Rt-1990-1046
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1990-10-25 |
| Publisert: | Rt-1990-1046 (371-90) |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr 530 K/1990, jnr 325/1990 |
| Parter: | Cato Aall mot Pål Hougen (Advokatfirmaet Klomsæt, Grændsen & Co v/advokat Erik Grændsen). |
| Forfatter: | Aasland, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §5, §8, §51, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) |
Asker og Bærum namsrett avsa 15. februar 1990 kjennelse med slik slutning:
"1. Bud stort kr 740.000,- kronersyvhundreførtitusen 00/100 - avgitt av Cato Aall på eiendommen gnr. 11, bnr 822 i Bærum - stadfestes.
2. Auksjonsomkostningene settes til kr 7.453,- kronersyvtusenfirehundreogfemtitre 00/100 -.
Betalingsfristen er 6 - seks - uker fra stadfestelsen."
Kjennelsen ble forkynt for saksøkte Pål Hougen 20. mars 1990. Ved ankeerklæring 9. mai 1990 påanket Hougen stadfestelseskjennelsen, samtidig som han begjærte oppreisning for oversittelse av ankefristen.
Den 11. april 1990 fremsatte Cato Aall en begjæring til lensmannen i Bærum om utkastelse fra eiendommen. Utkastelsesforretningen ble berammet til 1. juni 1990. Den 21. mai 1990 fremsatte Hougen en begjæring om at utkastelsesforretningen måtte stilles i bero. Namsretten avsa 22. mai 1990 kjennelse med slik slutning:
"Utkastelsesforretning i Båtstøjordet 45, 1322 Høvik av Pål Hougen, berammet til 1. juni 1990, stilles i bero."
Aall påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 15. august 1990 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet avvises."
Lagmannsretten kom til at namsrettens kjennelse om å stille utkastelsesforretningen i bero ikke kunne påkjæres, jf tvangsfullbyrdelsesloven §5 annet ledd, jf §8 tredje ledd.
Aall har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han hevder at namsretten skulle ha avvist begjæringen om oppsettende virkning, idet begjæringen skulle vært fremsatt direkte overfor lagmannsretten, jf tvangsfullbyrdelsesloven §5 første ledd. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har kommet til at namsrettens kjennelse ikke kunne påkjæres. Dette må kunne gjøres når det foreligger feil saksbehandling og uriktig lovtolkning. Det er særlig vist til tvangsfullbyrdelsesloven §51 første ledd som bestemmer at namsretten, før den avsier sin kjennelse så vidt mulig skal gi motparten anledning til å uttale seg. Den eneste akseptable måte var at namsretten skulle sendt begjæringen til motparten for tilsvar/uttalelse. Hvis han hadde fått anledning til å uttale seg er det åpenbart at resultatet ville blitt det motsatte.
I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens og namsrettens kjennelser oppheves.
2. Cato Aall tilkjennes omkostninger for behandling i Lagmannsrett og Høyesterett med gebyrer totalt kr 1.600 og arbeid med saken totalt kr 2.000,-."
Hougen har i tilsvaret gjort gjeldende at lagmannsretten har tolket reglene i tvangsfullbyrdelsesloven riktig.
I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Pål Hougen tilkjennes saksomkostninger med kr 2.000,-."
Aall har inngitt et prosesskrift med motbemerkninger til tilsvaret, og har dessuten innsendt kopi av sitt anketilsvar til anken over stadfestelseskjennelsen. I prosesskriftet gjør han gjeldende som en ny anførsel at spørsmålet om oppsettende virkning ikke skulle vært behandlet av namsretten i første instans uten at det først forelå oppreising for oversittelse av ankefristen, jf tvangsfullbyrdelsesloven §5 første ledd.
Høyesterett kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsretten har avvist kjæremålet over namsrettens kjennelse om å stille utkastelsen i bero. Utvalget har full kompetanse i kjæremålet over lagmannsrettens avvisningskjennelse.
Namsretten har truffet sin avgjørelse under henvisning til tvangsfullbyrdelsesloven §8 annet og tredje ledd jf §5. Etter §8 tredje jf annet ledd kan retten ved anke over en stadfestelseskjennelse beslutte at fullbyrdelsen skal utsettes, jf også Alten, Tvangsloven med kommentar, 3 utg side 215 note 3. Det følger av §8 annet ledd at en slik beslutning kan treffes av den rett hvis forføyning angripes, altså av namsretten ved anke over en stadfestelseskjennelse. Dette må etter utvalgets oppfatning gjelde også når anken forutsetter oppreisning mot oversittelse av ankefristen.
Videre heter det i §8 annet ledd at på en slik beslutning får reglene i §5 tilsvarende anvendelse. Etter §5 annet ledd kan avgjørelsen ikke angripes ved kjæremål eller anke. Dette må innebære at avgjørelsen heller ikke kan påkjæres på grunnlag av feil i saksbehandlingen eller lovforståelsen.
Lagmannsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 2.000 kroner. Påstandentas til følge.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Cato Aall til Pål Hougen 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker.