (1974) §2, §31, §32, §5, Straffeloven (1902) §52, §53


Dommer Skåre: Nordfjord herredsrett avsa 4. januar 1989 dom med slik domsslutning:

"1. A, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelse av dyrevernsloven §31, jfr. §2 og §5, nr. 1, 2 og 4, til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager som etter straffeloven §52 og §53 gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år. I tillegg idømmes han en ubetinget bot stor kr. 1000,- - kronerettusen 00/100 - subsidiært 8 - åtte - dager fengsel.

2. I medhold av dyrevernsloven §32 fradømmes A for et tidsrom av 5 - fem - år regnet fra 4. januar 1989 retten til å eie, ha, bruke, handle med eller stelle med husdyr.

3. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr. 1000,00 - kronerettusen 00/100."

Om saksforholdet og den domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner. Domfelte har anket over rettighetstapet.

Jeg er kommet til at anken må forkastes.

Herredsretten har funnet domfelte skyldig i overtredelse av dyrevernloven §5 ved at han ikke ga sauene tilstrekkelig for, og ikke sørget for at dyrlege ble tilkalt for behandling mot innvollssnyltere. Som følge av disse forhold i kombinasjon døde en rekke av dyrene i løpet av vinteren. Herredsretten har lagt til grunn at han så dyrenes utvikling uten at han evnet å gjøre noe videre med det. Han sørget heller ikke for at døde dyr ble bragt ut av fjøset. Ved dyrevernnemdas besøk 20. mars 1988 fant den 14 døde sauer av en besetning på ca 60. Herredsretten har også lagt vekt på at han i 1986 fikk kritikk fra dyrevernnemda for foring og stell av hest.

Herredsretten har lagt til grunn at overtredelsen av dyrevernloven må sies å være særlig grov. Dette er jeg enig i, og vilkåret for å fradømme ham retten til å holde husdyr er derfor til stede. Jeg er også enig med herredsretten i at slikt rettighetstap bør idømmes og at det gjøres for 5 år. For herredsretten påberopte domfelte seg at han i 1987/88 da overtredelsene fant sted, var i en vanskelig situasjon på grunn av morens bortgang, at han hadde ryggproblemer og dessuten hadde økonomiske vanskeligheter. I anken har han særlig påberopt seg sin vanskelige økonomiske situasjon på grunn av bygging av ny driftsbygning, og at gården ikke gir anledning til andre driftsformer. Disse forhold kan imidlertid ikke ha avgjørende betydning. Som jeg har nevnt fikk domfelte allerede i 1986 påtale fra dyrevernnemda, og det kan ikke aksepteres at domfelte - slik det fremgår av herredsrettens dom - har latt de økonomiske problemer være medbestemmende for spørsmålet om dyrlege skulle tilkalles.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.