Rt-1990-1038
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-12 |
| Publisert: | Rt-1990-1038 (367-90) |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 517 K/1990, jnr 288/1990 |
| Parter: | Bjørn Erik og Anne-Britt Westengen (advokat Jan Heftye Blehr v/advokatfullm Tatiana Kapstø) mot Ola Olsby (advokat Øystein Rød v/advokat Elisabeth Ege). |
| Forfatter: | Aasland, Halvorsen, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §398, §398a |
Etter kjæremål fra Bjørn Erik og Anne-Britt Westengen over Lier, Røyken og Hurum herredsretts kjennelse 9. mai 1990 i sak mot Ola Olsby avsa Eidsivating lagmannsrett 19. juli 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Saken avvises.
2. Til dekning av saksomkostninger for lagmannsretten betaler Bjørn Erik og Anne-Britt Westengen en for begge og begge for en til Ola Olsby 1.000,- -ettusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Lagmannsretten tok ikke kjæremålet til behandling da det ble ansett fremsatt etter utløpet av kjæremålsfristen.
Bjørn Erik og Anne-Britt Westengen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det er gjort gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har lagt til grunn at forkynnelse fant sted 14. mai 1990 for de kjærende parter og at kjæremål som følge av dette ikke var erklært i rett tid. Forkynnelse fant først sted 21. mai.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Bjørn Erik og Anne-Britt Westengen gis oppreisning mot forsømmelse av ankefrist i sak 143/1988 A.
2. Subsidiært. Eidsivating Lagmannsrett kjennelse av 19. juli 90 oppheves.
3. Kjærende parter tilkjennes fulle saksomkostninger."
Ola Olsby har inngitt tilsvar til kjæremålet og erklært motkjæremål angående lagmannsrettens fastsettelse av saksomkostningene. Det gjøres gjeldende at lagmannsrettens kjennelse vedrørende saksomkostningsansvaret er i strid med tvistemålsloven §176. Det anføres at kr. 5.000,- i saksomkostninger var nødvendig for å få saken betryggende utført.
Det er lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Punkt 1 i Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 19. juli 1990 stadfestes.
Subsidiært: Lier, Røyken og Hurum herredsretts kjennelse av 9. mai 1990 stadfestes.
I begge tilfeller:
2. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 19. juli 1990 oppheves og Ola Olsby tilkjennes sakens fulle omkostninger for såvel lagmannsrettens som for kjæremålsutvalget."
På forespørsel fra formannen i Høyesteretts kjæremålsutvalg har advokat Jan Heftye Blehr ved advokatfullmektig Tatiana Kapstø opplyst at herredsrettens kjennelse kom til kontoret mandag 14. mai 1990, og at grunnen for å utskyte vedtagelse til mandag 21. mai var at hun var på ferie.
Videre har advokat Jan Heftye Blehr på forespørsel opplyst at han forlot kontoret mandag 14. mai før posten kom, for å delta i møter utenfor kontoret. Resten av uken var han fraværende på grunn av private gjøremål slik at også han var tilbake mandag 21. mai. Som følge av at 17. mai falt på en torsdag denne uken, tok de fleste av advokatene ved kontoret seg helt eller delvis fri.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at forkynnelse av herredsrettens kjennelse først ble vedtatt en uke etter at kjennelsen var mottatt ved advokatkontoret, og at både prinsipalen og fullmektigen var fraværende fra kontoret i denne perioden, i det vesentlige på grunn av ferie eller private gjøremål. Etter utvalgets praksis når det gjelder underhåndsforkynnelse for advokater, må det ved et feriefravær av denne lengde, iallfall når det faller utenfor vanlig tid for ferieavvikling, søkes truffet en ordning med at en annen advokat ved kontoret kan vedta forkynnelse og i tilfelle foreta det nødvendige under fraværet. Det fremgår at det var andre advokater til stede ved kontoret innenfor perioden.
Utvalget finner således at kjæremålsfristen ikke kan regnes først fra vedtagelsen av forkynnelse, men må regnes fra den dag kjennelsen ble mottatt ved advokatkontoret. Lagmannsrettens avvisningsavgjørelse må etter dette stadfestes.
Lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse kan utvalget prøve uten motkjæremål, jf tvistemålsloven §398a første ledd fjerde punktum. Utvalget finner ikke grunn til å gjøre noen endring i lagmannsrettens skjønnsmessige fastsettelse av omkostningsbeløpet.
Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 500,- kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Bjørn Erik og Anne-Britt Westengen en for begge og begge for en 500,- - femhundre - kroner til Ola Olsby innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.