Rt-1989-921
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1989-09-08 |
| Publisert: | Rt-1989-921 (314-89) |
| Stikkord: | Militærforhold |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 107/1989, kjm.utv. jnr 73/1988. |
| Parter: | A (advokat Rune Berg) mot Staten ved Justisdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Erik Møse). |
| Forfatter: | Christiansen, Skåre, Langvand, Schei, Gjølstad |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, Tvistemålsloven (1915) §380, §413 |
Eidsivating lagmannsrett avsa 21. juni 1976 dom med slik domsslutning:
"Vilkårene for fritakelse av A for militærtjeneste etter §1 i lov av 19. mars 1965 om fritakelse for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er ikke til stede."
Dommen ble av A påanket til Høyesterett som forkastet anken ved dom 21. januar 1978, se Rt-1978-50. I førstvoterendes begrunnelse sies det blant annet:
"Jeg anser det på det rene at A har en fast overbevisning om at han ikke bør gjøre tjeneste i det norske forsvar slik situasjonen er i dag. Som han også har anført for Høyesterett, er det dette som er det naturlige utgangspunkt for hans vurdering. Når det gjelder spørsmålet om hvorledes han ville stille seg til deltakelse i organisert motstand mot angrep i andre situasjoner, er hans standpunkt også etter de presiseringer han har foretatt etter at sak ble reist, mer uklart, og det kan virke som han ikke helt ut vil eller kan forestille seg slike situasjoner. Han har gitt uttrykk for at spørsmålet om hvorledes han vil stille seg under andre forutsetninger enn dagens, er oppkonstruerte og hypotetiske. Hans standpunkt til 9. aprilsituasjonen har i alle fall vært uklart, jfr. at han overfor lagmannsretten har funnet grunn til å korrigere byrettens gjengivelse, og at han korrigerte lagmannsretten i bevisopptaket.
Det er likevel på det rene at han er villig til å delta i organisert forsvar, "kollektivt nødverge", mot angrep som setter liv - hans eget eller andres - i fare. Under slike omstendigheter kan han også tenke seg å delta i organiserte nødvergehandlinger som strekker seg over en viss tid og være med på å benytte den mest effektive motstandsform, idet grensen bare settes ved deltakelse i ABC-krigføring og annen masseutryddelse, f.eks. terrorbombing. At han forbeholder seg å vurdere og ta standpunkt til de enkelte ordrer han måtte få, er ikke avgjørende, jfr. det partene har anført om dette. Heller ikke anser jeg det avgjørende at han bare kan tenke seg å delta i kollektivt nødverge "etter en spontan beslutning", når han regner med at denne spontane beslutning kan etterfølges av en organisert motstandsvirksomhet av lengre varighet. Jeg er enig med lagmannsretten i at den virksomhet han under visse forutsetninger kan tenke seg å delta i, må likestilles med militærtjeneste, og at vilkårene for fritakelse derfor ikke er til stede."
I prosesskrift til Høyesterett 8. mars 1988 fremsatte A begjæring om gjenopptakelse, og nedla påstand om at vilkårene for fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner er til stede.
Høyesteretts kjæremålsutvalg fikk uttalelse som nevnt i tvistemålsloven §413 annet ledd første punktum. Begjæringen ble dessuten forelagt Justisdepartementet som var enig i at vilkårene for å frita A for militærtjeneste nå var til stede. Departementet mente imidlertid det ikke hadde kompetanse til selv å treffe vedtak om dette. Begjæringen ble deretter av Høyesteretts kjæremålsutvalg henvist til Høyesterett.
I felles prosesskrift har partenes prosessfullmektiger bedt om skriftlig behandlig, jfr. tvistemålsloven §380 første ledd. Høyesterettsjustitiarius har 16. august 1989 samtykket i dette.
As nåværende overbevisning er belyst ved bevisopptak ved Oslo byrett 9. mars 1989. Tidligere er fremlagt en skriftlig erklæring fra ham datert 28. februar 1989 og politiavhør av 8. desember 1983.
I det foran nevnte felles prosesskrift er anført:
"I forbindelse med Høyesteretts behandling av As sak i 1978 ble det lagt til grunn at han hadde en fast overbevisning om at han ikke bør gjøre tjeneste i det norske forsvar slik situasjonen er idag, mens hans standpunkt til eventuell deltakelse i organisert motstand mot angrep i andre situasjoner var mer uklart (utdraget 27). Det fremgår imidlertid av dokumentasjonen i forbindelse med gjenopptakelsessaken at han idag utelukker at han selv ville delta i forsvar av landet med våpen i tilfelle av en okkupasjonssituasjon. Det vises til politiavhøret (utdraget 29 tredje siste avsnitt) og bevisopptaket for byretten 3 tredje avsnitt. Det er for ham i dag ikke mulig å skissere noen situasjon der han kunne tenke seg å delta i våpenbruk/militært forsvar, jf. hans erklæring av 21. februar 1989 2 tredje avsnitt.
Høyesterett la i 1978 vekt på (utdraget 27 siste avsnitt - 28) at A kunne tenke seg å delta i organiserte nødvergehandlinger som strekker seg over en viss tid og være med på å benytte den mest effektive motstandsform. Idag er hans syn endret. Det vises særlig til bevisopptaket 3 siste avsnitt - 4 første avsnitt, hvor han trekker langt snevrere grense for nødverge enn dengang. Han vil ikke kunne akseptere noen form for "kollektiv nødverge" som kan karakteriseres som organisert våpenbruk av militær karakter.
Forøvrig bærer også As svar på hypotetiske spørsmål preg av at hans overbeivsning er konsekvent, jf. bevisopptaket 4 annet avsnitt.
På denne bakgrunn legger begge parter til grunn at loven krav om overbevisningens innhold i motsetning til tidligere er oppfylt. Overbevisningens alvor synes ikke å ha vært bestridt tidligere, men loven krav er under enhver omstendighet oppfylt nå."
Høyesterett er kommet til at begjæringen om gjenopptakelse må tas til følge. Retten er enig i den fremstilling og vurdering som er gitt i det felles prosesskrift, og i at vilkårene for fritak fra militærtjeneste nå er til stede.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Vilkårene for å frita A, født xx.xx.1951, for militærtjeneste etter lov 19. mars 1965 nr 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner §1, er til stede.