Rt-1990-1016
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-31 |
| Publisert: | Rt-1990-1016 (357-90) |
| Stikkord: | Narkotikaheleri, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 140B/1990, snr 148/1990 |
| Parter: | Aktor: statsadvokat Trond Mangseth) mot A (Forsvarer: advokat Hans Stenberg-Nilsen). |
| Forfatter: | Hellesylt, Dolva, Rygg, Sandene, Gussgard |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162a, §162, Straffeloven (1902) |
Dommer Gussgard: Gulating lagmannsrett avsa 17. august 1990 dom med slik domsslutning:
"A dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162a annet ledd, 1. straffalternativ, jfr. første ledd, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder, hvorfra går for utholdt varetektsarrest 322 - trehundreogtjueto - dager.
Saksomkostninger idømmes ikke."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av lagmannsrettens dom.
Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen. Det hevdes at fengselsstraffen burde vært satt betydelig lengre.
Jeg finner at anken bør tas til følge.
Domfelte er funnet skyldig i å ha transportert ca 94.000,- kroner fra X til mottager i Y, til tross for at han visste at pengene helt eller delvis var utbytte av en narkotikaforbrytelse. Ved straffutmålingen er det lagt til grunn at beløpet i sin helhet var salgsoppgjør for amfetamin som domfeltes oppdragsgiver, B, hadde ervervet fra den som mottok pengene i Y. B hadde videresolgt stoffet til forbrukere, antagelig via mellommenn.
Straffeloven §162a ble tilføyd ved lov av 10. juni 1988 nr. 43. Av Ot.prp. nr. 45 (1987-88) Om lov om endring i straffeloven (utbytteheleri ved narkotikaforbrytelse) fremgår at formålet med bestemmelsen i første rekke har vært å ramme de såkalte bakmenn i organisert narkotikatrafikk, men at man i tillegg ville "søke å begrense narkotikavirksomheten ved å strafflegge ulike former for hjelpehandlinger i forhold til denne virksomheten," idet det her dreier seg om "handlinger som bidrar til å sikre utbyttet av narkotikaforbrytelser", jf. proposisjonen side 14 spalte 1. I nevnte proposisjon er spørsmålet om strafferammen omtalt på side 17 flg. Fra departementets bemerkninger på side 18 hitsettes:
"Departementet er ellers enig i at en del tilfelle av narkotikaheleri vil måtte anses for mindre straffverdige enn de narkotikaforbrytelser de knytter seg til. Og da står domstolene selvfølgelig fritt til å idømme en lavere straff. Men det er på den andre siden ikke vanskelig å forestille seg den motsatte situasjonen, nemlig at narkotikahelerens forhold må anses som grovest. Dette kan f.eks. gjelde hvor flere personer som hver for seg omsetter en mindre del av et større narkotikaparti, alle avleverer utbyttet til samme heler, som skal bringe dette samlet videre til bakmannen. ...
Når det særlig gjelder alternativet om å yte bistand med utbyttet av en narkotikaforbrytelse, kan en bestemmelse om narkotikaheleri ses som en form for utvidet medvirkeransvar i forhold til någjeldende §162. Det dreier seg ofte om handlinger som må anses som nødvendige ledd for gjennomføringen av organisert narkotikavirksomhet i noe større skala. De bidrar gjerne til å vanskeliggjøre avdekkingen av narkotikaforbrytelsene, noe som nettopp kan være helerens oppgave og en forutsetning for at han får sin eventuelle del av utbyttet. På denne bakgrunn mener departementet at det bør gjelde samme maksimumstraff for narkotikaheleri som for medvirkning til narkotikaforbrytelse, og dermed som for narkotikaforbrytelse i seg selv."
Justiskomiteen antok at narkotikaheleri som regel ville bli ansett som mindre graverende enn selve narkotikaforbrytelsen, men utelukket ikke at helerens forhold burde anses like grovt eller grovere. Det burde derfor være høye maksimumstraffer for narkotikaheleri.
Jeg er enig med departementet i at narkotikaheleri kan ses som en utvidet form for medvirkeransvar i forhold til de handlinger som rammes av straffeloven §162. Særlig ved organisert narkotikavirksomhet med internasjonale forgreninger vil heleren ofte være et nødvendig ledd i gjennomføringen av virksomheten. Det er derfor rimelig at mengden av det stoff pengebeløpet er vederlag for, blir et vesentlig moment ved straffutmålingen for heleriet, og at straffutmåling for medvirkning til forbrytelse mot straffeloven §162 for tilsvarende mengde, kan danne rettesnor for straffutmålingen ved heleriet. Ved vurderingen av om heleriet skal anses grovt, er da også "art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til", ett av de momenter som skal tillegges vekt, jf. straffeloven §162a annet ledd. I høyesterettsdom av 18. oktober 1990, lnr 127B/1990 ble det for det forhold saken gjaldt, uttalt at rettspraksis for straffutmåling etter straffeloven §162 for befatning med tilsvarende kvantum narkotika, "bør tjene som rettesnor ved straffutmålingen." Jeg understreker imidlertid at den tilsvarende stoffmengde bare vil være ett av flere momenter ved straffutmålingen, men som nevnt, et viktig moment. På vanlig måte må også de nærmere omstendigheter ved handlingen og tiltaltes individuelle forhold trekkes inn ved vurderingen.
I foreliggende sak dreier det seg om et beløp på ca 94.000,- kroner som ble transportert fra X til Y. Beløpet var vederlag for et kvantum amfetamin ervervet fra mottageren av beløpet. Lagmannsretten har lagt til grunn at prisen for 1 gram amfetamin solgt "på gateplan" i X, kan være så høy som 1.000,- kroner. Beregnet ut fra dette, representerer kronebeløpet oppgjør for ca 94 gram solgt til forbruker. Ved salg til kurer i Y ble nedre pris pr gram antatt å være ca 65,- kroner. Legges sistnevnte pris til grunn, inneinnebærer dette at selgeren fikk oppgjør for ca 1.450 gram amfetamin solgt i Y.
Aktor har for Høyesterett gjort gjeldende at lagmannsretten dels har misforstått opplysningene som ble gitt om prisen for amfetamin. Narkotikaseksjonen ved Oslo politikammer har opplyst at prisen for 1 gram amfetamin solgt til kurer i Y er ca 30,- kroner, mens prisen for 1 gram levert til mellommann i X ligger på ca 65,- kroner.
Det er ikke nærmere opplyst hvilken pris pr gram domfeltes oppdragsgiver hadde betalt for den amfetamin som beløpet på 94.000,- kroner var vederlag for. Pengebeløpet knytter seg til kjøp av narkotika til den pris leverandøren har forlangt. Ut fra de opplysninger som er gitt, legger jeg til grunn at den amfetamin det her gjelder, er betalt med høyst 65,- kroner pr. gram, og at de 94.000,- kronene representerer et kvantum på iallfall 1.450 gram. Prisen på narkotika kan imidlertid variere, og uten nøyaktige prisopplysninger, må "omregningen" fra kronebeløp til stoffmengde nødvendigvis bli skjønnsmessig.
Domfelte var klar over pengebeløpets størrelse, og det må da også kunne legges til grunn at han måtte regne med at det her dreiet seg om oppgjør for et betydelig kvantum amfetamin.
Selv om domfelte ikke tidligere er straffedømt eller bøtlagt i X, og det oppdraget han er dømt for, må anses som et enkeltstående tilfelle for hans vedkommende, er jeg kommet til at straffen må settes en del høyere enn fastsatt av lagmannsretten. Domfelte var klar over at hans oppdragsgiver drev med kjøp og salg av narkotika på et høyt nivå, virksomheten gjaldt ikke mindre kjøp og salg på gateplan. Domfelte påtok seg å utføre et helt sentralt oppdrag innenfor organisert narkotikavirksomhet. Den handling han utførte, er av stor betydning når det gjelder å hindre oppklaring av slik virksomhet. At heleren blir tatt, medfører ikke uten videre at de egentlig ansvarlige for virksomheten blir pågrepet. Virksomheten kan fortsette med nye helere. Slik helerivirksomhet bør derfor straffes strengt.
Ut fra ovenstående er jeg kommet til at straffen bør settes til fengsel i 2 år og 4 måneder.
Domfelte har vært holdt i varetekt inntil han ble løslatt 17. september 1990, og han tilkommer fradrag for ytterligere 31 dager, d.v.s 353 dagers varetektsfradrag.
Jeg stemmer for slik dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 - to - år og 4 - fire - måneder med fradrag av ialt 353 - trehundreogfemtitre - dager for varetektsfengsel.